Et møte med Rune Bruvik, “Svalbard” og “Pulpit Rock”

Tirsdag 30. mai 2017 var det duket for en aldri så liten klokkemesse arrangert av Protid på Grand Hotel i Oslo. Med mange viktige merker representert var det duket for en titt på flere nyheter, herunder Bruvik Pulpit Rock. Jeg var så heldig at jeg fikk meg en klokkeprat med Rune Bruvik, utvikleren og designeren av det “norske uret” som også bærer hans etternavn.

(Rune er gjesteskribent på Horae.no – Les også hans innlegg om veien inn i klokkegalskapen)

Jeg innrømmer gjerne at jeg før dagens lille møte har lest en del om Rune Bruvik og hans klokker. Svalbard-modellen tiltaler meg kanskje spesielt. Dette handler nok mye om det norske litt nasjonalromantiske, og at jeg etter et besøk på øygruppen har blitt utrolig fascinert over denne svært spesielle delen av landet vårt. Jeg hadde imidlertid aldri prøvd Svalbard-modellen eller andre klokker fra Bruvik på hånda tidligere.


Bruvik-merket har på noen år blitt fått en relativt omfattende portefølje klokker og tilhørende anerkjennelse i markedet. Fra oppstarten i 2009 har merket etablert seg med utsalgpunkter over store deler av Norge, hvor man kan studere og prøve kolleksjonen.

Da jeg sa til Rune Bruvik at jeg syntes det er utrolig morsomt at han som nordmann har klart å “slå seg så bra opp” i klokkeverden, takket han høflig for kommentaren, og svarte at dersom han hadde visst hva han vet i dag (om jobben som ligger bak) ville han neppe gjort det igjen. Det sier vel ganske mye om hva mannen har lagt ned av innsats for å komme dit han og merket er i dag.

Med klokkene på hånda..
Før vi retter oppmerksomheten mot klokkene, vil jeg presisere at dette er mitt første fysiske møte med urene til Bruvik. De er prøvd noen korte minutter mens vi snakket sammen, og dette er på ingen måte ment som en type “Hands-On”-gjennomgang, men mer en formidling av de visuelle inntrykkene klokkene ga meg.
Svalbard
Den første av klokkene jeg fikk prøve var en Svalbard Blue 40 mm. Dette var utgaven med blå skive, blå bezel og med urkasse i stål. Det første jeg la merke til var et veldig snedig fargespill i skiva og på bezelen. I skarpt sollys og i et godt opplyst rom hadde de nevnte delene en dyp og klar mørkeblå farge. Tok man den derimot ut av lyset ble uret bortimot helsvart. Her får man altså både blå og svart klokke alt ettersom hvilket lys man befinner seg. Personlig likte jeg dette veldig godt og gir assosiasjoner til egne erfaringer fra Svalbard. Er dette en måte å tolke øygruppens skiftende lys fra vinter til sommer? Detaljer i skiven skildrer også “Atlanterhavsryggen” som Svalbard markerer slutten av. Baklokket på Svalbard er gravert med kart over øygruppen, samt en del faktaopplysninger, herunder en vanntetthet til 300 meter. Meget pent etter min mening.

After visiting the artic archipelago of Svalbard, designer Rune Bruvik knew the islands would someday inspire a range of watches – Bruvik Timepieces

Det neste moment som må omtales er klokkens størrelse. Jeg prøvde to utgaver av Svalbard-uret. Den første hadde som nevnt en urkasse på 40 mm, noe som er tilsvarende uret jeg benytter til daglig (og som jeg finner stort nok). På armen opplevde jeg likevel Svalbard 40 mm som litt lite, selv for mine spinkle håndledd på ca. 18 cm. Dette overrasket meg, da jeg i utgangspunktet ikke er spesielt glad i store klokker/ur.

Jeg prøvde deretter en Svalbard Navigator på hele 45 mm. Dette er noe jeg normalt ville vurdert som alt for stort for meg, men faktum er at dette uret bar fantastisk godt på håndleddet. Jeg ville aldri gjettet riktig på størrelsen, selv med uret på. Forklaringen er, ifølge Rune Bruvik selv, at urkassen og lugsene er bygd slik at uret bærer langt mindre enn størrelsen skulle tilsi. Vekten på uret kjentes også behagelig. Hva størrelse angår er det bare en ting å si for de som vurderer å gå til anskaffelse av et Bruvik Svalbard-ur: Gå til en urmaker som fører merket og prøv begge! Jeg ble selv veldig overrasket og ville valgt utgaven på 45 mm.

Bruvik Svalbard havner etter min oppfatning utvilsomt i kategorien sportsur, og jeg finner det da alltid interessant å vite hva uret kan utsettes for av eventuelle påkjenninger, for eksempel en uke i telt. Vinterstid. På Svalbard. Svaret fra Rune Bruvik var ganske kontant: Disse urene tåler en trøkk. De tåler definitivt miljøet de henvender seg til. Når det er sagt mener jeg personlig at uret definitivt er pent nok til å brukes til skjorte med krage.

Det er mange (les: svært mange) eksempler på ur og ur-merker som har latt seg inspirere av ulike temaer som derigjennom plasserer uret i en spesifikk kategori. Mange med varierende hell. Med Bruvik er det imidlertid ingen tvil etter min mening. Detaljene i uret er der av en årsak. De betyr noe, tjener en hensikt og det hele er gjort på en gjennomført og snedig måte.

Pulpit Rock
Det siste uret jeg fikk prøve var et helt nytt ur Rune Bruvik hadde tatt med. Faktisk så nytt at uret som var med til Grand Hotell var en prototype og ikke den endelige produksjonsmodellen. Dette uret heter “Pulpit Rock”, som fritt oversatt til norsk betyr prekestol og stein, og i dette tilfellet selve Prekestolen, den ikke helt ukjente fjellformasjonen som henger over Lysefjorden. Jeg har vært der selv og opplevd den mektige naturen.
Dette er en kronograf med en ganske distinkt firkantet form, men med avrundede langsider. De firkantede detaljene selvfølgelig for å gjenspeile fjellformasjonen. Rune Bruvik oppga høyden på  uret til ca. 16,7 mm (!!). Dette er en voksen høyde på et armbåndsur og jeg har tidligere forkastet et klokkekjøp nettopp på grunn av at uret var 17 mm høyt. Løsningen på Pulpit Rock er igjen snedig. Urkassen buer markant inn mot toppen. Dette gjør selvfølgelig at sidene på uret ikke er fullt så høy som de oppgitte mål. Dette gjør også at uret pent sklir inn under de fleste skjorteermer. Puplit Rock har (i tillegg til tidsvisning og kronograf), dag- og datovisning.

Pulpit Rock kommer med innsyn til verket, og her briljerer Bruvik på nytt. Rotoren er et lite kunstverk i seg selv og minner nesten litt om Spitfireserien til IWC. Inne i rotoren på Pulpit Rock finner vi både Prekestolen og Lysefjorden. Det er nesten synd denne rotoren er bak på uret og ikke vises når den er i bruk.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Pulpit Rock bærer på lik linje med de andre urene jeg prøvde behagelig og godt på armen. Den er pen å se på og full av detaljer, uten at detaljene på noen måte gjør uret rotete. Dette er et limitert ur, og vil bli laget i 604 eksemplarer. 604 fordi det er antall meter over havet platået på Prekestolelen ligger. Her er det vært å merke seg at uret enda ikke er ute for salg, men det er mulig å reservere allerede nå, og jo tidligere man reserverer jo tidligere nummer av uret får man. Et tidlig nummer på et limitert ur teller jo sjelden negativt i annenhåndsmarkedet.

Prismessig plasserer Bruvik seg forholdsvis hyggelig sammenlignet med de store merkene. Det betyr kort fortalt at man får mye klokkene for pengene. Pulpit Rock får en pris på i overkant av 30 00 kroner. Her må det også legges til at uret leveres i en ganske så tøff boks, for de som liker å ha slikt stående fremme i vitrineskapet.

Avsluttende tanker..
Som sagt innledningsvis var jeg fascinert over dette merket også før dagens møte. At Rune Bruvik fremsto som en meget hyggelig og imøtekommende mann, med genuin interesse for de klokkene han designer, trekker ikke akkurat ned inntrykket. Hvorfor jeg er fascinert? Dette er et “norsk ur”, utviklet og designet av en mann fra Rogaland. Merket henter opp norsk natur i designet på en gjennomført og estetisk vakker måte. At det i tillegg sitter et sveitsisk urverk av god kvalitet i uret gjør det hele enda mer spennende.

Fra meg er oppfordringen sterk og klar til det norske klokkemiljøet. Støtt opp om dette merket blant annet fordi det er utviklet av en nordmann, det er visuelt vakre ur, og de tåler det de er laget for. Kort sagt mye ur for pengene og med en kul bakgrunnshistorie. Dette er definitivt et urmerke som fortjener den oppmerksomhet de har fått. Jeg er blitt mye mer betatt enn jeg var og kommer definitivt til å eie et Bruvik ur en dag.

Du finner mer informasjon om klokkene til Bruvik på de offisielle hjemmesidene!

Dette innlegget reflekterer kun forfatterens egne tanker og meninger. Horae.no har ikke mottatt sponsing eller andre fordeler fra uteforstående aktører ifbm. produksjonen av artikkelen eller dens innhold.

Medgrunnlegger og fast skribent på Horae.no. Har stor interesse for både natur, fotografering og klokker. Gjerne alt på en gang! For Rune er historien bak et merke og dets urverk viktig og Rune vil formidle noe av sin fascinasjon på Horae.no.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.