Skrått tilbakeblikk: Bell & Ross BR03-92-S

Det der må være den styggeste klokken jeg har sett…

Greit, jeg har riktignok ikke eid sjukt mange klokker, men noen har det blitt. Stort sett har disse klokkene glidd stille rundt i miljøet, enten på arbeidsplassen, i det private eller i sosiale sammenhenger. Sånn er det jo – folk flest bryr seg midt på leggen om klokker. Med mindre det er noen som kjenner igjen en Rolex-logo eller et annet merkenavn de kan ha hørt om, så er det få som bryr seg… Heldigvis egentlig! Man blir litt lei av den evige diskusjonen hvor man må forsvare å bruke mer enn 2000,- på noe som kun viser tiden og til nød en dato. Men, så snart jeg dukket opp med en firkantet klokke endret det seg. En firkantet sort kasse. En Bell & Ross 03-92. Her ble det oppmerksomhet gitt…

Ja – noen vil nok dele min samboers oppfatning og mene at dette er den styggeste klokken de har sett, men merkelig nok er dette den klokken jeg har eid som har fått mest positiv oppmerksomhet også. Ikke fordi det er den fineste klokken i omløp (ganske langt derifra), men mest sannsynlig fordi den skiller seg ut og er såpass tydelig at man får et elsk/hat forhold til den.

Bell & Ross – Litt kunnskap
Selskapet Bell & Ross ble grunnlagt tidlig på 90-tallet og er derfor som småbarn og regne i klokkeverden. Allikevel har franskmennene Bruno Belamich og Carlos Rosillo klart å komme med en merkevare som virkelig har markert seg på kartet. Riktignok var noen av de første klokkene re-designs av, og et samarbeid med, ikke-ukjente Sinn Spezialuhren (forøvrig et annet merke som fortjener hederlig omtale). Et forhold som varte helt til 2002. Dette samarbeidet førte til mye spennende, og i løpet av sine første 10 år hadde de nådd både høyt og lavt. De sendte en klokke til verdensrommet, og satte dybderekord med en annen. Ja faktisk, på et tidspunkt (1997) holdt Bell & Ross en Guiness verdensrekord når deres Hydromax tok seg til et dyp på 11.000 meter.

I 2005 presenterte de den første firkanten, BR01. En “homage” til de tidløse og vakre instrumentene man finner i en cockpit. Et noe vågalt design som skilte seg godt fra majoriteten av konkurrentene. BR01 var ei voksen klokke, med en kasse på 46 millimeter. Heldigvis, for oss med litt mindre håndledd, kom det også en BR03 på 42 mm.

Denne stygge klokken har en sort skive med tydelige hvite “batons” og sifrene 3-6-9-12. Et design helt i tråd med historien. Lettlest og funksjonibel, herlig i sin enkelhet.  Dersom du ser nøye etter finner du også dagens dato, sånn ca. rundt halv fem. Klokken leveres stort sett på gummirem og det er selvfølgelig passelig kult at de fete barettene som holder den 24 mm brede remmen på plass må skrus av med et medfølgende verktøy. Klokken drives av et ETA 2892-A2, et no-nonsense urverk som funker, enkelt å greit. Hacking? Selvfølgelig! Du skriver ikke “Aviation type / Military spec.” på baklokket uten en funksjon for å synkronisere helt ned til det tikkende sekundet. På baklokket er det også spesifisert at den er “water resistant” til 100 meter og at klokken er SWISS MADE.

Et ekte “strap monster”
Jada, det er få klokker som kan styles så hinsides mye opp og ned og frem og tilbake som en Speedmaster… Et strap monster, ment på mest mulig positivt grunnlag og noe jeg selv har brukt som argument ovenfor meg selv (og andre) når det har vært diskutert grunner til at man MÅ ha en Speedy. Så jeg skal sitte ekstremt stille, midt i glasshuset, mens jeg kaster stein og brannfakler og andre idiotiske ting rundt meg… Men! Sleng en NATO-rem på ei firkanta klokke, da får du se et monster! Brutalt! I overkant? Nei, på ingen måte! Tøft? Ja så absolutt! Behagelig? Faktisk! Med sin relativt lave høyde (10 mm) ligger den som støpt på natoen, godt inntil armen.

Bang for the buck
Dette er en utgått modell og i skrivende stund finner jeg ingen slike til salgs på det norske markedet. Chrono24 har et par stykker, og skal man bruke det som mal så virker det som den holder seg godt i pris etter at “startavgiften” har tatt noe av den økonomiske smellen. Et pent brukt eksemplar vil tikke inn rundt 20.000 fra utlandet. Ikke helt som stålmodellene til et annet kjent merke, men nok til at man trygt kan skaffe seg en second-hand og snu den i døra uten nevneverdig tap dersom den ikke falt i smak. Når jeg kjøpte klokken var det stort sett fordi den jeg syntes den var kul å se på og når jeg ble lei ville den være lett å selge videre. Nå er det bare å glemme. Denne klokken blir! I alle fall til den blir erstattet av noe annet..

Stein Edvardsen

Hobbyklokkerist med et spesielt øye for klokkene som kanskje heller mot det uvanlige og spesielle. Har en forkjærlighet for “beateren” – klokker som både tåler og har måttet tåle røff bruk både over og under vann, og som gjerne bærer synlige bevis på nettopp det.