Homage, kopi og forfalskning..

For alle oss som deltar på diskusjonsforum og klokkegrupper på ulike sosiale fora er dette en stadig gjentakende diskusjon som virker å ingen enda ta. Ja nettopp – diskusjonen om “homage”, kopi og/eller forfalskning – gjerne ledet an med hovedrolleinnehaverne Rolex og Steinhart. Der meningene er mange og mildt sagt sterke, og ordbruken likeså. Her er min sterke mening!

Advarsel: Denne artikkelen inneholder ukritiske skudd fra hofta, brannfakler i fleng og en nærmest religiøs overbevisning om at egne meninger er korrekte! Så da er du advart..

Bakgrunnen til diskusjonen er jo det faktum at selskapet Steinhart (og en lang rekke andre som jeg ikke orker å nevne med navn) tilbyr klokker som er mistenkelig like (les: nøyaktige etterligninger) av kjente nåværende og tidligere modeller fra Rolex. Faktisk tilbyr de bare ikke dette, men de har bygd hele selskapet rundt denne forretningsmodellen. Prismessig skiller det imidlertid et hav, og også kvalitetsmessig er det åpenbare forskjeller på de to. Mens den ene bastionen forsvarer praksisen, er andre naturlig nok langt mer kritiske. Førstnevnte tviholder på at dette er “homage”, mens motparten bruker ord som kopi, etterligning og forfalskning. Hva er riktig?

Homage
Nå skal jeg ikke gi meg inn på en alt for dyp litteraturhistorisk tolkning av det franske ordet, men om man leser seg kjapt opp på kilder vil man se at ordets essens er å vise respekt eller anseelse til noe/noen. Ordet kan brukes litt ulikt alt etter om det er en person, en persons arbeid, et kunstverk eller noe annet som skal “æres”, men for klokkeverdenen er det naturlig at man tenker i de baner at det er en klokke som skal hedre en annen.


Selv om det ikke er noen sannhet banket i stein, er min klare oppfatning at den som ønsker å vise “homage” til noe eller noen, må være i en posisjon som tillater det. Jeg kan for eksempel ikke fyre opp kopimaskina på jobben og dundre gjennom “Mona Lisa”, undertegne det med mitt navn nede i hjørnet, og hevde homage til Da Vinci når jeg stiller det ut på det lokale kunstgalleriet. Hadde en anerkjent kunstner derimot laget sin tolkning av maleriet, gjerne med sine særegne kunstneriske trekk, hadde det vært noe helt annet. Det samme har vi den siste tiden sett gode eksempler på i bokverdenen, hvor kjente forfattere (herunder Jo Nesbø) gjør sine moderne varianter av kjente Shakespeare-verker. Godt “innafor” og anerkjent på grunn av verkets originalitet og tolkerens eksisterende status som en meget dyktig forfatter og historieforteller. Homage..

Det samme kan vi dra mot klokkeverdenen. Hadde Omega ønsket å vise sin respekt til en modell fra Rolex (ikke voldsomt sannsynlig, men følg med på tankegangen), hadde det trolig blitt “godtatt”. Hvorfor? Jo fordi Omega er et høyt respektert selskap med egne ben å stå på, som hadde vist sin respekt og heder til en historisk referanse eller hendelse. Selv om det blir litt søkt kan man også si at Rolex gjør det samme innenfor egen kolleksjon, for eksempel da 50-årsmodellen for Sea-Dweller kom med rød skrift, nettopp for å hedre førsteutgaven som hadde samme kjennetegn. En tydelig “homage” til modellen som startet det hele for Sea-Dweller-familien.

Så nei, en Steinhart Ocean One er ikke “homage” av en Rolex Submariner. Det er en kopi! Ja du leste rett – en kopi i sin reneste og mest latterlige form, kun laget for å kapitalisere på noen andres arbeid (i dette tilfelle designarbeid), popularitet, status og anseelse. En klokke laget for å late som den er en annen, laget av et skamløst selskap uten sjanse til å overleve uten å kopiere andre. Et selskap fullstendig uten egne ben å stå på, hvis forsøk på “homage” verken er berettiget eller ønsket. Og nei, det hjelper ikke at de har en og annen klokke med “eget” design, for hele selskapet hadde ikke eksistert om de ikke hadde pumpet ut Rolex-kopier fra første dag.

Nå er det nesten så jeg hører hylekoret gjennom PC-skjermen her, men det får så være. De av dere som understreker at Steinhart bruker sin egen logo på skiven og derfor ikke utgir seg for å være noe annet, og at det derfor er en “homage” og ikke en kopi?! Feil. Det gjør at det ikke er en forfalskning (som selvsagt er enda verre og lavere på rangstigen og gjerne funnet til salgs på strendene i Spania), men det er likefullt en ren kopi. Basta! De som tyr til rene forfalskninger, som gjerne har “Rolex” skrevet på skiva er jo bare fullstendig katastrofe og “falske klokker er for falske mennesker” trenger seg langt frem i pannebarken. Og ja, selvsagt respekterer jeg de som syns at å bruke 50.000 eller 100.000 på en klokke er idioti og galskap, men det er enda to-tre hakk mer idiotisk å late som om du har gjort det.

Mye for pengene? Prøve på armen?
Argumentene om at Steinhart er “mye klokke for pengene” ses stadig og er helt irrelevante. Det er ikke det vi diskuterer her, og det blir et fullstendig sidespor til hele essensen. Isolert sett er sikkert Steinhart helt OK valuta for pengene, men det er det jaggu mange selskaper som gir, helt uten å kopiere andres arbeid eller å appellere til de som ønsker seg en Rolex, men som ikke har eller tar seg råd.

Andre mener at “man ønsket å prøve klokken på armen for å vite om man likte den, før man kjøpte originalen”, eller at “man liker designet”. De argumentene er nesten like idiotiske, ettersom verken kvalitetsfølelse, gjennomføring eller finish er sammenlignbart. Og selvsagt liker du designet, for det er en direkte kopi av noen av verdens mest anerkjente klokker! Med dagens bruktpriser på sportsmodeller fra Rolex er det vel heller ingen umiddelbar fare for at du skulle brenne inne med klokken, dersom det skulle vise seg at den ble “feil for deg”.

For faktum er at langt fra alle har råd til det man ønsker seg med en gang. Mange, meg selv inkludert, har spart i mange år for å kunne kjøpe drømmeklokka (eller drømmebilen, -huset, -båten osv) og prioritert hardt for å nå et mål. Det er halve gleden og det som gjør klokka verdt noe langt mer enn et simpelt statussymbol, og nettopp det som gjør deg til en entusiast og ikke en enkel skrytepave. I tillegg finnes det flust av dritbra klokker som koster det samme som Steinhart, og som kan gi seriøs klokkeglede på grunn av sin kvalitet og originalitet!

Så nei, kom ikke drassende med en Steinhart på armen og kall deg klokkeentusiast! Da hadde det (nesten) vært tøffere om du kom med en av disse populære moteklokkene (du gjerne kjøper samme sted som jeans) som hadde sitt eget unike design – og det sier f*** ikke rent lite!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.