For en stund tilbake dukket det opp en litt spesiell klokkerem på sosiale medier med det klingende navnet «Froskemann». Ved første øyekast en ganske normal NATO-rem, men som likevel skilte seg ut med sin helt spesielle festemåte og konstruksjon. Vi har tatt en nærmere titt!
Bakgrunn
Froskemann er et prosjekt som ble dratt i gang av selvutnevnt klokkenerd Håkon Reine, som også har drevet nettstedet klokkereimer.no det siste halvannet året. Vi ble kontaktet av Reine, og det er helt tydelig en engasjert herre som står bak prosjektet.
– Froskemann er inspirert av et snart 100 år gammelt design som jeg kom over i en gammel reklame for en militær rem fra Simplex, forklarer Reine. – Jeg vært litt plaget av de tradisjonelle NATO-reimene. Selv om jeg elsker dem, lar jeg meg irritere over to lag med reim under klokken, hull som flerres opp over tid og alle stålhempene som er i veien. I tillegg liker jeg ikke all den ekstra reimen man gjerne må brette under stålhempen når man har tatt på klokka. Summen av dette førte til at jeg ønsket å utvikle nettopp Froskemann, som skulle adressere disse tingene.
– Jeg bestemte meg for å få tegnet og produsert egne stålspenner og bestilte selve nylonstoffet fra utlandet. Dette tilpasser jeg personlig i Norge, og jeg monterer alt til det ferdige sluttproduktet. Kraftig tråd brukes for å sikre at remmene skal tåle røff bruk og per nå er det tre forskjellige farger som er tilgjengelig, forklarer Reine.
På hånden
Om man tar en titt på Froskemann vil man raskt se at remmen har et litt annet design enn de mer tradisjonelle nylonremmene, gjerne kalt NATO-remmer. Her finnes det kun én stålhempe, som er festet rundt nylonstoffet permanent, men som tillater at man strammer eller slakker ut. En helt egen type festespenne, med lasergravert «logo», som sitter ytterst på remmen er likevel det man først legger merke til og som skiller denne mest fra vanlige varianter. Denne tres inn fra siden og låser ved hjelp av små tenner og en lett bøy mellom de to hoveddelene.
Forskjellene er, som Reine selv også påpekte, i utgangspunktet flere. Remmen tillater at man kan stramme eller slakke ut akkurat så mye man selv ønsker, helt uten å ta hensyn til hull eller bruken av en standard C-spenne. Man unngår samtidig mer enn ett lag med nylon på undersiden av klokken og det blir ingen overflødig ende som må stikkes tilbake.
Inspirasjonskilden & ulike fargevarianter i 20 mm
Ettersom stålhempen og spennen sitter fast, trer man hånden gjennom remmen, og denne kan ikke åpnes opp fullstendig. Samtidig som det fungerer som en sikkerhet mot å miste klokken, kan det oppleves som litt vanskelig for de med de største hendene, og en slik «fast størrelse» gir noen utfordringer for de som ikke passer «normalstørrelsen». Dette er imidlertid noe Reine selv forklarer at det jobbes med, og trolig vil det tilbys ulike størrelser i tiden fremover. Fordelen med å ha nylonmateriale også på undersiden av klokken, og ikke bare på sidene som vist på Simplex-reklamen, er sikkerheten mot å miste armbåndsuret dersom den ene baretten skulle svikte. Dette er et kjent konsept fra nettopp NATO-remmen, og i utgangspunktet en bra ting å beholde med den ekstra sikkerheten det gir under tøff bruk.
Selve nylonmaterialet i Froskemann oppleves som ganske behagelig. Det er vevd ganske fint, noe som gir en økt komfort kontra mange grovere varianter, men likevel med en del struktur. Det er for eksempel langt grovere enn det man finner i versjonene til Omega, og blir derfor mer «toolwatch»-orientert. Nylonstoffet er nok ikke førstevalget for alle ved bruk i vann, men remmen bør tåle mye bruk også i vann uten problemer.
Både stoffet, monteringen, stålhempen og spennen virker solide og har taklet de fleste utfordringer jeg har satt de på over en periode på litt over en uke. Dette inkluderer ganske brutal behandling hvor jeg har forsøkt å se om elementer kan ryke eller ødelegges om man utsetter remmen for ekstraordinære og det jeg vil kalle «unormalt høye» belastninger.
Ettersom selve spennen i praksis er to-delt og kun festet på den ene siden, er det imidlertid naturlig at dette kan være et svakt punkt. Ved normal bruk virker dette å være helt uproblematisk, men når jeg utsatte den for meget høy belastning (sterkt trekk i begge retninger), bøydes spennen ut av sin opprinnelige posisjon. Jeg måtte likevel bruke såpass mye makt at jeg vil hevde at dette kun vil kunne oppstå i et litt ekstraordinært tilfelle, om du f.eks. hekter klokken fast i noe og får mye vekt eller energi direkte i reimen. Her vil nok en klassisk spenne av en viss kvalitet tåle mer før den gir etter. Den nevnte fordelen med at remmen er formet som en løkke vil imidlertid kunne gjøre at du merker at klokken løsner, før den rekker å falle av.
De øvrige delene, herunder sømmer har jeg ikke klart å bøye eller provosere frem endringer på, selv under sterk belastning. Spennen har forøvrig en lett «knekk» mellom de to delene, som gjør det enklere å feste den mot nylonet, samtidig som det gjør at den låser av. Enkelte vil nok kunne oppleve at dette merkes mot håndleddet på en ubehagelig måte, men for meg var det nok å justere remmen slik at denne ikke havnet direkte på beinet/knokkelen, men heller på en mer kjøttfull del av hånden. Med litt justering fant jeg remmen svært behagelig og klokken bar lett på hånden. Jeg brukte en Rolex Submariner som «testklokke» og denne har såpass lite plass mellom barettene og urkassen at remmen låses ganske fast, noe som er en fordel om man har justert slik at spennen havner på tilnærmet samme plass hver gang.
At man kan justere remmen helt uten hensyn til forhåndsdefinerte hull, muliggjør en ganske nøyaktig mikrojustering. Dette fungerer bra, og jeg opplever også at man raskt finner tilbake til riktig justering når man tar den av og på. Jeg mistenker at nylonstoffet kan få litt flisete utseende av tennene på spennen om den brukes over tid, men det avhenger også en del av hvordan brukeren behandler festingen av spennen. Jeg tror imidlertid ikke dette nødvendigvis gir noen større slitasje enn man gjerne opplever i området rundt en standard spenne på vanlige NATO-remmer. Når spennen først er festet, må det ganske mye kraft til for å dra den løsere, og under normal bruk opplevde jeg aldri at den flyttet seg eller ble slakkere over tid.
Avsluttende tanker
Froskemann er en spennende ny/gammel måte å bære klokker med nylonreim på. Man beholder svært mange av sikkerhetsmomentene og fordelene man finner med en NATO-rem, samtidig som man får en del nye muligheter og alt i alt et litt annet design med færre stålhemper og mindre overflødig stoff. Spesielt at man unngår dobbelt lag på undersiden av klokken er en fordel for de klokkene som bærer nok i høyden allerede. Remmene oppleves behagelig, velkonstruert og sikker, men enkelte vil kanskje finne at spennen kan gnage litt mot huden? Froskemann virker solid konstruert, med spennen som det kanskje svakeste punktet ved en ekstraordinær belastning.
Reine selv påpeker at Froskemann fortsatt er under utvikling og at det jobbes med å finne best mulig løsninger, herunder tilpassing til andre størrelser enn 20 millimeters bredde. Med flere forskjellige lengder, størrelser og trolig også fargevarianter, tror jeg Froskemann har gode muligheter for å bli godt tatt i mot blant de som ønsker de egenskapene denne remmen gir, sammenlignet med øvrige alternativer på markedet. Utsalgsprisen er i skrivende stund satt til 349,- og er en helt OK pris etter min mening. Alt i alt er dette utvilsomt et spennende produkt!
Mer informasjon på Froskemann.com!
Froskemann.com / Klokkereimer.no har stilt remmer til disposisjon for omtalen. Alle meninger og uttalelser er forfatterens egne og på ingen måte påvirket av produsenten.
Grunnlegger og redaktør av Horae.no! Lidenskapelig interessert i armbåndsur og håndverket som ligger bak. Mangeårig klokkeentusiast, samler, jurymedlem i Watchstars og tidligere skribent for flere nettsider i kategorien livsstil og reise. Skriver nyheter, omtaler og kommer med sine meninger og innspill, med hovedfokus på det norske klokkemiljøet.
