Venteliste-galskap! En interesse ute av kontroll og en “stålmangel fra Rolex” som verden ikke har sett maken til. Det er tilstanden som best beskriver det som skjer når Rolex hvert år lanserer nye sportsmodeller på Baselworld. Nå rapporteres det om stengte, ikke-eksisterende og søknadsbaserte ventelister for å få brukt hardt oppsparte kroner på ny klokke!
Nye Rolex GMT-Master II med “Pepsi-bezel”
Nå er ikke interesse rundt “stålsportsmodellene” til Rolex noe helt nytt fenonmen, men tilstander som man har sett de siste to-tre årene virker likevel å overgå nærmest alle tidligere erfaringer, noe vi også skrev om som en av våre første artikler på Horae. Årsaken er nok svært sammensatt, men at klokkeinteresse og kjøpekraft er på tur oppover er utvilsomt. For det norske markedet har en økt interesse og oppmerksomhet rundt disse modellene resultert i at både de med genuin interesse og de som ønsker å tjene raske kroner har kastet seg på bølgen. Enkle arenaer for kjøp og salg har nok også bidratt til dette. Når Rolex samtidig leverer det som virker å være et mindre antall av disse modellene enn noensinne, er konsekvensene ganske merkbare i markedet. Først og fremst gjør det flere modeller nærmest umulig å få tak i hos forhandler, samtidig som bruktprisene gjerne ligger titusenvis av kroner over nypris. At nærmest dagsferske ubrukte klokker selges av “invistorer” (det nye og bevisst feilstavede skjellsordet i klokkemiljøet om dagen) over en lav sko, virker å både irritere og engasjere voldsomt.
Med årets lansering av GMT-Master II i stål med Pepsi-bezel har interessen, om mulig, gått enda mer opp enn det som allerede var syke tilstander. Fra tidligere ser vi at nærmest alle sportsmodeller i stål fra Rolex krever måneder (og opptil flere år) på venteliste, og forhandlere jeg har snakket med rapporterer om enda villere tilstander rundt årets store lansering, som var både overraskende og etterlengtet av mange.
Pågangen har ført til en del drastiske endringer også hos forhandlerne. Disse endringene skyldes ikke bare interessen rundt den nye GMT-Master, men virker å være en beslutning mange forhandlere har tatt i forkant av årets Baselworld-messe. Både før og rett etter nylanseringene fra spesielt Rolex, har det stormet på e-post, sms og per telefon til alle landets Rolex-forhandlere. Flere rapporterer om stengte ventelister eller ingen ventelister i det hele tatt. Enkelte forhandlere virker å ha sett seg grundig lei på å føre ventelister som de nærmest aldri vil klare å mette. Andre igjen virker å ha sett seg lei på disse “invistorene” som effektivt blokkerer for de kundene som faktisk tenker å kjøpe en klokke som de liker og bruke den. Sågar har en forhandler gitt beskjed til interesserte at man må søke om å få stå på venteliste på de mest populære modellene. Dette er en praksis vi ikke tidligere kan huske å ha hørt om på “vanlige” stålmodeller fra Rolex, og som har vært nærmest ikke-eksisterende med kanskje noen få unntak på de mest populære modellene fra noen yderst få produsenter.
En god kunde?
Det fremgår fra flere forhandlere at det først og fremst er personens kundeforhold som vil tas i betraktning når butikken vurderer “søknaden” om å få stå på venteliste. Her trekkes kjøpshistorikk frem som et kriterie, uten at man utdyper dette ytterligere. Spørsmålet man kan stille seg er jo hva som kjennetegner en god kunde i slike tilfeller? Om motivasjonen for butikkene er å forsøke å nå ut til de med en genuin interesse for modellen, fremfor de som kun er ute etter å tjene raske penger, kan det tenkes at man ser på hvilke modeller en person tidligere har kjøpt og om man f.eks. har påfallende mange (og flere av samme) “lettsolgte” modeller på samvittigheten. Om slike ting derimot ikke er med i betraktningen vil man raskt kunne gi “flipperne” enda lettere tilgang til flere modeller å selge, ettersom de kan stå med et stort antall kjøp allerede.
Rolex Daytona 116500LN / Rolex Sea-Dweller 50th Anniversary
Trolig vil den “øvelsen” som man har lagt opp til, bli ganske vanskelig å gjøre helt rettferdig, uten at noen med loven i hånd kan kreve at verden skal være nettopp rettferdig. Om butikken derimot ser at en kunde har flere kjøp fra tidligere, og da kjøp som er typiske “entusiastkjøp” hvor man er nærmest garantert å tape penger om man videreselger umiddelbart, er det kanskje lettere å innfri ønsket om å få kjøpe en av de mest ettertraktede modellene på markedet om kunden uttrykker en genuin interesse? Kanskje vil man se en tendens hvor kjøpere som kjøper mange (og dyre) ur vil kunne tilbys en meget ettertraktet modell om den totale kjøpesummen er stor nok? Kanskje vil et mer personlig kundeforhold og kjennskap til en forhandler være alfa omega for en kunde i tiden fremover? Et gjensidig tillitsforhold som må bygges over tid? Vil det bli store variasjoner mellom mindre forhandlere og de store? Spørsmålene er mange og svarene få.
Nå er det ingen tvil om at enkelte personer har skaffet seg et rykte som kanskje ikke er i deres egeninteresse ved stadige salg av ettertraktede modeller til priser langt over utsalgspris. Det er gjerne de samme personene som har klargjort e-poster og stormringer til samtlige forhandlere for å sette seg på liste når nyhetene slippes, eller gjerne uker i forveien. Det kan hende at disse vil se at de lettjente pengene nå vil være vanskelig å nå, i det minste om forhandlere har merket seg praksisen og ønsker å være en moralsk vokter over et ellers markedsregulert bruktmarked. Det er kanskje strengt tatt ikke butikkenes jobb, men samtidig er det kanskje forståelig at de kjører en slik praksis? Jeg har selv kjøpt en klokke til overpris, hvor urmaker som hadde solgt den noen dager tidligere ble tydelig forbannet på opprinnelig kjøper som hadde mast og mast om å få kjøpe i månedsvis. Butikken har jo på ingen måte tapt penger, men det er tydelig at dette engasjerer hos mange butikkinnehavere likevel! Mange av de er jo entusiaster selv og følger godt med på markedet. Uansett hvordan butikkene velger å løse det, vil det trolig være både vanskelig og tidkrevende å få det til å bli så riktig som mulig, og selv om det skulle bli en effekt av ordningen, vil man trolig aldri kunne stanse enkeltes trang (og forsåvidt rett) til å tjene seg raske penger.
Så må man kanskje ikke glemme at selv om setninger som “selges med tungt hjerte” og “da den ikke passet håndleddet mitt” ofte er like tillitsvekkende som enkelte norske stortingspolitikere, finnes det mange som faktisk har gode grunner til å selge en klokke. Jeg har selv kjøpt en klokke som jeg virkelig ønsket å like, men som dessverre ikke passet nettopp mitt håndledd. Estetisk var den perfekt, men balansen på håndleddet mitt var rett og slett noe jeg ikke ble komfortabel med. Jeg har også solgt klokker til langt over markedspris, og da gjerne klokker som jeg selv har kjøpt for tilnærmet samme sum. Poenget er at man ikke skal være nødt til å ha dårlig samvittighet for at man selger for det markedet er villig til å betale for klokken du skal selge. Å kreve at personer skal selge til 10, 20 eller 30.000 kroner mindre enn markedet ønsker å gi, er en utopi og ville vært nesten dumsnilt. Men det er når denne øvelsen blir en sport og man baserer interessen sin rundt nettopp dette at de negative følelsene spiller opp for fullt.
Nå er nok ikke dette en problemstilling butikkene selv egentlig ønsker å måtte forholde seg til. De, som kremmere, ønsker nok å kunne tilby markedet flest mulig klokker for å sikre egen inntjening. Samtidig er de smertelig klar over at interessen rundt enkelte modeller og merker bunner i nettopp den begrensede tilgangen. Hadde markedets etterspørsel blitt fylt, hadde nok også merkets ettertraktede status fått seg en knekk og salgene gått ned. Dette er på ingen måte tilfeldig eller ugjennomtenkt fra produsentenes side, men det får slitsomme konsekvenser både for butikkene og alle oss gærne klokkeinteresserte mennesker som skraper på døra og formentlig roper “take my money” uten at noen er villig til å høre…
Det er bare å ønske lykke til!
Grunnlegger og redaktør av Horae.no! Lidenskapelig interessert i armbåndsur og håndverket som ligger bak. Mangeårig klokkeentusiast, samler, jurymedlem i Watchstars og tidligere skribent for flere nettsider i kategorien livsstil og reise. Skriver nyheter, omtaler og kommer med sine meninger og innspill, med hovedfokus på det norske klokkemiljøet.
