Du har garantert sett den. Denne enkle nylonreimen som mange bruker på klokkene, gjerne i flere farger eller med ulike mønstre. Nylonreimen som passer like godt på de billigste moteklokkene som på en dyr high-end klokke. Reima som på fagspråket går under betegnelsen “Nato-reim”.
I klokkesammenheng har de fleste produsenter lenge benyttet seg av ganske tradisjonelle materialer for reimer og lenker, når man har solgt klokkene sine til kundene. Utvalget har stort sett begrenset seg til reimer av skinn, eller lenker, da gjerne i stål eller edelt metall. Lenge var det ikke mulig å skaffe seg enkle nylonreimer, cordura eller reimer av gummi fra produsentene selv, og da måtte man ty til andre leverandører om man ønsket å endre på hvordan klokken feste mot håndleddet, både når det gjaldt det visuelle eller det praktiske.
Historisk opprinnelse
Mange yrkesgrupper, som f.eks. militære avdelinger, ja til og med astronauter, var avhengig av andre løsninger enn de tradisjonelle skinn- og stålalternativene, og “NATO-reimen” ble til nettopp som et produkt utviklet for det britiske forsvaret. Det var det britiske Forsvarsdepartmentet, Ministry of Defence (MoD) som ønsket seg en robust klokkereim som tålte å bli tatt med ut i felt av soldatene sine. I 1973 ble det laget en bestilling fra departementet som resulterte i løsningen som vi i dag kjenner som “Natoreimen”. Den originale reimen var produsert i nylon, kom kun i fargen “Admirality Grey” og var produsert i 20 mm bredde og med tre “hemper” og låsespenne av forkrommet messing.
Reimens patent er unik ettersom reimen tres dobbelt på klokkens bakside. En ekstra nylonreim som er festet i låsen, tres under klokken og sikres med den ene av låsehempene. Dette gjør at klokken vil forbli på håndleddet selv om du skulle rive ut den ene baretten (festepinnen) på urkassen. Dette var en ekstra sikkerhet, både for soldatene, men også for den vanlige klokkebrukeren den dag i dag. Selv om reimen i utgangspunktet kun ble levert i grått, finner man mye som tyder på at både soldater selv, og også militære avdelinger, fikk laget egne utgaver som enten viste regimentsfarger, gradsbetegnelser eller annet.
NATO-navnet stammer nok fra “NATO Stocking Number” (NSN) som ble benyttet på alt godkjent militært materiell, og reimen fikk også sitt britiske godkjenningsnavn DefStan 66-15 med det beskrivende navnet “Strap, Wrist Watch”. For å bestille måtte soldatene fylle ut skjemaet G-1098, forkortet G-10, et navn som ofte benyttes for å beskrive akkurat denne typen reim. På folkemunne, i det sivilie, har likevel “NATO-reim” blitt den klart mest brukte betegnelsen på reimer som har lik funksjon og utseende som originalen, men begrepet omfatter nå også reimer med ulike farger og også utgaver som er produsert i andre materialer enn nylon.
Sean Connery og James Bond
Som så mye annet har populærkulturen spilt en viktig rolle for NATO-reimens utbredelse. Og for nylonreimen er det kanskje Sean Connery i James Bonds skikkelse som er mest kjent. Nå skal det raskt legges til at reimen som Connery benyttet i “Goldfinger” ikke hadde samme patent eller funksjoner som det som senere ble introdusert av det britiske forsvaret. Reimen hadde ingen hemper og heller ikke patenten hvor reimen tres dobbelt på klokkens bakside. Men det var en nylonreim i mørk blå farge med to grønne striper som var markert med røde kanter, som sikret hans Rolex Submariner til håndleddet.
Nylon-/ NATO-reimen har vært benyttet av James Bond ved flere anledninger.
Her fra “Goldfinger” (1964) og “Spectre” (2015).
Likheten i materialer har derfor gjort at denne (og også lignende kombinasjoner av reimen med to striper) ofte omtales som “Bond NATO”, og i senere James Bond-filmer ser vi at NATO-reimer benyttes i både forskjellige utgaver og farger. Bruken av nettopp Rolex Submariner og senere også Omega Seamaster på slike reimer, har gjort sitt til at denne har blitt ikonisk sammen med mange dykker-ur.
Farger, mønstre og materialer..
De senere årene har utvalget NATO-reimer økt betydelig fra den ble introdusert av det britiske forsvaret. Man finner nå et utvalg reimer i alle tenkelige og utenkelige farger og mønstre, samt utgaver som produseres i skinn eller andre materialer enn nylon. Reimens enkle, men ekstremt sterke og pålitelige patent har gjort den til en favoritt blant mange klokkeentusiaster. Her ser man at også klokker av billigere karakter har gjort denne type reim til “allemannseie” med kanskje spesielt DW som et eksempel på dette.
Noe man også har sett de senere årene, er at produsentene selv har omfavnet denne enkle nylonreimen, og nå faktisk leverer klokkene sine direkte med egenproduserte utgaver. Omega har for eksempel levert en rekke forskjellige varianter til sine klokker, da spesielt til Seamaster, den seneste tiden. Mange av disse av en høyere kvalitet enn de mer tradisjonelle utgavene. Også andre seriøse produsenter som Blancpain og Tudor leverer klokker som har nylonreimer som ekstramateriale eller sågar hovedreim på enkelte av sine sportsmodeller.
Oppsummering
Det er liten tvil om at “Natoreimen” har kommet for å bli! Den passer nok kanskje best til sports- og/eller dykkerur, men enkelte bruker de også til langt penere og mer tradisjonelt utseende klokker. Selv om enkelte vil fnyse av at man bruker en nylonreim til et par hundrelapper på en klokke til mange titusener, vil jeg hevde at de er i sterkt mindretall. Nettopp “ironien” rundt å ha en billig, enkel, funksjonibel og pålitelig reim til å sikre en langt dyrere klokke appellerer til mange. Med et større utvalg enn noensinne, ofte til en meget fornuftig pris, er det ikke vanskelig å forstå at mange benytter disse, enten klokken på armen koster 2000, 20.000 eller 200.000 kroner. Det store utvalget gjør også at man enkelt kan endre visuell karakter på uret, både fra pent til sporty eller kanskje for å matche en spesiell anledning eller antrekk!
Grunnlegger og redaktør av Horae.no! Lidenskapelig interessert i armbåndsur og håndverket som ligger bak. Mangeårig klokkeentusiast, samler, jurymedlem i Watchstars og tidligere skribent for flere nettsider i kategorien livsstil og reise. Skriver nyheter, omtaler og kommer med sine meninger og innspill, med hovedfokus på det norske klokkemiljøet.
