Umiskjennelig og særegen, og noe mange kanskje elsker eller hater. En teknisk løsning, som har blitt et like viktig designelement, som et praktisk hjelpemiddel. Vi snakker om cyclopsen eller «forstørrelsesdråpen». Denne lille glassvorten som har blitt et av de mest kjente «varemerkene» hos verdens største produsent av high-end klokker, nemlig Rolex.
Rolex Cyclops – Copyright Rolex
Cyclopsen er altså den forstørrelseslinsen eller «dråpen» som sitter direkte over datovinduet på nærmest samtlige modeller fra Rolex som har datovisning. Dette forstørrelsesglasset gjør datoen 2.5x større enn den normalt ville vært, ment for nettopp å bedre lesbarheten. Og selv om den dråpeformede linsen ble introdusert som et hjelpemiddel, har dens umiskjennelige form gjort at den har blitt et helt egent designelement som har blitt synonymt med Rolex.
Om man er litt over gjennomsnittet interessert i klokker, vil denne «dråpen» være noe du legger merke til raskt om du ser en klokke på noens håndledd. Og har klokken cyclops er det nærmest en garanti for at klokken er en Rolex. Riktignok har tidligere «lillebror» Tudor lånt både denne og andre patenter tidligere. Også Seiko og Cartier hatt sine varianter av forstørrelse over datoen, men ingen av de er spesielt utbredt eller vanlig å se. Det finnes også mindre urmerker og en del «bakgårdsmerker» som har kopiert denne, men blant de seriøse merkene er dette et element som først og fremst er og blir Rolex.
Historie
Navnet «cyclops» stammer imidlertid fra gresk mytologi og betegnet en type kjemper som kun hadde et øye, noe som forklarer bruken for det enslige forstørrelsesvinduet. Rolex-cyclopsens historie strekker seg imidlertid tilbake til 1953, da den ble patentert og senere introdusert på selskapets «Datejust»-modeller. Historien sier at det var Hans Wildorfs egen kone som klagde over at datoen på klokkene var vanskelig å se pga. dens relativt lille størrelse, men om det er hele sannheten bak oppfinnelsen vites ikke. Wildorf, som var grunnleggeren av Rolex, patenterte uansett en løsning på problemet, nemlig den aktuelle cyclopsen eller «forstørrelsesperlen». På Baselworld-messen i 1954 ble den første produksjonsmodellen med cyclops vist frem, og siden den gang har den vært vital i Rolex’ design. Wildorf, og også Rolex’, var (og er) opptatte av å lage klokker som var solide og funksjonelle, og en lettere datovisning passet rett inn i deres grunntanker om å skape en bedre klokke.
Siden introduksjonen på midten av 50-tallet har forstørrelsesperlen blitt et fast innslag på nærmest alle modeller med dato. Når man utvidet datokomplikasjonen til modeller som Submariner, GMT Master, Explorer og Day-Date fulgte cyclopsen med. På eldre utgaver med plexiglass, var cyclopsen en del av det støpte glasset, mens på nyere utgaver (fra 1970-tallet og fremover) med safirglass er cyclopsen faktisk limt på i etterkant. Dagens variant har i tillegg et «antirefleksjonsbelegg» på linsen, noe som gjør at datoen er klarere og enda mer lettlest enn hva den var på eldre modeller.
Modeller uten cyclops
Rolex leverer en rekke klokker som ikke har visning av dato i det hele tatt. Noen få varianter viser også dato på en annen måte enn ved bruk av det tradisjonelle datohjulet, men blant klokkene i kolleksjonen med dato var det nesten uten unntak også cyclops. Rolex Sea-Dweller var lenge den eneste serien klokker (med tradisjonell datovisning) som ble levert uten cyclopsen på glasset. Alle utgaver i Sea-Dweller-serien har vært uten dette, trolig kun pga. begrensninger rent teknisk for hvordan man skulle klare å få dette til å bli korrekt med det tykkere glasset på disse klokkene. Andre problemer har vært det buede glasset på Sea-Dweller Deepsea, samt at klokkene har en dybderating som gjør at elementer som cyclopsen ikke ville tåle påkjenningene. Her må man huske at klokkene i denne serien virkelig må kategoriseres som «toolwatches» og sjelden (les: aldri) er noe den vanlige mann i gata vil ha behov for hva angår dykkekapasitet. Det stanser imidlertid ikke Rolex fra å være tro mot at alle elementer ved klokkene skal tåle dybden de er sertifisert for.
Da Rolex lanserte sitt nyeste tilskudd i Sea-Dweller-familien, Sea-Dweller 50th Anniversary, var imidlertid cyclopsen på plass, til glede for noen og irritasjon for mange. Rolex selv forklarte enkelt og greit at man nå hadde funnet en teknisk løsning som fungerte tilfredsstillende, og at cyclopsen da selvsagt skulle være med, enten de med hjerte for de gamle modellene liker det eller ei. Rolex’ egen forklaring er at man alltid har ønsket å ha dette med, men ikke har vært i stand til å gjøre det. Ettersom Sea-Dweller 4000 forsvant fra kolleksjonen samtidig som den nye modellen ble lansert, gjør det at det pr. nå kun er Deepsea-utgaven som har datovisning på tradisjonelt vis uten forstørrelseslinsen, i hele Rolex-kolleksjonen.
Elsk eller hat?
Selv om jeg innledningsvis skrev at man gjerne har et elsk eller hat-forhold til cyclopsen, er det ikke nødvendigvis helt riktig. Personlig er jeg litt delt i mine meninger, men etter og først ha rynket kraftig på nesen har jeg kommet til et punkt hvor jeg verdsetter dens egenskaper og særegne Rolex DNA, samtidig som innrømmer at jeg av og til irriterer meg over en litt dårligere symmetri på klokken.
For mange er dato en av de viktigste egenskapene/komplikasjonene på et armbåndsur. I manges hverdag er dato noe man kontinuerlig sjekker, enten det er for å planlegge arbeidsdagen, skrive under papirer eller for å få huske viktige merkedager. Rolex’ patent med cyclops gjør at datoen blir lettlest, selv om man blir eldre og synet dårlige. Dette er gode egenskaper som gjør en del av klokkene til mulige livslange kompanjonger. På den negative siden må det fremheves at man gjerne må se datovinduet ganske rett på for å kunne lese datoen enkelt, samtidig som det å lese av viserne mens de er under cyclopsen kan være en liten utfordring. Dråpen skaper også en liten asymmetri på skiven, som både jeg og andre av og til skulle vært foruten.
Uansett har jeg «lært» meg å like denne lille «vanndråpen» som ligger på glasset. Den er en del av det som definerer Rolex og deres særegne design. Den hører på mange måter hjemme der. Den er ikonisk Rolex. Og jeg er ganske sikker på at jeg vil verdsette den ettersom synet svikter.
Grunnlegger og redaktør av Horae.no! Lidenskapelig interessert i armbåndsur og håndverket som ligger bak. Mangeårig klokkeentusiast, samler, jurymedlem i Watchstars og tidligere skribent for flere nettsider i kategorien livsstil og reise. Skriver nyheter, omtaler og kommer med sine meninger og innspill, med hovedfokus på det norske klokkemiljøet.
