I november 2014 var jeg klokkeinteressert. Jeg hadde to-tre klokker til over 5000 kr. I april 2017 befinner jeg meg i en tilstand som av mange utenforstående vil fortone seg som en sykdomstilstand. Jeg føler og tenker på klokker, eller ur som jeg har lært meg at det heter, mer eller mindre hele tiden. 24/7. De er med meg overalt. Hva har skjedd? Hvorfor har jeg helt frivillig latt meg bli dratt inn i denne galskapen?
(Rune er gjesteskribent på Horae.no – Dette er hans første innlegg om veien inn i galskapen)
I november 2014 begynte jeg i ny jobb. Som nevnt hadde jeg en interesse for klokker med meg fra tidligere, men jeg merket fort at i den nye jobben var det et par-tre stykker som hadde en kunnskap som gikk noen hakk over min. Jeg ble dratt med inn i en ny verden, og vi begynte å snakke mye om klokker i ledige stunder. Som statsansatt var det jo noen ledige stunder…
Én dag på kontoret sa jeg til sidemannen min: Du, som har god peiling på klokker; Kan ikke du finne meg en klokke til ca. 25 000 kr. Jeg tenkte at nå tok jeg såpass hardt i på summen at jeg aldri kunne komme til å finne på å kjøpe en slik klokke, så vi skulle få god tid til å lete. Svaret jeg fikk var at dette var en litt vanskelig sum. 25 store var visst en sum som gjorde at jeg havnet midt mellom de «billige» merkene som ga god valuta for pengene og premiummerkene som gjerne lå enda litt høyere. Det var derimot ikke mye som skulle til for å komme opp til en riktig god klokke.
Der, i akkurat det øyeblikket, endret livet mitt seg. Der i det øyeblikket hvor spørsmålet ble stilt.
Etter ca. to minutter hadde jeg en Omega Planet Ocean GMT skinnende på dataskjermen. Jeg skjønte det ikke da, men sakte men sikkert begynte denne klokken å ta større og større plass i hodet mitt. Den kostet nesten 2,5 ganger mer enn opprinnelig budsjett. Men tanken på den var gratis. Og tanken fikk stor plass, og den vokste. Internett har mange klokker.
Det neste jeg lærte meg var at det var noe som het «Tidssonen.no». Joda jeg lagde meg en profil, og begynte å lese. Leste mye rundt Omega for det var vel det jeg ville ha, den GMT’en. Ser bra ut på en gummireim. Gjør den ikke?
Jeg lærte om komplikasjoner, ble kjent med noen nye merker, men syntes også mye var sært. Jeg fant fort ut at drømmeklokken hadde «månefase», «gangreserve» og innsyn til urverket. En ting var imidlertid helt sikkert: Rolex var uaktuelt. Der hadde jeg mange fordommer. Det var vel omtrent det eneste jeg visste: Jeg skulle aldri eie noen Rolex. Dessuten vet alle som ikke kan noen ting som helst om klokker hva Rolex er.
En dag på jobben kom en ny klokke på skjermen til sidemannen. Det var han samme som hadde vist meg PO`en. Han mente han hadde funnet drømmeklokken min. På skjermen hans var en Patek Philippe med alle komplikasjonene jeg ville ha. Han sa ikke noe om hvor mange hundre tusen den kostet. Jeg likte den overhodet ikke uansett, så det var sikkert ikke så viktig. Jeg tenkte at den rett og slett var stygg.
Etter hvert gikk tiden. Litteratur ble kjøpt inn. Jeg leste på nett, besøkte klokkesider, hadde klokker på forskjellige sosiale medier og besøkte klokkebutikker i Oslo. Jeg sparte og sparte. På jobben var det mye snakk om klokker. Jeg jobber med gutter som bærer Breitling, Rolex, Omega, Jaeger LeCoultre. De snakker om klokker. Mye.
Tiden gikk. Omega Planet Ocean GMT ble introdusert i en utgave med sort og hvit bezel. Den skulle bli min tenkte jeg. Da hadde sparekontoen vokst i over et år. Jeg kontaktet en ikke altfor stor norsk AD, fikk en god pris og fikk lagt inn en bestilling. Jeg fikk opplyst at han tilfeldigvis hadde bestilt denne klokken for flere måneder siden og den var ventet inn i butikken hans i løpet av de nærmeste dagene. Jeg slo til. Bestilte den på lenke og ville ha gummirem også. Må jo kunne variere litt. Den ville koste alle sparepengene mine. Og jeg ville få den i løpet av noen få dager. Tenk det. Jeg var til og med på Bjerke og fikk prøve den på armen. Den satt bra, men var kanskje litt høy.
Ved siden av Omega-klokka hadde det imidlertid lurt en litt annen tanke. Jeg hadde ikke viet den mye oppmerksom for det var en Rolex, og Rolex var uaktuelt. Jeg hadde jo prøvd flere av dem både i butikk, og ikke mist hos kollegaer, blant annet Submariner. Men jeg måtte innrømme at den som het GMT Master II BLNR aka «Batman» var en pen klokke. Den var betydelig lavere en PO, og syntes den satt behagelig på mitt ikke alt for store håndledd.
Dagene gikk og ble til uker. Jeg hørte ikke noe fra AD jeg hadde bestilt Omega’en fra. Jeg tok kontakt for en statusoppdatering. Jeg fikk vite at klokken var sendt fra Sveits og mest sannsynlig befant seg i tollen på Gardermoen. Et par tre dager til klarte jeg vel å vente tenkte jeg. På ny uker med venting. Ny kontakt med AD. Fortsatt ikke kommet. Feil hos Omega fikk jeg vite.
Faen heller tenkte jeg. BLNR var jo en sykt fin klokke. Og den ble bare finere og finere. Jeg hadde som sagt prøvd Sub og syntes den satt bra på armen. Skulle JEG ha en Rolex? Hva skjedde der? Det var det eneste merket jeg ikke ville ha. Jeg visste at det ville komme til å ta litt mer tid med venting om jeg skulle ha den. Da hadde plutselig budsjettet økt fra 25K til nesten 80K. Hadde fortsatt ikke hørt noe mer fra AD om den Omega’en. Hadde nesten glemt den. En annen kollega fikk levert en BLNR. Joda jeg hadde lyst på den.
Jeg måtte gå en runde med min bedre halvdel. En veldig lang prosess uttrykt på en kort måte. Jeg fikk «Go». BLNR ble bestilt. I mellomtiden hadde Omega’en kommet, men den ble plutselig vurdert som aaalt for høy. Jeg skulle ha «Batman». Og jeg skulle ha Rubber B. Under to måneder senere ble jeg eier av en BLNR og jeg er strålende fornøyd.
Men!!!
Og det er nå det kommer! Men hva da tenker du? Hva skjer nå? I alle dager tenker jeg. Jeg har jo lyst på mer. Jeg er jo strålende fornøyd med klokken jeg har fått meg. Den er på armen hver dag og har vært det i over to måneder. Hvorfor må man ha mer? Det er her galskapen kommer inn. Jeg har fått en sykdom som har med Urologi (ehh. Horologi) å gjøre. Den har vunnet over meg. Jeg er fanget, og har overhodet ingen planer om å kurere meg for denne sykdommen. Jeg velger å la galskapen flomme og lar meg bli betatt av en fantastisk verden av mekanikk. Jeg vil ha mer, og kommer til å kjøpe mer.
For all del ikke misforstå. Jeg er ikke blitt høy på pæra. Begjæret etter mer kommer ut fra en genuin interesse for klokker. I det daglige består dette begjæret av søk etter mer kunnskap, men en dag kommer det forhåpentligvis noen flere ur i min samling.
Som en liten notis på slutten. Den Patek`en som min kjære kollega viste meg med innsyn til verket, månefase og gangreserve. Den jeg ikke likte. Den som så teit ut. Det var Nautilus 5712/1A 001 og er i dag drømmeklokka. Patek har ikke endret på klokka, så det er nok jeg som har endret meg.
Medgrunnlegger og fast skribent på Horae.no. Har stor interesse for både natur, fotografering og klokker. Gjerne alt på en gang! For Rune er historien bak et merke og dets urverk viktig og Rune vil formidle noe av sin fascinasjon på Horae.no.
