Omega “Moonwatch”

Da Neil Armstrong tok dette ikoniske bildet av sin astronautkollega Edwin Eugene “Buzz” Aldrin på månen i juli 1969, ferdigstilte han på mange måter markedsstrategien for Omega for all overskuelig fremtid. Om man ser på Aldrins høyre hånd, like ovenfor hansken, sitter det en Omega Speedmaster. Et markedsmessig scoop for Omega ettersom dette var klokken som var blitt utsatt for omfattende tester og godkjent av NASA. Klokken som ble benyttet under den første månelandingen og som siden har vært kjent som Omega “Moonwatch”.

NB! Denne artikkelen er mer en informasjonsartikkel om Omega “Moonwatch” enn en faktisk omtale av en spesifikk klokke!

Historie
Omega Speedmaster ble introdusert i 1957 som en sports-/racingkronograf (stoppeklokke). Klokken hadde et mekanisk urverk med manuelt opptrekk og var på mange måter spesielt egnet for de som måtte ha mulighet til å ta tiden på noe, enten det var ved sportsarrangementer eller i verdensrommet.


Allerede i 1962 kjøpte NASA-astronautene Walter Schirra og  Gordon Cooper hver sitt eksemplar av Omega Speedmaster. Dette var en tidlig utgave med ref. CK2998, og i oktober samme år ble dermed Omega Speedmaster den første klokken fra produsenten som kom i verdensrommet, da Schirra brukte klokken under Sigma 7-ekspedisjonen. Dette var imidlertid en tidligere utgave av Speedmaster, som skilte seg fra senere referanser som skulle bli kjent som “Moonwatch”.

I årene frem mot den første månelandingen utførte NASA en rekke tester av utstyr til alle operasjoner i verdensrommet, herunder også armbåndsur. Med de potensielt svært fiendtlige omgivelsene, temperatursvingningene og påkjenningene under en slik ekspedisjon, var det viktig at man fant et armbåndsur som kunne klare oppgaven. Man hentet inn klokker med stoppeklokkefunksjon (chronograph) fra flere produsenter, og etter omfattende testing var det kun én klokke igjen. Valget falt på Omega Speedmaster. Uret ble benyttet på en rekke av NASAs programmer og var altså med astronautene på Apollo 11 da ekspedisjonen lyktes med å sette mennesket på månen for første gang.

It was optional to wear while we were walking on the surface of the Moon … few things are less necessary when walking around on the Moon than knowing what time it is in Houston, Texas. Nonetheless, being a watch guy, I decided to strap the Speedmaster onto my right wrist around the outside of my bulky spacesuit – Buzz Aldrin

Noen år senere, under Apollo 13-ekspedisjonen, gikk det galt for romfartøyet da en oksygentank eksploderte. Mannskapet måtte avbryte månelandingen og befant seg plutselig i en livsfarlig situasjon, langt fra hjelp. Det er fra denne situasjonen at den udødelige setningen “Houston, we’ve had a problem” kommer fra. For å klare å returnere til jorden måtte astronautene spare på strøm og oksygen, og man benyttet månens gravitasjon for å få snu fartøyet. For å få en korrekt bane mot jordens atmosfære, måtte man benytte en hjelpemotor som ikke hadde noen form for automatisk navigasjon. Astronautene måtte derfor med stor grad av nøyaktighet slå på motoren selv og gjøre korreksjoner. Hver gang ble korreksjonene utført ved hjelp av tidsvisningen på klokkene de hadde med, Omega Speedmaster. Astronautene returnerte og landet trygt i Stillehavet. Omega ble senere tildelt “Silver Snoopy Award” som et tegn på deres viktige rolle i Apollo-programmet, og dette har senere resultert i flere jubileumsutgaver av Omega Speedmaster.

Guttedrømmen?
Om det er guttedrømmen om å bli astronaut, den omfattende og engasjerende historien, klokkens design eller en kombinasjon av disse, er det helt på det rene at Omega Speedmaster “Moonwatch” er en udødelig klassiker i klokkeverdenen. Aftenpostens Yngve Ekeren beskrev det i sin artikkel “Tiden går – Måneklokken består” som at: “Gutter som drømmer om denne klokken, forblir alltid gutter”. For mange er dette klokken som man har ønsket seg hele livet og som har bevist at den tåler noen av de mest ekstreme påkjenningene et armbåndsur kan utsettes for.
Det har vært en rekke små justeringer på Omega Speedmaster siden slutten av 60-tallet, men klokken har i stor grad forblitt uendret. Urverket har fått noen mindre oppgraderinger og det er også estetisk gjort små endringer, men klokken du får kjøpt over disk hos forhandleren i dag viderebringer arven fra måneferdene og romprogrammene på en solid måte. Det finnes et utall varianter av Omega Speedmaster på markedet i dag (herunder forskjellige varianter av den såkalte “Moonwatch”), men vil du ha den som er mest tro mot den originale (og ikke ønsker å kjøpe vintage) er det utgaven  med hesalite/plexi-glass og manuelt opptrekk du skal kjøpe. Da har du ikke innsyn til uverket, men du får til gjengjeld med en av klokkeverdenes flotteste baklokk på kjøpet:
Klokken har et utseende som gjør at den etter min mening kler nesten alle typer lenker og remmer. Den kan benyttes både til hverdag og fest og er like hjemme på månen som i møterommet. Det er utvilsomt en av verdens mest kjente armbåndsur og vil trolig høste anerkjennende nikk fra entusiaster i mange mange år fremover.

Du finner mer informasjon om priser og modellutvalg på www.omegawatches.com!

Grunnlegger og redaktør av Horae.no! Lidenskapelig interessert i armbåndsur og håndverket som ligger bak produksjonen av disse. Skriver nyheter, omtaler og kommer med sine meninger og innspill med hovedfokus på det norske klokkemiljøet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.