Omtale: A. Lange & Söhne Lange 1 Moonphase

Få, om noen, klokkeprodusenter høster en like stor unison hyllest fra nær sagt alle klokkeentusiaster som nettopp A. Lange & Söhne. At mange regner de som “second to none” hva angår kvalitet, utsmykking og innovasjon innen mekaniske ur setter ikke forventningene våre lavt foran en omtale. Denne gangen er vi tett på nyeste versjon av Lange 1 Moonphase!

Nå har vi tidligere skrevet flere artikler om klokker fra A. Lange & Söhne, samt vært på besøk på fabrikken i Glashütte og intervjuet sjefen for produkutvikling, så mye kunne vært skrevet om merket, dets historie og identitet, men la oss fokusere fullt og helt på denne nyeste versjonen av Lange 1 Moonphase, som vi tidligere ikke har omtalt her på nettsiden.

Lange 1 Moonphase er en klokke jeg personlig har sett (og prøvd på håndleddet) ved flere anledninger, men da aldri over noen lengre periode. Med et førsteinntrykk om at klokken, med sin 38,5 millimeter urkasse, er i minste laget for mitt håndledd og min smak, er det alltid morsomt å se om oppfatningen endrer seg etterhvert som man får prøvd den ytterligere. Det er ikke sjelden at man trenger litt tid før man kan danne seg et endelig inntrykk av en klokke, men la oss først se raskt på Lange 1 og Lange 1 Moonphase som modell.

Lange 1 / Lange 1 Moonphase
Ordet ikon er mye mulig det mest misbrukte ordet i klokkebransjen, men enkelte klokkemodeller kan med rette omtale seg som nettopp det. Lange 1 er, til tross for sine relativt unge alder, etter min mening en av de. Første utgave av Lange 1 var blant de aller første klokkene som det “gjenopprettede” Lange Uhren GmbH (A. Lange & Söhne) presenterte tilbake i 1994 og som raskt satte merket på det horologiske kartet.

Med sin usentrerte tidsvisning, det forstørrede datovinduet, gangreserveindikator og sekundviser i en egen underskive var det et utradisjonelt og uvant oppsett, som likevel skjuler en meget gjennomtenkt symmetri i form av det gylne snitt. Siden lanseringen har Lange 1 opparbeidet seg en status som en av de moderne ikonene innen “haute horlogerie”, og Lange selv har lansert flere ulike versjoner, herunder månefaseversjonen som vi her omtaler.

Månefase
Jeg har mange ganger omtalt månefase-komplikasjonen som den kanskje minst praktiske, men mest estetisk vakre av de alle. Når man ser på A. Lange & Söhnes tolkninger av månefaser er det lett å forstå hva jeg mener. Den første utgaven av Lange 1 Moonphase ble lansert tilbake i 2002 og selv om det er gjort endringer siden da er disse av det (svært) forsiktige slaget, i det minste visuelt.

Nyeste versjon ble annonsert i desember 2016 og vist frem til almenheten på SIHH i januar året etter. Den absolutt største forskjellen er integreringen av en 24-timersvisning/dag-natt indikator, elegant lagt bak den nevnte månen. Dette er gjort ved at skiven med stjernehimmel er selvstendig roterende og viser en lys blå himmel på dagtid, mens den mørkere stjernehimmelen kommer frem når natten nærmer seg. Skiven med den vekslende himmelen gjør én full rotasjon per 24 timer. Like enkelt som det er genialt og egentlig fascinerende at ikke dette er gjort av flere tidligere.

Personlig elsker jeg den elegante og diskré måten å integrere en slik funksjon på, samtidig som jeg tar meg selv i å nesten savne stjernehimmelen på dagtid, da i stor grad på grunn av de nydelige detaljene på de utallige små lasergraverte stjernene. Månen (faktisk to som avløser hverandre) er på en egen åttetallsformet skive som, naturlig nok fra Lange, roterer med en slående nøyaktighet og med et avvik på kun 1 dag per 122.6 år, så fremt klokken holdes i gang. Andre visuelle forskjeller fra forgjengeren inkluderer en litt smalere bezel og helt små endringer på skrift, tegn og overflatebehandling på skiven.

Detaljer fra Lange 1 Moonphase i roségull med hvit/sølv-skive

Den nyeste utgaven kommer per nå i tre forskjellige utførelser, hhv. med kasse i roségull med hvit skive, i platina med hvit skive, samt utgaven vi her omtaler, hvitt gull med sort skive. Som med så mange andre klokker vil forskjellig bruk av materialer (med tilhørende farger) gi ganske ulike uttrykk på det som i utgangspunktet er en helt lik klokke, så her vil smak og behag spille en avgjørende rolle for hvilken man foretrekker. Mens utgavene i gull er priset ganske likt, må du regne med ganske mange ekstra tusen for utgaven i platina. Denne bærer også litt tyngre på håndleddet pga. den ekstra vekten i metallet.

På hånden
Som nevnt innledningsvis har jeg nok funnet Lange 1-klokkene som litt små på mitt håndledd, noe som også var mitt umiddelbare inntrykk denne gang. At den 38.5 millimeter “store” urkassen, som er produsert i hvitt gull, har en høyde på (hele) 10.2 millimeter gjør at den skiller seg litt ut fra mange “tilsvarende” klokker og bærer på en litt uvant måte. For eksempel kommer storebroren (Grand Lange 1) i en kasse på 41 millimeter, men med en lavere høyde. Når det er sagt gjør vekten av gullet og den generelle “tyngden” at klokken får en herlig tilstedeværelse, samtidig som bærekomforten er upåklagelig. Ettersom dagene gikk var det også som om størrelsen føltes mer og mer riktig og var med på å gi klokken en skikkelig eleganse, samtidig som den føltes stor nok til å være en nesten sporty hverdagsklokke. Trendene i klokkemarkedet virker også å gå mot litt mindre klokker enn det som har vært populært over en periode.

Den medfølgende skinnreimen er av det ganske solide slaget og føles robust, men også stiv de første gangene den brukes. Dette er imidlertid ganske normalt og etter noen dagers bruk er bærekomforten og mykheten i reima betydelig bedre. Denne tilpasser seg ganske raskt ditt håndledd og festes med en enkel spenne, også denne i hvitt gull. Selve skinnreima leveres i forskjellige lengder, så det burde være muligheter for å finne en som passer ditt håndledd ganske perfekt.

Skiven er helt sort, med kontrastgivende striper på tidsvisningens ytterring og sekundviserens underskive. Skrift og markeringer er utført i hvitt, med unntak av visere, timemarkører og rammen rundt datovinduene som er i hvitt gull. Kontrasten mellom disse gir god lesbarhet og selv om klokken er av det mer elegante slaget, har man funnet plass til selvlysende elementer som gjør at man faktisk ser tiden godt også i mørke omgivelser. Skivens øvrige deler som datovindu, gangreserveindikator og sekundviser er elegant plassert til høyre og gir en flott visuell balanse hvor ingenting overlapper eller skjules.

Logoen er plassert øverst, mens man har inkludert noe annen tekst i form av “Made in Germany” og “Doppelfederhaus”. I tillegg har gangreserveindikatoren sin kjente Auf/Ab-markering for å vise hvor mye energi som er igjen. Pilen beveger seg sakte oppover om du trekker opp klokken ved bruk av kronen, som forøvrig føles ørlite liten for oppgaven og kan være litt tung å få tak på. Trekkingen føles likevel helt riktig og solid og det er nesten så et håndtrukket verk gjør at man føler seg mer knyttet til en klokke, nærmest som et gjensidig ritual.

Med det nye urverket får du også umiddelbar skifting av datohjulet/hjulene. Mens de forrige utgavene hadde en mer tradisjonell “glidende” overgang, får man her et lynraskt hopp ved midnatt. Størrelsen på datovinduet gjør at denne blir lettlest og et viktig visuelt element på klokken og man justerer enkelt denne ved bruk av trykknappen som er plassert ca. klokken ti. Om man må justere månefasen gjøres dette på siden av urkassen ved hjelp av en integrert knapp.

Om jeg skal sette fingeren på noe negativt er den begrensede størrelsen på tidsvisningen kanskje et av få ankepunkter. Med sin litt beskjedne størrelse på 38.5 millimeter sier det seg selv at selve tidsvisningen, som igjen er plassert i en langt mindre underskive, blir av det litt mindre slaget. Dette gjør nok at de uten “ungdommelig” syn eller som befinner seg i litt vanskelige omgivelser rent lysmessig, kan oppleve det som litt vanskelig å raskt lese tiden. Det at denne også er plassert til venstre på hovedskiven gjør at man kan oppleve at skjorte-/genserermen skjuler det som kanskje er det viktigste elementet for mange og gjør at man må strekke armen ordentlig ut for å kunne lese av klokkeslettet.

Urverk
Selv om den roterende disken bak månen er den største endringen fra forrige modell har det også skjedd endringer på innsiden. Dette i form av et nytt baseurverk for modellen, L121.3. Det nye urverket er helt nyutviklet sammenlignet med det originale og har blant annet nytt “in-house” balansehjul og raskt datoskifte for å nevne noe. Dette er en forventet og naturlig utvikling som bygger på samme oppdaterte løsninger som også kom i standardmodellen av Lange 1 i 2015. Gangreserven beholdes på 72 timer og hele urverket er produsert av Lange selv.

Urverket, som består av 438 deler, er finisjert på sedvanlige vis fra A. Lange & Söhne. Det betyr håndarbeid på absolutt øverste hylle, selv på de mange delene du dessverre ikke ser på grunn av trekvarts-platen. Her er det “Glashütte ribbing”, perfekt vinklet sliping/polering (anglage), blånerte skruer, juveler i “gold chatons” og håndutført “perlage” for å nevne noe. Her benytter man blant annet “tysk sølv” til alle store broer og plater, som til tross for navnet ikke inneholder sølv, men er en blanding av flere metaller som kobber, sink og tinn. Tilstede er også det som har blitt et varemerke fra produsenten, nemlig den håndgraverte balansekolben som er et lite kunstverk i seg selv. Om man ikke var overbevist over kvaliteten ved bare å se på forsiden vil innsynet til urverket trolig overbevise deg. Fra et rent estetisk perspektiv skulle jeg bare ønske at man hadde åpnet opp enda mer av trekvartsplaten for enda mer innsyn til klokkens hjerte, noe som kanskje er det eneste “tilbakesteget” fra den forrige versjonen.

Avsluttende tanker
La oss ta det først som sist; Lange 1 Moonphase er en helt fantastisk flott klokke. Som så mange andre kreasjoner fra merket har de en helt egen stil som skiller de fra mange andre av konkurrentene, som i dette segmentet i all hovedsak er sveitsiske. Det er liksom noe “tysk presisjon og kvalitet” over utseendet, både skive og urverk, ment på en mest mulig positiv måte. Man må kanskje frem med lupen for å fullt ut forstå og nyte kvaliteten som er gjennomgående i hvert eneste element av både frem- og baksiden.

Med sine perfekte detaljer er dette en klokke som takler de fleste antrekk, enten det er mørk dress eller shorts og T-skjorte. Uansett vil du ta deg i å se på klokken langt oftere enn nødvendig, bare for å nyte dybden og kvaliteten på alle komponenter. Ankepunktene blir egentlig som bagateller å regne, men noen vil nok finne både selve klokken og underskiven med tidsvisning litt liten. Om jeg personlig kunne ønsket meg noe, hadde jeg kanskje økt størrelsen bare 1-1.5 millimeter, som en mellomting mellom Lange 1 og den større Grand Lange 1.

For å gjenta meg selv fra tidligere artikler; Dette er ikke klokker man starter med å kjøpe når klokkeinteressen starter, men heller et ur man sikter seg inn på over tid og kanskje unner seg selv etter mange års sparing og venting. Dette er en klokke som man ikke tenker å selge videre etter noen måneders testing eller for å tjene raske penger. Dette er klokker for entusiaster som vet hva de vil ha, og hvor man til tross for en svært høy pris, får mye og skyhøy kvalitet for pengene.

Mer om Lange 1-kolleksjonen på de offisielle nettsidene til A. Lange & Söhne!

Fakta Modell / Referanse: A. Lange & Söhne Lange 1 Moonphase – Ref: 192.029 Urkasse: 38.5 millimeter (diameter) – 10.2 millimeter (høyde) – 18k hvitt gull – Safirglass (foran/bak) – Vanntett til 50 meter Urverk: Lange Calibre L121.3 – Håndtrukket med “outsize” dato og månefase med 24-timersvisning – 21.600 vph – 438 deler – 47 juveler – 72 timer gangreserve Lenke/reim: Sort alligatorreim – Spenne i 18k hvitt gull Veilende pris: 41.500€ ~ 395.000,- (rødt gull/hvitt gull) – 54.600€ ~ 519.000,- (platina)