En av de absolutt mest diskuterte og gjentakende problemstillingene på nær sagt alle klokkefora er det norske regelverket om merverdiavgift på klokker som (opprinnelig) er kjøpt i utlandet. Meningene og diskusjonene virker å være uendelige, og i denne artikkelen forsøker vi å se objektivt på hva som er gjeldene regler, men også på mulig problemstillinger som ikke er direkte omhandlet i loven.
Du har garantert sett det. Klokkeannonser hvor papirer og dokumentasjon mangler eller annonser hvor klokkens garantikort er stemplet av utenlandsk forhandler. I kommentarfeltet hagler meningene og spørsmålene om dokumentasjon på betalt merverdiavgift, viktigheten eller uviktigheten av dette og den evige diskusjonen om hva som er eventuelle problemer eller konsekvenser på manglene.
Handel i/fra utlandet – Regelverk
Reglene om merverdiavgift og hvilke varer som omfattes er beskrevet i flere regelverk, herunder tolloven og tollforskriften. Ettersom denne artikkelen fokuserer på klokker av høy kvalitet og verdi, tar vi utgangspunkt i at den ligger over fritaksgrensen på 6000 norske kroner og at man derfor skal betale en merverdiavgift ved innførsel på 25% (jf. tollforskriften § 5-1-1) av varens verdi. Dette gjelder uansett om varen bestilles via posten eller om du selv innfører den etter utenlandsreise. Det er vel verdt å merke seg at dette gjelder både nye eller brukte klokker som er handlet enten privat, hos forhandler eller ervervet på annen måte.
Varens verdi bestemmes ut fra «detaljpris i innkjøpslandet» eller fastsettes av tollmyndighetene om denne er ukjent eller til å tvile på, jfr. tollforskriften § 5-1-6. Enkelt sagt kan man altså legge til grunn at den prisen du har betalt i utlandet er den summen du skal betale merverdiavgift av.
Eksempel: Du finner en meget flott klokke hos en forhandler i USA. Du betaler 50.000 norske kroner for klokken. Ved ankomst Norge beregnes det 25% merverdiavgift og du må betale 12.500 til statskassen, som gir en totalpris på 62.500 for klokken. Dette gjøres ved å gå på rødt ved ankomst Norge.
Vi tillater oss å minne om at det er straffbart å unndra seg betaling av merverdiavgift. Brudd på bestemmelsen kan medføre bøter, inndragelse og i ytterste konsekvens fengselsstraff.
Husk også at transaksjoner i utlandet av en viss størrelse vil rapporteres direkte til «Valutaregisteret». Du kan bli bedt om å redegjøre for transaksjoner ved eller etter ankomst til Norge.
Taxfreehandel i utlandet
I mange land vil det være mulig å få tilbakebetalt hele eller deler av den lokale merverdiavgiften på varen du kjøper. Ettersom Norge ikke er medlem av EU vil dette være aktuelt også på handler i andre europeiske land. Imidlertid er det få land som har like høye avgifter som Norge, så om prisen er relativt lik ute og hjemme, vil det sjelden og aldri lønne seg å handle utenfor landegrensene. Taxfreehandel krever også at den aktuelle butikken tilbyr ordningen og at du får all korrekt dokumentasjon på utførsel fra det aktuelle landet. Vær også oppmerksom på at det kan være flere måter å få tilbakebetalt avgiftene på, og at «taxfreeselskaper» kan kreve gebyrer og/eller ta en del av summen, som du kan slippe ved å gjøre jobben selv.
Med andre ord kan det være mange tusener å spare på å kontrollere om ordningen tilbys om du finner drømmeklokken i utlandet og ønsker å ta den med hjem.
Dokumentasjon på betalt merverdiavgift
Når du presenterer klokken din på rød sone, eller får den fortollet av Posten eller annet fraktselskap, får du et dokument som viser informasjon om innbetalt merverdiavgift. Imidlertid er disse ofte både mangelfulle og svært lite detaljerte, noe som ytterligere gjør temaet vanskelig. På skjemaet kan fort beskrivelsen kun være «Klokke» og et oppgitt beløp, uten noen form for modell, serienummer eller annet. Det kan med andre ord være greit å ta vare på så mye dokumentasjon som mulig, herunder kvittering fra kjøpet i utlandet, slik at man kan se at verdier og datoer stemmer med det som blir presentert. Om mulig bør du også be tollkontoret å føre opp så mye informasjon om klokken som mulig, slik at det ikke oppstår tvil.
Bruktkjøp i Norge & Forsikring
Mange ganger finner man klokker til salgs i Norge som opprinnelig er kjøpt i utlandet og hvor dokumentasjon på innbetalt merverdiavgift ikke foreligger. Det kan også være tilfeller hvor man ikke har dokumentasjon på klokkens opprinnelse. Mange klokker kan være av gammel årgang hvor dokumenter og tilbehør er borte for lengst, mens andre kan få en klokke som en arv eller gave.
I mange tilfeller vil det trolig kunne bli en juridisk diskusjon hvorvidt man vet at man kjøper en klokke som er smuglet inn, kan være tyvegods eller om man handlet i god tro. Her vil i mange tilfeller klokkens alder og stand være et moment som tas med i betraktningen. Det samme vil en rekke vilkår rundt selger, pris og salgsprosess iht. heleribestemmelsene i straffeloven. Kjøper du en helt ny klokke som er ubrukt og har garantidokumenter fra en utenlandsk forhandler, stilles det nok normalt et kanskje sterkere krav til at man undersøker rundt dette enn om klokken er brukt i flere år av tidligere eier.
- Om selger hevder av merverdiavgift er betalt må dokumentasjon på dette fremlegges. Vær nøye på hvilken dokumentasjon som legges frem og at denne er korrekt iht. klokken.
- Skriv alltid kjøpekontrakt som inneholder relevant informasjon og som dokumenterer ditt kjøp av tidligere eier.
- Ta vare på utskrift/kvittering fra pengeoverførsel til selger, slik at det kan fremlegges og bevises at klokken er kjøpt i Norge.
- Bruk overføring til bankkonto og ikke kontant betaling.
Forsikring
Et problem som stadig dukker opp, og som bekymrer mange, er hvordan manglende dokumentasjon på merverdiavgift vil spille inn på forsikringsutbetaling ved tap eller skade.
Svært mange forsikringsselskaper har også tatt med følgende (eller tilsvarende):
– Forsikringen omfatter ikke: Gjenstander som er kjøpt eller mottatt som gave utenfor Norge og som ikke er deklarert ved innførsel i henhold til gjeldende regelverk. Se Tolloven / Merverdiavgiftsloven med forskrifter.
– Ved krav skal på objekter kjøpt i utlandet kunne dokumenteres betalt mva.
Dette er ganske nytt, og man ser en klar endring de senere årene på at forsikringsselskapene har et helt annet fokus på dette enn før. Om man sammenligner vilkårene for verdigjenstandforsikring i mitt aktuelle selskap, er dette noe som ikke var omhandlet i 2014, men som er tatt med siden 2017.
Forsikringsselskapene virker også å være langt mer obs på hvem som har skrevet en verdivurdering eller takst på klokken, og for dyre eksemplarer kan det nok bli et større krav til at det utføres av godkjent takstmann. Fokuset på nettopp dokumentasjon, herunder betalt merverdiavgift, er også noe som tas med i de nyeste retningslinjene til nettopp takstmenn tilknyttet fagurmakerne i Norge. Nettopp det faktum at klokker er små, dyre og lettomsettelige varer, gjør sitt til at forsikringsselskapene tar flere grep for å sikre seg mot svindel.
Imidlertid er det nesten like mange spørsmål som svar knyttet til et slikt vilkår. Som vi nevnte under tidligere vil en rekke momenter være aktuelle. Om du kjøper klokken i Norge, men forrige eier har kjøpt den i utlandet? Hvilket krav til dokumentasjon må du ha på en eldre klokke kontra en ny? Hva med arv eller annet hvor dokumentasjon er borte?
De svarene vi har fått fra forsikringsselskapene er generelle, ettersom ingen saker er helt lik. Her gjengis svarene som var mest utdypende fra ett av selskapene:
Når det gjelder klokker (eller andre verdigjenstander) kan vi kun dekke ting som er lovlig innført til landet. Dette vil si at vi må ved f.eks en klokke som er innført i landet gjelder tollreglene. Er klokken verdt mer enn kr. 6 000,-, må man kunne legge frem at den er fortollet inn. Kan man ikke legge frem dette vil dette være en ulovlig interesse og forsikringen kan ikke dekke dette.
Skulle du ha kjøpt en klokke av en tredjemann må man også få papirer klokken. Dette har med at klokken kan være tyvgods eller ført inn ulovlig i landet. Forsikringen har ikke lov til å dekke noe som kan være ulovlig og dette gjelder alle forsikringsselskaper.
Unntaket her er hvis man har arvet en klokke, som man ikke vet hvor kommer fra. Da må man få klokken taksert og informere om dette når man tegner verdigjenstandsforsikringen. Samme gjelder dersom man har en klokke fra utlandet, som kom inn i landet for over 10 år siden og ikke vet hvordan den ble ført inn. Fortollingspapirer har tollvesenet i 10 år.
For å oppsummere kan vi konkludere med at det vil være en rekke faktorer som kan ha innvirkning på et eventuelt skadeoppgjør. Det anbefales at du på alle måter har mest mulig dokumentasjon som viser at du har kjøpt klokken på en legal måte og i «god tro» at den verken er tyvegods eller ulovlig innført i riket. At selskapene er opptatte av dette er nok forståelig, ettersom man enkelt kunne forfalsket en kjøpekontrakt for å selv slippe å svare for importen.
Samtidig må man være bevisst på at forsikringsselskapene gjerne vil forsøke å vinne frem med sine tolkninger av regler, uten at dette trenger å være riktig i en tvistesak. Det er ikke slik at du som handler brukt i Norge er underlagt samme juridiske krav til å betale merverdiavgift som den som faktisk tar gjenstanden inn i Norge, og det skal mye til at du skal holdes ansvarlig for at en vare er smuglet inn av en annen, med mindre det er avtalt og gjort i vinnings hensikt. Her må man selvsagt også skille det straffbare i tolloven og vilkårene i avtalen mellom deg og forsikringsselskapet. Vi ser også fra tid til annen eksempler på at selskapene lar deg forsikre klokken, men er langt vanskeligere når du faktisk skal ha erstatning utbetalt. Da har vi flere eksempler på at de krever ytterligere dokumentasjon eller informasjon enn du har gitt tidligere. Takst/verdivurdering sendes også i enkelte tilfeller til tredjepart om selskapet mistenker at den kan være uriktig eller for høy.
Blir man nektet skadeoppgjør bør man vurdere å få bistand fra kyndig advokat eller lignende for å se om selskapet tolker regelverket til sin fordel for å slippe unna å utbetale forsikringssummen.
Service
Fra tid til annen rapporteres det om at eiere av klokker opplever problemer med å få autoriserte forhandlere til å ta service på klokker uten dokumentasjon. Dette er ikke noe utbredt problem og vil i mange tilfeller være et mer aktuelt tema på klokker som er kjøpt på «gråmarkedet» og dermed ikke har gyldige garantidokumenter. Men også nyere klokker uten riktig dokumentasjon hører man fra tid til annen om at forhandlere ikke ønsker å gjennomføre service på.
Jeg oppfatter imidlertid ikke dette som en vanlig problemstilling, men det er nok en faktor man må tenke litt på om man kjøper klokker med mangelfull historikk og dokumentasjon.
Meninger..
Selv om vi i denne artikkelen har forsøkt å fokusere nesten utelukkende på fakta og udiskutable regler i den norske lovgivningen, tillater vi oss å komme med noen meninger helt på slutten.
Det er ingen tvil om at det norske regelverket er særdeles strengt når det gjelder innførsel av varer. Et krav på 25% merverdiavgift utgjør en solid ekstraavgift på eventuelle gode handler du har gjort i utlandet og er ganske unikt i verdenssammenheng. En diskusjon rundt ordningen som helhet krever helt egne artikler, men mange kan nok si seg enig i at ordningen beskytter norske varer og er viktig for å regulere handel fra utlandet. Samtidig gjør regelverket det både vanskelig og i mange tilfeller uklart og vanskelig å tyde hva som er juridisk korrekt. Her har også tredjeparter som forsikringsselskaper egne meninger, mens lovverket kanskje har en annen tolkning.
Det som imidlertid er et stort «problem» for de av oss som samler på klokker er at ordningen også omhandler gjenstander som er umulig å kjøpe hos norske forhandlere og/eller klokker som er gått ut av produksjon for mange år siden. Mange vil nok ha stor forståelse for at nye produkter er omfattet av ordningen, men at kjøp av en 20 år gammel brukt klokke skal behandles på samme måte, er nok vanskeligere å svelge for mange. Dette innskrenker og fordyrer alt kjøp av klokker fra utlandet sterkt og vil i mange tilfeller gjøre at klokker vil være langt dyrere å få til en norsk samling enn noen annen samling i verden.
Nå er det forståelig at et regelverk som tok hensyn til om en gjenstand er ny eller brukt ville vært vanskelig å utforme. Her må man ta hensyn til alt fra dokumentasjon på alder og grad av bruk til regelrett juks. Likevel hadde jeg sterkt ønsket at regelverket tok sterkere hensyn til gjenstander som er brukte og/eller av en viss alder, hvor dokumentasjonen på dette foreligger. Det ville åpnet store muligheter for alle som samler på unike og spesielle klokker, uten å måtte betale store summer i merverdiavgift på gjenstander som er umulige å oppdrive i Norge. Vi ser at toll og avgifter reduseres på andre gjenstander ved alder, og en slik ordning også for merverdiavgiften hadde vært svært velkommen for oss klokkeentusiaster!
Lykke til med klokkekjøpet!
Grunnlegger og redaktør av Horae.no! Lidenskapelig interessert i armbåndsur og håndverket som ligger bak. Mangeårig klokkeentusiast, samler, jurymedlem i Watchstars og tidligere skribent for flere nettsider i kategorien livsstil og reise. Skriver nyheter, omtaler og kommer med sine meninger og innspill, med hovedfokus på det norske klokkemiljøet.
Angående sammenligning med bruktbilimport: Du må alltid betale 25% mva på bilimport, uavhengig av bilens alder. Det er kun særavgiftene som blir nedskrevet. På klokker er det ingen særavgifter/toll.
Takk for god presisering Kjetil! Det var ikke den beste sammenligningen og er nå justert 🙂
Hva med klokker man arver fra familie i utlandet? Hvordan tolker man regelverket på det punktet?
Hei Andreas
Arv er et litt mer komplisert emne ettersom det kan være forskjellige arveregler som kan/må legges til grunn i det landet hvor personen var bosatt. Men arveavgiften i Norge er fjernet, så med mindre utenlandske regler overprøver dette, forstår vi det slik at arv også fra utlandet vil være fritatt for avgifter hva angår f.eks. klokker.