Omtale: NOMOS Glashütte – Tetra Petit Four

For noen uker skrev vi om fire søte nyheter fra NOMOS Glashütte her på Horae. Når jeg fikk sjansen til å teste to av disse på armen i en uke, var det derfor lett å si ja takk! Her er mine tanker rundt NOMOS Glashütte Tetra Petit Four.

Da jeg så bildene av de helt nye Tetra Petit Four ble jeg umiddelbart fascinert og positiv. Klokkene var så særegne i form og farge fra det man normalt ser, og med sine “gammeldagse” og duse farger var de helt etter min smak. Jeg elsker slike fargenyanser, på alt fra klær til interiør, så dette kunne kanskje være klokker som passet meg og min stil?

På hånden
Da jeg mottok to klokker for en liten uke på håndleddet var det med litt spenning på om klokkene ga samme gode følelse i levende live som på bildene. Jeg skal innrømme at jeg ble en smule overrasket over størrelsen, da den firkantede kassen var hakket mindre og lavere enn jeg hadde forestilt meg. Klokken var også uvant lett. Med en prislapp på ca. 20 tusen kroner forventer man liksom at klokken skal virke mer solid og “tung”, men jeg har ingen grunn til å hevde at vekten tilsier lav kvalitet i dette tilfellet, for byggekvaliteten virker så absolutt god.

På hånden var klokken(e) svært behagelig. De er som sagt små og lette, så man glemmer fort at de sitter rundt håndleddet om man ikke kaster et blikk ned, men når man gjør det, skinner den polerte urkassen flott i lyset. De to forskjellige fargene jeg fikk prøvd (Pearl – Gammelrosa & Azure – Blå) er ganske forskjellige, hvor den rosa nesten går i ett med hudfargen, mens den blå er mer synlig. Begge har sin appell, og rent personlig syns jeg nok den rosa var den som traff meg best, men den blå har virkelig vokst på meg utover prøveperioden. De er så forskjellige og ulike at det er vanskelig å si hva jeg hadde valgt om én av de måtte plukkes ut. Som med så mange klokker er det spesielt å se hvor mye forskjellige fargevalg endrer utseende på det som i utgangspunktet er to identiske ur.

Skivene er begge helt matte i fargen og om man ser nøye etter, ser man at også at overflaten er ru, nesten bomullsaktig. Tall og alle merkinger for minutter og timer er trykt på og gir ingen følelse av dybde. Den lille sekundviseren og sirkelen rundt er derimot senket ned i skiven, noe jeg syns er pent. NOMOS Glashütte har valgt å ha en rød sekundviser på alle variantene, mens hovedviserne har forskjellig farge. Den grå reimen er standard på alle utgavene og er veldig fin til klokkene etter min smak. Det er en enkel, nesten spinkel spenne på klokken, og sammen med vekten på klokke og reim sitter den godt og nesten umerkelig på håndleddet.

Håndtrukket urverk
Om man snur utgaven(e) som har safirglass på baksiden, ser man mye av grunnen til at disse klokkene koster mer enn man kanskje forventer av bare å titte på fremsiden. Inni sitter nemlig et urverk som ikke har batteri, men som man må trekke ved å bruke kronen på siden. Dette må man i praksis gjøre én gang i døgnet for å sikre seg at klokken fortsetter å vise riktig tid. Jeg må innrømme at jeg helst bare ønsker at klokkene skal vise riktig tid uten å måtte tenke for mye på det, men kjøper man en slik klokke må man regne med å gjøre denne lille jobben. Å trekke klokken er i det minste enkelt og den trekker veldig fint og lett. Om man snur klokken vil man se tannhjulene som beveger seg og trekker opp hovedfjæren mens man vrir på kronen.

Selve urverket er flott å se på gjennom baklokket. Det er ingenting å utsette på jobben som er gjort med polering og “finish”, og man kan se at det er brukt forskjellige teknikker for å få det fine resultatet. Håndverket på disse er virkelig flott. Begge klokkene har et likt urverk på innsiden, men utgaven i blå har lukket baklokk med logoen til NOMOS. Jeg hadde nok valgt den utgaven som jeg syns hadde penest fremside, men for noen er det kanskje ekstra stas å se urverket når man betaler såpass for en klokke.

Avsluttende tanker
For svært mange er dette ganske kostbare klokker, og det er i hovedsak innmaten som gjør prisen så høy som den er. Det er derfor naturlig at man kanskje er litt klokkeinteressert før man går til innkjøp av en Tetra Petit Four. Det at man må trekke urverket for hånd er også noe som peker mot en viss interesse for det tekniske, med mindre man kun vil bære klokken som et rent smykke.

Jeg er egentlig litt delt i synet på disse nyhetene fra NOMOS. Jeg elsker fargevalgene og klokkene bærer herlig og behagelig på armen. Klokkene er egentlig ikke spesielt pyntet, men de fungerer likevel veldig godt til pene(re) klær. Sånn sett blir de en klokke som passer mange ulike anledninger, selv om de kanskje ikke er direkte “pyntet” i seg selv. Mange tenker nok kanskje mer at dette vil være en hverdagsklokke? En klokke til mange ulike anledninger, men den enkle og kanskje litt sarte konstruksjonen (og lave lanntettheten), gjør at man nok ikke ønsker å bruke denne til arbeid som kan medføre fysiske påkjenninger eller vann. Klokken havner derfor kanskje litt mellom to stoler for enkelte, men det vil selvsagt avhenge veldig av hvilken hverdag man tenker å bruke klokken. Har man imidlertid en stil som passer til disse duse og “gammeldagse” fargene, og en hverdag som tillater det, er jeg sikker på at man vil elske disse søte nyhetene, nesten uansett hvilken farge man går for!

Du finner mer informasjon og bilder på de offisielle sidene til NOMOS Glashütte!

Barbro Erdahl

Gjesteskribent og redaksjonens kvinnelige alibi. Har stor interesse for det visuelle og estetiske aspektet med klokker, og bidrar med sine ærlige betraktninger og meninger uavhengig av merkets status eller posisjon.