Rolex: Stålmangel eller markedsstrategi?

Det er ingen stor hemmelighet at Rolex sportsmodeller i stål er populære klokker i det norske klokkemiljøet. Dette har vært klokker som i svært stor grad har hold seg godt i verdi og som virker å aldri gå av moten. Dette har tidvis resultert i ventelister på de mest populære modellene, men nå virker det som om tilgangen på stål er verre enn noen gang!

Om man ser på klokkene i Rolex’ kolleksjon som kan defineres som sportsmodeller, finner man mange ikoniske og legendariske klokker. Submariner, Daytona, Explorer og GMT Master er alle modeller som høster anerkjennende nikk fra de som har en interesse for armbåndsur i de høyere prisklasser. Dette er klokker som, enten man liker dem eller ei, ofte har banet vei og blitt ikoner innenfor de forskjellige kategoriene klokker og da kanskje spesielt utgavene i stål. Alle har tradisjonelt vært arbeidsklokker med en viktig og spesifikk funksjon for brukeren, enten det er med stoppeklokkefunksjon, vanntetthet eller dobbel tidsvisning.

Med 80-tallets utvikling av quartzklokker (batteridrevne klokker) og med introduksjonen av svært avanserte digitale hjelpemidler i nyere tid, har nok mange av disse klokkene mistet litt av sin opprinnelige nødvendighet, og sakte, men sikkert, blitt mer og mer som luksusobjekter å regne. Dette hindrer likevel ikke Rolex i å videreutvikle og forbedre klokkene, nettopp med fokus på den funksjonen de var ment å fylle. Dette være seg bedre motstand mot støt, økt gangreserve, økt motstand mot magnetisme eller med økt holdbarhet på urverkets komponenter.

Annonse

Stålmangel eller markedsstrategi?
Om det er den historiske viktigheten av urene, det gode ryktet, design og funksjon eller simpelthen statusen klokkene bringer skal være usagt, men faktum er at sportsmodellene er populære på det norske markedet som aldri før. Så populære at ventelistene hos landets forhandlere begynner å bli hoderystende lange, ikke bare på de aller mest populære modellene, men over hele linjen. Vi snakker altså om klokker (i stål) i prisklassen 50 – 110.000 kroner, som man rett og slett ikke klarer å få tak i for å levere sine utålmodige kunder. Om man er ny i klokkemiljøet tror jeg mange vil heve øyenbrynene og ikke forstå hvordan det er mulig å rett og slett ikke “få lov” til å legge nærmere 100.000 kroner på disken for å kjøpe drømmeklokken uten å først ha stått en anseelig tid på venteliste.

Med introduksjonen av den nyeste versjonen av Rolex Daytona på Baselworld 2016 så man en interesse som kanskje er blant de største noen gang. De aller fleste norske forhandlere av Rolex har stengt sine ventelister og ventetiden virker å være flere år, selv for de som var tidlig ute med sin reservasjon. Nå er det kanskje ikke uvanlig at en eller to modeller har vært vanskelige å skaffe uten noe ventetid, men den senere tiden har man sett at dette har spredt seg til å gjelde nærmest alle klokkene i sportskolleksjonen. Flere forhandlere jeg har snakket med, rapporterer om månedsvis og årevis ventetid på modeller som tidligere var nærmest hyllevare. Modeller som Submariner, Explorer og GMT Master opplever nå også en etterspørsel som langt overgår leveringsmulighetene til forhandlerne. Spørsmålet som virker betimelig å spørre seg er hvorfor i alle dager det er slik? Skyldes det stålmangel hos Rolex? Neppe. Problemer med å levere nok urverk? Kanskje. En bevisst markedsstrategi? Høyst trolig…

Hvorfor?
Om man skal starte å lete etter grunner til at Rolex leverer et antall klokker som ligger langt under nivået på etterspørselen tror jeg man skal være forsiktig med å konkludere. Det jeg føler meg sikker på er imidlertid at det ikke er problemer med å skaffe stål som er den bakenforliggende årsaken. Rapporter fra mange kjennere av klokkeindustrien peker mot at man har problemer med å levere/produsere nok urverk, da kanskje spesielt urverk til nyeste Daytona. At det kan være en medvirkende årsak kan godt stemme. Likevel er det min klare teori om at Rolex selv har ganske klare markedsføringsstrategier som også spiller inn på deres egen produksjon og levering til markedene. I dette ligger det mange faktorer som kun Rolex selv vet den hele og fulle teorien bak, men at de gjør bevisste valg for å beholde en posisjon eller status i markedet er jeg ganske overbevisst om. At man har et ønske om å dreie salg over på flere kolleksjoner, herunder modeller i edelt metall kan nok også være en sannsynlig årsak. Som kjent brukes de samme urverkene i modellene som kommer i gull/stål og helgull som i stålversjonene. Har Rolex kanskje en bedre avanse på disse kontra stål? Eller er det et bevisst valg for å dreie markedet mot de klokkene Rolex selv ønsker skal være med å definere kolleksjonen?

Med en nedgang for den sveitsiske klokkeindustrien som helhet over flere år, med drastiske fall på viktige markeder som f.eks. Kina, skulle man tro at kapasiteten for produksjon til de markedene som fortsatt går godt ville økt. Dette virker dog ikke å være helt riktig, og rapporter tilsier at mange merker, herunder Rolex, har redusert sin egen produksjon ganske betydelig for å kompensere. Hva som er riktig er vanskelig å si, ettersom Rolex drives som en stiftelse og er meget restriktive med hvilke opplysninger de gjør tilgjengelige. Men det virker på meg tydelig som om de har tatt bevisste valg rundt antallet klokker som leveres, trolig for å unngå en metning av markedet. Resultatet? Trolig en oppgang i popularitet og etterspørsel som virker å være høyst uvanlig, selv for Rolex.

Strategi eller ikke?
Jeg tror ganske bestemt at det er nettopp strategien som gjør at ventelistene nå er lengre enn noensinne (og at stålmangelen ikke er noen vesentlig faktor i det hele tatt). Om de har tatt helt bevisst valg eller om man rett og slett har feilberegnet markedet noe er vanskelig å si helt sikkert, men jeg heller mot det første. Samtidig tror jeg at Rolex kan ha støtt på utfordringer når det gjelder å få produsert nok urverk, noe som støttes av mange med god innsikt i bransjen. Faktum er uansett at klokkene i sportskolleksjonene virker å være mer populære enn noen gang. Det blir utvilsomt spennende å følge utviklingen fremover, for markedet går historisk sett i bølger, men mange må nok enda smøre seg med store doser tålmodighet før de kan ikle seg klokken de ønsker seg, selv om dette er “enkle” stålmodeller…

Grunnlegger og redaktør av Horae.no! Lidenskapelig interessert i armbåndsur og håndverket som ligger bak produksjonen av disse. Skriver nyheter, omtaler og kommer med sine meninger og innspill med hovedfokus på det norske klokkemiljøet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.