Rolex Explorer

Med en stor interesse for tur på høye fjell seiler Explorer opp som et ur som fortjener litt av min oppmerksomhet. Dette uret er kjent for mange, men ofte et som likevel sklir unna den største oppmerksomheten. Når det er sagt, er jeg veldig klar over at Rolex Explorer II selger godt her på «bjerget», men hva med Explorer? Ved første øyekast minner den kanskje ikke veldig om et sportsur..

(Rune er gjesteskribent på Horae.no – Les også hans første innlegg om veien inn i galskapen)

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Annonse

Mange vil nok tenke at klokker som Suunto, Garmin og til dels Casio dekker deres behov på tur i den norske fjellheimen. De er langt billigere og har langt flere funksjoner som høydemåler, barometertrykk, GPS osv. Hva kan Rolex Explorer stille opp med mot disse funksjonene? Selv har jeg brukt mye Suunto på fjellet og har både en Core og en Ambit. La oss legge denne diskusjonen bort for en stund, og heller snakke om ur og ikke datamaskiner.

Mount Everest
Sir Edmund Hillary klatret 29. mai 1953 til toppen av Mount Everest, sammen med sherpaen Tenzing Norgay. De to var de første som klarte denne bragden. Historien sier at begge klatret med en Rolex på håndleddet. Hvem som var først av de to på toppen er vel en godt bevart hemmelighet, men få er vel i tvil om sherpaens betydning for ekspedisjonen hvor man etter mange forsøk, ofte med dødelig utgang, til slutt lyktes med å nå toppen. Sir Edmond Hillary ble etter dette viktig for klokkeprodusenten Rolex i markedsføringssammenheng. 50-tallets søken etter høye topper og dype havdyp resulterte, for uten Explorer, også i utviklingen av den kjente Submariner. Begge disse to klokkene kom i 1953, og man kan vel anta at de kom som et resultat av menneskets søken etter nye oppdagelser.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Explorer er opprinnelig utgitt i etterkant av ekspedisjonen på Mount Everest, og senere selvfølgelig oppdatert flere ganger med en ny kasse og et moderne kaliber. Erfaringene som ble gjort på ekspedisjonen til verdens høyeste fjelltopp, samt flere tidligere forsøk på å nå toppen, spilte en stor rolle i utviklingen av dette uret, og hva det skulle kunne tåle. Helt siden 20-årene har Rolex brukt virkelige brukererfaringer i utviklingen av sine ur. Dette har kommet Explorer til gode.

For meg som synes fjelltopper med klatresele og tau er toppen av livet blir dette en spennende klokke. Søken etter høye topper og dype havdyp går etter min oppfatning rett inn i hjertet til hva Rolex driver (og har drevet) med.

Til tross for datidens kommunikasjonsmuligheter fikk samtiden med seg hva som hadde skjedd i Himalaya, og Rolex Oyster Perpetual Explorer fikk en ikonisk status. Det er ikke umulig at Explorer finnes i Rolex’ produktkatalog i dag på grunn av et ønske om å beholde det opprinnelige.

Videreutvikling (og Explorer II)
Videreutviklingen av Explorer heter Explorer II. Denne så dagens lys første gang i 1971. De mest opplagte forskjellene mellom Explorer og Explorer II er 24-timers bezel, 24-timers viser og dato med cyclops. Urkassen er også større. Det er ikke til å stikke under en stol at dette er funksjoner som er gode å ha på alle klokker i dette segmentet. Explorer II kan faktisk også brukes som kompass dersom den er innstilt på lokal tid. Dette gjøres enkelt forklart ved å peke timeviseren mot solen og holde klokken vannrett. 24-timersviseren vil da vise nord på den nordlige halvkule og sør på den sørlige.

Storebror Explorer II har utvilsomt et utseende som minner mer om en sportsklokke!

Tilbake til lillebror Explorer. Det interessante rundt en slik klokke vil være hva Rolex har gjort for å gjøre klokken robust nok for å takle det miljøet den er ment å takle. Det er ingen tvil om at en bruker av en “ekspedisjonsklokke” stiller harde krav til hva en slik klokke skal kunne tåle.

Explorer er utstyrt med Rolex’ eget kaliber 3132. Dette er beslektet med kaliber 3135 som sitter i Submariner og Datejust. Dette er “in-house” verk og av mange vurdert som noe av det bedre av automatiske urverk på markedet. Klokken skal altså kunne tåle støt på en god måte, noe som etter min vurdering blir veldig viktig ved bruk ute i felt. Rolex har utstyrt dagens utgave av både Explorer og Explorer II med en egenutviklet komponent de har kalt Paraflex. Explorerklokkene er de første stål-urene som har fått dette systemet. Dette systemet har som funksjon å sikre at uret tåler de støt den utsettes for. Den skal også kunne tåle temperatursvingninger helt ned til -50 grader og være meget motstandsdyktig mot magnetisme. Viktig både på fjellet (og hjemme foran koketoppen).

Dagens Explorer kommer (etter flere oppdateringer) i en urkasse på 39 mm. Designet på klokken er etter min mening meget pent, men kritikere vil hevde at det er et problem at minutt-viseren er for kort. Personlig synes jeg designet av klokken treffer veldig bra, men savner dato-komplikasjonen. Den er selvfølgelig utstyrt med alle Rolex sine sikkerhetsdetaljer. Foreløpig siste oppdatering av denne modellen kom i 2015. Urverket skal også være visuelt vakkert. Kanskje synd den ikke er utstyrt med safir på baksiden?

Tanker til slutt?
Konklusjonen for meg blir i alle fall at denne klokken tåler å være turkamerat, og den tåler i alle fall å være en «beater». Et annet spørsmål er selvfølgelig om du vil utsette den for faren for dings og hakk som turbruk innebærer? Den tåler i alle fall mitt bruk som kontorrotte og jeg synes den absolutt er pen nok til å kunne brukes til mer enn bare med turklær.

Et siste spørsmål kan være hvorfor velger man denne fremfor for eksempel Suunto? Den første tanken min her er: “Herregud for et tåpelig spørsmål”. Har man interesse for ur svarer man ikke på dette. Kjøp en håndholdt GPS å ta med deg på tur i stedet. Den er bedre uansett. Derfor velger man Explorer som turkamerat, kontorkamerat og på julaften til dress. Og føler du at du savner noen funksjoner og litt størrelse kjøper du Explorer II. Så det..

Medgrunnlegger og fast skribent på Horae.no. Har stor interesse for både natur, fotografering og klokker. Gjerne alt på en gang! For Rune er historien bak et merke og dets urverk viktig og Rune vil formidle noe av sin fascinasjon på Horae.no.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.