fbpx

Bell & Ross hiver seg på stålsportbølgen med nye BR 05!

Året 2019 markerer nok en gang nye nivåer av interesse rundt sportsmodeller i stål fra de store klokkeprodusentene, med Rolex, Patek Philippe og delvis også Audemars Piguet i førersetet. Fransksveitsiske Bell & Ross har så absolutt vært mest kjent for sine flyinstrumentinspirerte klokker, men kommer nå med sitt tilsvar i nevnte kategori med introduksjonen av BR 05!

Bell & Ross BR 05

Om du stusser lett over bildet over og tenker at dette har jeg sett før, er du ikke helt på viddene, for her er det mange elementer som virker å hente inspirasjon fra andre kjente klokker i samme kategori. Uansett – BR 05 er Bell & Ross’ svar på massehypen som oppleves rundt elegante sportsklokker i stål. En klokke for den «urbane eventyrer» i følge selskapet selv, som selvsagt har spekket pressemeldingen med masse markedsføringsgimmick om klokkens unike karakter og brukerens mulighet til å påvirke sin egen skjebne i en travel byhverdag..

Annonse

Om man scroller forbi selskryt og markedsføring finner man en ganske røff klokke som lanseres i stål med tre ulike skivevarianter, én utgave i helgull, samt en limitert utgave (500 eksemplarer totalt) med skeletonisert skive som gir fullt innsyn til urverket. Klokkene måler 40 x 11 millimeter, noe som nok gjør den relativt elegant og lettbåret på de fleste håndledd. Finisjering kombinerer børstede og polerte flater, med bruk av både avrundede og skarpe kanter. Sammen sender det på svært mange måter tankene tilbake til 70-tallsdesignet som er umåtelig populært hos andre og som man nok forsøker å gjenskape. Lenken er forøvrig integrert i urkassens design, og det samme gjelder festet for gummiremmen man også kan velge.

Stålvarianten kommer med blå, sort eller sølvfarget skive, alle med «sunray»-finisjering og datovindu plassert klokken tre. Den sorte varianten har markeringer for hvert minutt langs skivens ytterkant, mens de to andre ikke har det. Jeg vet ikke helt hva som er baktanken, men det gjør at de skilles litt fra hverandre i det visuelle og gjør at den blå og sølvfargede heller litt mer mot eleganse enn verktøyklokke?! Den samme litt renere skiven går igjen på roségullutgaven, mens man på den limiterte utgaven har fjernet hele skiven fullstendig, sammen med datovinduet. Skivene ser forøvrig ut til å ha et fokus på å være lettleste og man bruker Super-LumiNova® for å bedre lesbarhet i mørke omgivelser.

På innsiden av klokkene sitter BR-CAL.321 (BR-CAL.322 i den skeltoniserte) som er basert på velkjente Sellita SW300. Det er et velprøvd og godt verk med 42 timer gangreserve og automatisk opptrekk. Finisjeringen er ganske industriell, med en ganske kul rotor som ikke er en halvsirkel, men en full sirkel. Her har man fjernet materiale (mer på den ene siden enn den andre), for å gi innsyn og tyngde nok til å trekke hovedfjæren.

Førsteinntrykk
Mine første tanker da pressebildene traff innboksen var av det litt skeptiske slaget. Her har man blandet en rekke kjente elementer, mange av de unnfanget av stjernedesigneren Gerald Genta på 1970-tallet. Den firkantede kassen (som fremstår oktangonal på grunn av den runde skiven), skruene i bezelringen, viserne, de polerte skråslipte kantene, den markante knekken fra klokken mot lenken, samt lenken i seg selv (for å nevne noe) er alt ganske tydelig inspirert av ikonene Royal Oak fra Audemars Piguet og Nautilus fra Patek Philippe. Mye av skiven sender også tankene mot våre italienske venner i Panerai. Ikke en dum idé i utgangspunktet, gitt at disse klokkene opplever større interesse nå enn noen gang, og sportsklokker i stål virker å ha blitt dette årtiets kanskje viktigste segment for svært mange produsenter.

Bell & Ross virker ikke å skjule at de henter inspirasjon fra andre, så det skal de forsåvidt ha. Og selv om likhetene er mange, klarer Bell & Ross å balansere designet slik at det forblir i tråd med deres egen identitet. Eller iallefall til en viss grad. Jeg føler kanskje at man skulle holdt enda litt igjen, men resultatet er unektelig ganske tiltalende. Jeg er også litt spent på hvordan dimensjonene føles på armen, med en ørlite høy kasse (?) og den markante bezelringen som gjør at skiven kanskje virker litt liten? Finisjeringen på urkassen, basert på pressebildene, ser ut til å være av høy standard i sitt segment.

Det som skiller klokken fra de nevnte «konkurrentene» er selvsagt både tilgjengelighet og pris, som er i en helt annen klasse. På lenke ser vi på en norsk pris på 45.000 kroner og med gummirem kan du slå av enda noen tusenlapper og finne en variant til 40.000. Den skeletoniserte utgaven krever ca. 15.000 ekstra sammenlignet med standardutgavene i stål, mens gullvarianten med lenke i helgull ser ut til å havne rett rundt 300.000 norske kroner.

Mer på nettsidene til Bell & Ross!

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.