De av dere som har oppsøkt nærmeste Rolex-forhandler i julestria, klare for å gjøre julegavekjøp, har trolig lagt merke til det samme som alle oss andre – utstillingsmontre fullstendig ribbet for klokker. Et trist syn både for potensielle kunder, butikker & merke. Nå virker det som om man gjør enkelte grep for å bedre situasjonen, i det minste visuelt!
For Exhibition Only – Foto: Gerard Nijenbrinks
Fenomenet med tomme butikkvinduer og montre har egentlig utviklet seg raskt og brutalt for Rolex. Joda, riktignok har man allerede over flere år bare kunnet drømme om å finne de mest ettertraktede modellene som Daytona eller GMT-Master II i butikken, men populariteten og etterspørselen har etterhvert gjort at selv tidligere mer «upopulære» modeller nå virker umulige å skaffe. Jeg har selv reist mye det siste året og dette er på ingen måte noe særnorsk fenomen, for tomme butikkvinduer hos Rolex-forhandlere har jeg funnet overalt hvor jeg har reist, og når selv små Datejust-modeller i edle metaller har blitt umulige å skaffe, da vet vi at mangelen på klokker begynner å bli reell.
Paradoksalt nok har vi sett at Rolex krever mer fra sine forhandlere nå enn tidligere. På den ene siden har det gjort at antallet autoriserte butikker har gått ned (som jo kan sies å være «positivt» når man ikke klarer å levere nok klokker til alle uansett), mens på den andre siden har det gjort at gjenværende har bygget egne shop-in-shop løsninger som gjerne tar en anseelig andel av butikkens kvadratmeter. Disse står nå igjen tomme, men med fine grønne møbler hvor kundene kan drømme om klokkene via en katalog eller iPad, som er det eneste butikkpersonalet har å vise frem.
Nå i førjulstiden tok jeg meg en tur innom München, og la selvsagt inn litt tid for å besøke aktuelle forhandlere av klokker. Hos giganten Bucherer hadde de totalt 2 (!) klokker fra Rolex å vise frem. Begge mindre populære modeller i den mindre populære familien Cellini. Hos den andre giganten, Wempe, var utvalget langt bedre, for her hadde man hele fire klokker å vise frem, uten at noen av disse kan betegnes som spesielt ettertraktede. På flyplassen var situasjonen hakket bedre, men også her var tomme utstillingsmontre regelen fremfor unntaket. Og fortsatt sitter det noen og tror at Rolex har «strupet produksjonen» med viten og vilje og bare venter på å åpne krana…
Tiltak?
De siste månedene har jeg snakket med flere med tette bånd til Rolex i form av både å være forhandler eller assosiert på annen måte. Jeg vet at flere tiltak mot fenomenet tomme butikkvinduer har vært diskutert, hvor spesielt to har pekt seg ut:
– I utstillingsmontre hvor det tidligere har vært plass til 6, 8, 10 eller enda flere klokker vil man bytte ut «innmaten» slik at disse heller kun vil ha plass til et lavere antall klokker.
– Ettersom flaskehalsen virker å være på urverksproduksjonen vurderer man å stille ut «dummyklokker» uten urverk, slik at kunder kan se og prøve på modeller, men som ikke vil være til salgs.
Begge løsningene bærer preg av litt desperasjon, men den siste tiden virker disse «løsningene» å ha dukket opp hos enkelte forhandlere i Europa, og jeg har sett flere bilder tilsvarende det i denne artikkelen som har begynt å sirkulere i sosiale medier. Bildet ovenfor er tatt av min venn Gerard hos Fratello Watches og viser vinduet til Bucherer på Zürich flyplass. Her stiller man ut enkelte klokker som rett og slett ikke er til salgs for kundene. Hvorvidt dette er klokker uten fungerende urverk eller utgaver de bare ikke ønsker å selge har jeg ikke fått verifisert helt sikkert. Uansett er det en spesiell og litt trist utvikling, men trolig en vi kommer til å se mer av i tiden fremover?!
Hvordan Rolex, og forhandlerne, tenker å gjennomføre dette vil bli spennende å se. Trolig vil man ikke fylle opp hver enkelt butikk med masse ufungerende og uselgbare klokker, men om dette er en løsning man innfører vil vi nok se at man får et lite spekter av dummymodeller som spenner over flere deler av kolleksjonen. Dersom man ikke går for ufungerende klokker kan det tenkes at butikkene tillates å ha vanlige klokker i inventaret som ikke skal/må/tenkes selges med det første. Det gir to fordeler i hhv. utstillingsvindu og montre som ikke er tomme, samt muligheten for kunder å prøve klokker på armen. Å prøve på armen kan jo fort bli et tveegget sverd for mange, da man uansett ikke vil kunne ha mulighet for å kjøpe den aktuelle modellen, uansett hvor flott du syns den er på egen arm.
Det blir spennende å se om disse «løsningene» kommer for fullt også her hjemme i Norge. Uansett vil trolig langt de fleste måtte se langt etter å sikre seg drømmemodellen fra sin lokale forhandler, også i 2020, til tross for den kommende prisøkningen!
Grunnlegger og redaktør av Horae.no! Lidenskapelig interessert i armbåndsur og håndverket som ligger bak. Mangeårig klokkeentusiast, samler, jurymedlem i Watchstars og tidligere skribent for flere nettsider i kategorien livsstil og reise. Skriver nyheter, omtaler og kommer med sine meninger og innspill, med hovedfokus på det norske klokkemiljøet.
