Omtale: Omega Seamaster Diver 300M – Steel/Sedna

Den kanskje største (og mest omfattende) nyheten fra Omega på årets Baselworld var fornyelsen av Seamaster Diver 300M-kolleksjonen. Modellen, som fyller 25 år i år, kommer med en rekke oppdateringer på både inn- og utsiden, og vi har tatt en nærmere titt!

Allerede under selve Baselworld fikk jeg muligheten til å se og prøve disse nyhetene helt kort på armen, men det er alltid vanskelig å danne seg et endelig inntrykk med den begrensede tiden tilgjengelig på det som er årets travleste messe. Nå har jeg imidlertid fått sett nærmere på nylanseringen over tid, nærmere bestemt utgaven hvor Omega blander stål og sin egen roségullblanding, “Sedna Gold”.

Seamaster Diver 300M
Den helt nye kolleksjonen erstatter forrige modell fra 2012, som vi har omtalt her på Horae tidligere. Seamaster Diver 300M har lenge vært blant Omegas mest populære kolleksjoner, og med et robust, men likevel ganske elegant utseende, har dette vært en yndet favoritt for mange som ønsket en klokke som passer til nær sagt enhver anledning. Årets nykommere tar opp arven fra tidligere versjoner, men Omega gjør en rekke grep, både visuelt og teknisk, sammenlignet med forgjengerne.

Et oppdatert ytre og indre!
For de med interesse for det tekniske, er den kanskje største endringen på innsiden av urkassen. Her har man nemlig utstyrt klokken med Omegas eget Cal. 8800, som er et meget presist og pålitelig urverk med høy motstandsdyktighet mot blant annet magnetisme og temperatursvingninger. Dette er et selvtrekkende automatisk verk med «Master Chronometer»-sertifisering fra METAS og 55 timers gangreserve. Summen av dette gjør Cal. 8800 til et av de aller beste serieproduserte urverkene på markedet i dag, og safirglass på baksiden av klokken sikrer innsyn. Dette er nytt fra tidligere modeller, og er en fin touch for de som vil se inn i klokkens hjerte. Nå er ikke urverkene fra Omega de som byr på mest visuell nytelse, med en litt lukket og “kjedelig” konstruksjon, men det er ikke annet å forvente på et moderne urverk i denne klassen.

For å finne plass til urverket har Omega økt størrelsen på klokken til 42 millimeter. Det er en beskjeden økning fra utgående modell som var millimeteren mindre. Designmessig beholdes stort sett alle de viktige elementene man kjenner, herunder formen på urkassen, de elegante overgangene fra polerte til børstede flater, en keramisk bezelring og de sverdformede skjeletterte viserne. På selve skiven henter man igjen frem bølgemønsteret som har vært borte noen år, men denne gang lasergravert med et mer stilrent og moderne uttrykk. Datovinduet er flyttet til klokken seks, mens heliumventilen har fått en mer koneformet fasong enn tidligere.

Omega har kalt sin versjon av roségull for “Sedna”, og nettopp roségull har kommet veldig de siste par årene fra en rekke produsenter. Jeg syns selv ofte at klokkene med edle materialer (både roségull og gult gull) kan se litt “flashy” ut når de står i utstillingsmonteret eller ligger i klokkeboksen, men når de kommer på armen blir opplevelsen en helt annen, kanskje spesielt med rosévarianten. Da kommer ofte varmen og gløden frem, som en herlig kontrast mot huden. Her mener jeg personlig at det gule gullet ofte har en tendens til å bli mer “vulgært” og upassende, men det blir igjen en smakssak og vil også variere fra ulike modeller. På mange måter er jo en “dykkerklokke” med innslag av gull i seg selv ganske uhørt, men populariteten blant disse modellene har gjort dette helt vanlig over maaange tiår allerede. Likevel blir varianter med, uansett innslag av gull, en ganske annen variant av klokken enn for eksempel den klassiske stålutgaven med sort eller blå skive. Her må både personlig smak, tenkt bruksområde og kanskje også pengeboken være med på å bestemme hvilken man selv liker best.

På hånden
Også bærekomforten på håndleddet har vært i fokus, for Omega har gjort noen små, men ganske viktige endringer på lenken. Den mest åpenbare endringer er muligheten for mikrojustering direkte i spennen. Dette har lenge vært et savn og gjør det enkelt å finjustere passformen uten bruk av verktøy. En annen mindre synlig, men likevel viktig, endring er også gjort i leddene som er nærmest hornene på urkassen. Disse er nå mer fleksible og bygger mindre utover enn tidligere, og sikrer dermed at også de med mindre håndledd bør finne en behagelig passform. Om man ønsker et enda mer sporty uttrykk, kan man heller velge klokken med original gummireim fra Omega, og denne føles behagelig og lett.

Summen av det hele er at klokken bærer behagelig og fint på armen, til tross for sin litt økte størrelse. En høyde på 13.5 millimeter føles også passende. Jeg har ganske normale håndledd, og tror også at de med relativt små underarmer vil kunne finne en god passform, på grunn av nevnte endringer på lenken. Mikrojustering er svært velkomment og langt viktigere enn man kanskje tror for å finne en perfekt passform. Mange har tidligere kjøpt ny lås til foldespennen, egentlig ment til andre modeller, kun for denne egenskapen.

Lesbarheten er god, både i lyse og mørke omgivelser og klokken beholder alle kvalitetene man forventer å finne i en dykkermodell, til tross for at dette er en litt mer pyntet utgave. Vanntettheten til 300 meter sikrer også at denne kan benyttes både i bassenget og på dykkerturen uten problemer overhodet. Bølgemønsteret på skiven er godt synlig, men likevel finner jeg det ikke spesielt forstyrrende. Jeg var aldri selv noen tilhenger av det originale bølgemønsteret, og sånn sett finner jeg denne utgaven langt penere og mer elegant. Hvorvidt man liker det eller ikke er og blir opp til hver enkelt å bedømme, men det finnes per nå ingen skivevarianter uten.

Avsluttende tanker
Alt i alt vil jeg si at Omega har gjort veldig mye riktig når de valgte å oppdatere denne kolleksjonen. Stort sett alle endringer er åpenbare forbedringer, herunder urverk og lenke. Om den økte kassestørrelsen er negativt eller positivt vil trolig være veldig individuelt, noe som forøvrig gjelder bølgemønsteret på skiven også. Prisen har økt noe fra utgående modeller, men jeg føler at dette kan forsvares, da kanskje spesielt med skiftet av urverk.

Den utgående modellen er blant de klokkene jeg følte ga virkelig mye klokkeglede for pengene, og jeg tror også den nye kolleksjonen vil bli godt mottatt blant entusiastene. Med en startpris rett over 42.000 for stålutgaven er det vanskelig å komme utenom at dette er mye kvalitet for pengene fra et av de virkelig store merkene. Regn med å finne frem enda en god del titusenlapper om du vil ha den pyntede utgaven med innslag av gull.

Hele kolleksjonen finner du på Omegawatches.com!

Jørgen Erdahl

Grunnlegger og redaktør av Horae.no! Lidenskapelig interessert i armbåndsur og håndverket som ligger bak. Mangeårig klokkeentusiast, samler, jurymedlem i Watchstars og tidligere skribent for flere nettsider i kategorien livsstil og reise. Skriver nyheter, omtaler og kommer med sine meninger og innspill, med hovedfokus på det norske klokkemiljøet.