Når man har interesse for og samler på klokker som kan karakteriseres som “vintage”, kan det ofte være langt vanskeligere å finne komplette eksemplarer med all dokumentasjon intakt. En historie om et dokument, men ingen klokke, dukket opp på sosiale medier for en liten stund siden, og vi tok kontakt med Svein Moen for å høre litt mer om den morsomme gjenforeningen!
Svein Moen med sin Rolex Sea-Dweller ref.1665
Det var på Rolexforum Norge på Facebook at vi plukket opp historien om Moens leting etter en helt spesiell Sea-Dweller “Great White”. Et dokument Moen fikk med en annen handel viste seg å være feil til den aktuelle klokken, og dermed startet “jakten” på dokumentets riktige følgesvenn. Vi tok kontakt med Moen for å høre litt mer!
H: Historien startet på sosiale medier i mai, men fortell litt om bakgrunnen for det hele!
SM: Jeg har alltid hatt veldig sansen for Rolex-klokker, og kjøpte min første for 12 år siden. Det var en 16613 Submariner “twotone” fra 1991, og den har jeg hatt siden. I mellomtiden har jeg vært innom litt forskjellige sportsmodeller, men siden dette er forholdsvis kostbare saker, har det gjerne vært slik at jeg har solgt en klokke for å finansiere den neste, så utvalget i samlingen begrenser seg naturlig nok litt.
Akkurat denne historien startet imidlertid med at jeg hadde lyst på en eldre 70-talls Rolex Sea-Dweller, og jeg fant en til salgs på Finn.no i april. Dette var en 1979-modell ref. 1665 med MK3-skive. Det fine med denne klokken var at den hadde sertifikat fra Urmaker Bjerke, matchende tidsriktig boks, samt at det fulgte med en 9315-lenke fra 1977. Klokken var forøvrig fint patinert og så også “ryddig” ut ellers.
Selger og jeg ble enige om salgssum og møttes for å gjennomføre handelen. Ved overlevering tok vi, som man bør, av lenken og til min (og selgers) store skuffelse var det ikke match på serienummeret og sertifikatet. Klokken vi satt med var en 1978-modell, og ikke en 1979-modell som oppført i sertifikatet fra Rolex. Men klokken var fin, og salgsprisen ble naturligvis redusert da klokken ikke var så komplett som vi trodde. Så jeg slo til likevel, og tenkte at det kunne være artig å forsøke å spore opp den andre klokken som sertifikatet tilhørte. For meg kunne jo dette være en morsom, men kanskje litt urealistisk “grail” jeg kunne lete etter fremover, slik at jeg kunne gjøre en gammel klokke “komplett” igjen. Jeg så nok for meg at dette i beste fall kunne ta flere år.
H: Så, i mai, postet du en “etterlysning” etter klokken som hørte til sertifikatet på sosiale medier?
SM: Jeg tenkte at jeg kunne forsøke med en etterlysning på forskjellige grupper på Facebook, og la ut en post hvor jeg forklarte at jeg satt med sertifikatet på en klokke som jeg gjerne kunne tenke meg å få tak i. Det var noen eiere av Sea-Dwellere som meldte seg, men ingen av klokkene matchet den jeg var på jakt etter, så det kom ikke noe mer ut av dette. Jeg fikk også tips om å kontakte Bjerke, noe jeg også gjorde.
Sendte en e-post hvor jeg beskrev problemet, og fikk et hyggelig svar tilbake om å ta med klokken til butikken. Kunne vel egentlig spart meg turen, for som jeg allerede visste, var det ikke risset inn noe NUF-nummer på undersiden av hornet på klokken jeg kom med. Urmaker Bjerke hadde visst ikke noe register på serienumre i det hele tatt fra denne perioden, kun en oversikt over nettopp NUF-nummer som de selv har risset inn på klokker som er solgt der. Håpet mitt var at de kanskje kunne sjekke om butikken kunne byttet om to klokker ved det opprinnelige salget. På disse gamle klokkene står jo serienummeret skjult under lenken, og i og med at sertifikatet var datert 19.12.79 kunne jo det tenkes at to klokker kunne byttet eske og dokument i en hektisk julehandel. Men igjen, kanskje litt vel optimistisk på en førti år gammel klokke.
H: Men nå i oktober dukket plutselig klokken med riktig serienummer opp på Finn?
SM: Ja! Jeg har autosøk på Rolex på Finn.no og ser daglig gjennom om det er noe artig til salgs. Jeg stopper naturligvis opp litt ekstra hver gang en eldre Rolex Sea-Dweller dukker opp. Og nå mandag 08.10.18, dukket det opp noe som virket lovende. Jeg ble nysgjerrig og begynte å bla gjennom bildene som selger hadde lagt ved i annonsen. På et av bildene hadde faktisk selger lagt ut bilde av serienummeret, og det var et velkjent nummer, nettopp det jeg lette etter!
Tok selvsagt kontakt med selger, og vi ble enige om pris og avtalte et møte noen få dager senere. Etter å ha inspisert klokken fort, og sjekket serienummeret nøye, ble vi enige om handel. Jeg dro da også frem sertifikatet og selger syntes dette var riktig morsomt, og gledet seg med meg!
H: Så da har du fått gjenforent en klokke og sertifikatet som trolig har vært adskilt siden 1979? En aldri så liten reunion etter 39 år? Hva er planen videre?
SM: Ja, dette føltes jo veldig meningsfullt og gøy, og det er jo nettopp slike øyeblikk som kan være mye av gleden ved å samle på ting! Samtidig gikk jo dette mye fortere enn jeg hadde hatt forhåpninger om, men det er jo lov å ha flaks?! Det var en i kommentarfeltet som mente at jeg hadde god “flow” om dagen og burde levere inn en lottokupong, så det har jeg også gjort.
Historien er jo såpass morsom at min umiddelbare tanke er at dette er en “keeper” i samlingen, men samtidig er jo nå verdien økt, så vi får se om det kommer noe annet rekende på en fjøl som man har lyst på. Nettopp jakten er jo mye av det som gjør det gøy å samle, og akkurat denne er jo nå avsluttet. Nå mangler det bare å sette på en tidsriktig “Fat Font”-bezel på klokken, for den som står på er nok litt for ny. Det står en slik på 1978-modellen (som jeg nå ikke har papirer på), så den bør vel kanskje flyttes over?! Eller kanskje flaksen fortsetter, og jeg klarer å finne sertifikatet til 1978-klokken? Får med det rette en oppfordring til alle samlere om å sjekke skuffer og skap for et klokkeløst 1665-sertifikat med serienummer 520942! Planen fremover er også å få tak i en fin Rolex “birthyear” fra 1975, helst så komplett som mulig, så jakten på klokker fortsetter.
Vi gratulerer med funnet og takker for at Moen ønsket å dele historien med oss og våre lesere!
Alle bildene i artikkelen er copyright Svein Moen og gjengitt med tillatelse!
Grunnlegger og redaktør av Horae.no! Lidenskapelig interessert i armbåndsur og håndverket som ligger bak. Mangeårig klokkeentusiast, samler, jurymedlem i Watchstars og tidligere skribent for flere nettsider i kategorien livsstil og reise. Skriver nyheter, omtaler og kommer med sine meninger og innspill, med hovedfokus på det norske klokkemiljøet.
