Ventelister..

For mange uinnvidde kan det nok virke som nært opp til galskap, men faktum er at mange som ønsker å bruke både ti- og hundretusener på et armbåndsur pent kan måtte finne seg i å vente.. Lenge..

Det er et utall modeller og klokker i alle prisklasser, farger og fasonger som kan kjøpes “på dagen” over disk hos din lokale forhandler. Likevel er det noen modeller som er så populære at produsentene ikke klarer (eller ikke ønsker) å levere på langt nær nok til at etterspørselen blir mettet. På disse modellene må du ofte pent stille deg på venteliste, selv om du står aldri så klar med bankkortet eller pengebunken etter å ha ranet sparegrisen.

I Norge er det kanskje spesielt sportmodeller i stål fra Rolex og Patek Philippe som har resultert i mer omfattende ventelister. Mange kjenner f.eks. til Rolex Daytona som ble lansert på Baselworld 2016. Denne modellen har vært meget populær siden lansering og setter man seg på listen nå, må man nok belage seg på “noen års” venting, med mindre man er villig til å kjøpe brukt. Denne klokken har den siste tiden vært relativt lett å få kjøpt på Tidssonen.no eller Finn.no, men da gjerne til en pris som ligger et godt stykke nord for utsalgspris hos den offisielle forhandleren.


Et annet eksempel er Patek Philippe Nautilus 5711. Sist jeg var innom Bjerke (som er eneste norske forhandler av merket), kunne de fortelle at med 8 stykker på venteliste og med levering av én (1!) pr. år, var antatt leveringstid altså 8 år for sistemann som i det hele tatt hadde fått lov å stå på listen. Listen var forøvrig stengt, så her måtte man lunte ut med uforrettet sak.

Også av mer vanlige modeller som Rolex Submariner “Hulk” og GMT Master II “Batman” er det ventetid, men da i noe mer overkommelig skala, gjerne på noen måneder. Etter slippet av ny Sea-Dweller og Sky-Dweller på årets messe kan det også virke som om disse modellene kan få en del ventelister hos de norske forhandlerne.

Først ute eller beste kunde?
I ønsket om å skaffe seg drømmemodellen (vi snakker fortsatt om armbåndsur her), eller å skaffe seg et eksemplar for direkte videresalg, gjelder det for mange å være tidlig ute. Allerede før modellene er lansert, vil mange skrive seg på liste hos forhandleren basert på rykter eller forventninger.

Det som slår meg er at forhandlerne har litt ulik praksis på hvordan de fører sine respektive ventelister. På enkelte supersjeldne modeller (gjerne fra de virkelige premiummerkene), vet vi at noen forhandlere rett og slett kun lar utvalgte kunder i det hele tatt få muligheten til å skrive seg opp på ventelisten. Også på “vanlige” modeller virker det som om mange lager seg et internt system for prioritering av enkelte kunder, fremfor å lage en liste som kun er basert på når man fikk telefonen eller e-poster fra kunden.

Jeg har selv vært fornøyd kunde hos en norsk forhandler i mange år og har handlet flere klokker hos de. Da Rolex Daytona med keramisk bezel ble lansert i fjor, var jeg relativt raskt ute for å sette meg på venteliste. Men det var tydelig at jeg ikke var rask nok, for min plass i køen er (nå ca. et år etter) fortsatt tosifret. Det “spesielle” for meg var imidlertid at forhandleren bare akket seg og aldri virket å kunne/ville svare på hvilket nummer i køen jeg hadde. Det var alltid en “bortforklaring” med at det var det ikke mulig å få en oversikt over slikt på rappen, at ventelistene var lagret som ordre eller at det var noen andre i butikken som hadde ansvaret for listene osv osv. Det er forsåvidt (kanskje) greit nok, men det gir deg samtidig ingen indikasjon på hvordan du egentlig ligger an i løypa, og man får utvilsomt et inntrykk av at forhandleren ikke nødvendigvis går etter nummerrekkefølgen slavisk, men heller legger andre preferanser til grunn. Går det på antall tidligere kjøp? Bekjentskap? Eller er det andre faktorer som spiller inn?

Ettersom jeg følte at svaret jeg fikk ikke egentlig var noe svar, begynte man å lure på om man måtte forsøke å sikre seg ved å kontakte flere andre forhandlere om lignende tilfeller skulle oppstå. Med nevnte Daytona var det allerede for sent da de fleste allerede hadde årevis med ventelister, men til en senere gang er det det som er riktig taktikk? Man vet jo at mange er raske med å sette seg på lister hos mange forskjellige forhandlere, en taktikk jeg forsåvidt har full forståelse for. Men så ser man at enkelte får tak i både to og tre eksemplarer av en populær klokke, og følgelig selger disse videre med til dels stor fortjeneste. Er dette noe som forhandlerne reagerer på eller burde reagere på? Er det deres jobb å passe på at opportunistene ikke får med seg noen lettjente kroner? Jeg vet at enkelte forhandlere (faktisk) reagerer på at kunder selger klokkene videre direkte etter kjøp, og som aktivt noterer seg dette som en negativ “notam” til neste korsvei. Samtidig tror jeg mange forhandlere verken ønsker eller gidder å holde noe som helst oversikt over hva kundene gjør med klokkene de kjøper, forståelig nok.

Hva er best kundeservice?
Etter at jeg selv følte meg litt “dårlig behandlet” av min faste AD, begynte jeg å høre med andre om deres erfaringer. Jeg kom over en anbefaling på en annen norsk forhandler hvor man direkte fikk vite sitt “nummer i køen”. Når nye modeller fra Rolex ble lansert i år, valgte jeg derfor å stille meg på liste hos disse to forskjellige forhandlerne. Mens min faste AD lover å “legge av et eksemplar ganske tidlig” uten å kunne spesifisere hvilken plass jeg har i køen, fikk jeg raskt vite at jeg står som nummer 6 hos mitt nye “bekjentskap”. Jeg må innrømme at jeg er litt delt i hva jeg egentlig mener her, men det ga en viss godfølelse å få et faktisk kønummer å forholde seg til. Samtidig aner jeg jo ikke hvor mange klokker de får inn, så om de selger unna 12 klokker “under bordet” til gode kunder før de starter på den offisielle listen, har jeg ingen mulighet til å finne ut av det sånn i utgangspunktet, så kønummerene kan jo lett misligholdes om forhandleren selv ønsker.

I mange bransjer vil en svært god kundeservice nærmest være avgjørende for å selge produkter, men i en del tilfeller har norske forhandlere såpass gode kort på hånden at de får solgt klokkene uansett og rett og slett kan forvalte produktene sine som de vil. Da er det kanskje forståelig og forventet at de kan lage sine egne systemer for hva de mener er best?

Hva mener du? Hvordan bør de forskjellige AD’ene administrere ventelistene sine? Legg gjerne inn en kommentar!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.