Klokker? Hvorfor?

Hva er det som fascinerer og engasjerer så mange mennesker med armbåndsur? Hvorfor finnes det personer som er villige til å legge ti- og hundretusener, ja faktisk millioner av kroner, på bordet for dette instrumentet som sitter på håndleddet og ganske enkelt “kun” forteller tiden? Det finnes nok ingen fasit eller sannhet for dette, men i dette innlegget ønsker jeg å se på noen av faktorene som kanskje kan forklare hvorfor så mange interesserer seg for nettopp, klokker.

Jaeger LeCoultre – Reverso

Det er nok av folk som anser meg som fullstendig på bærtur når man snakker om interessen, fascinasjonen og kanskje aller viktigst, prisen, på dette “instrumentet” man har festet på håndleddet. Med lett (eller tung) hoderysting er det gjerne de samme menneskene som forklarer meg at mobilen jo har klokke eller at man får en klokke til 100 kroner på eBay som viser tiden like godt og bedre enn min overprisede merkeklokke. Det er gjerne også en del av disse som mener at man burde gitt alle på fotballbanen hver sin ball, men nok om det 😉


Tid er hellig?
I vår travle verden og hverdag er tiden noe stort sett alle mennesker forholder seg til, enten bevisst eller ubevisst. Tid er hellig sies det. Tid er penger. Tid er konstant og absolutt. Tiden kommer og tiden går. Tiden er rundt oss «hele tiden». Enten man har et bevisst eller ubevisst forhold til tiden vil den alltid omfatte deg og dine, og for mange av oss har selve symbolet på “hverdagstiden”, armbåndsuret, en spesiell plass i hjertet.

Om man tenker seg om er tiden så sentral for de aller fleste mennesker at det er lite som er viktigere enn nettopp den for å planlegge og organisere selve livet. Det er tiden som forteller deg når du skal møte noen, ta flyet til feriestedet eller bør legge deg om kvelden. Derfor er det kanskje ikke så rart at mange ønsker å gjøre noe mer ut av selve verktøyet man bruker for å se hva tiden er? Med en verden rundt oss hvor klokkeslett og tid er noe vi må forholde oss til nærmest kontinuerlig gjennom dagen, er det kanskje ikke rart at man ønsker å ha den nært? At man raskt og effektivt kan sjekke tiden ved å kaste et raskt blikk på håndleddet. Det er kanskje derfor heller ikke så rart at enkelte betrakter armbåndsuret som et…

… smykke?
Som mann er det ikke det helt store utvalget smykker (jeg personlig mener) man kan bruke og som er “stuereint” i alle livets faser og av alle generasjoner. Man har gifteringen. Og mansjettknapper til enkelte anledninger. Og klokka.. Nå er det selvsagt slik at mange er uenige med meg her og kan vise til både smykker og armbånd, ja til og med glinsende ørepynt også hos oss menn. Men der slike ting kanskje ikke passer alle, er det svært sjelden du finner noen som ikke mener at det er “innafor” med klokke. Det passer rett og slett på mennesker i alle aldre og med alle stiler!

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Klokken sier svært ofte mye om hvem du er eller ønsker å være. Enkelte har et meget bevisst forhold til dette, andre ikke. Men man finner i utgangspunktet armbåndsur som kan passe alle, nærmest uansett preferanse på størrelse, funksjoner, farger eller annet. Og når jeg snakker om smykke er det viktig å presisere at mange mennesker har forskjellige preferanser hva angår smykker. For noen er en elegant gullklokke med skinnreim det riktige, for andre en skeleton Hublot i sort karbon.

Om man hevder at man “driter” i hvilken klokke man har på armen så lenge tiden er riktig, ja så vises ofte nettopp det i form av klokken du har på armen, kanskje gjerne av heller lav kvalitet og pris. Andre bruker pulsklokker med innebygd nødpeilesender direktelinket med NASA og som kan publisere hjerterytmen din kontinuerlig på Facebook-profilen din for eventuelle interesserte. Dette er ofte de samme menneskene som gjerne bruker samme klokken til både bunad, dress og treningsshorts. En person med en vintage Omega gjør sin statement og den nyrike aksjemegleren med den største gullklumpen av en Rolex gjør sin. Enkelte er svært bevisst på hva klokken skal uttrykke, andre ikke. Og selvsagt finnes det mange nyanser og grunner bak mine skudd fra hofta, for én og samme klokke kan ha en vidt forskjellig betydning for forskjellige bærere. For en Day-Date Rolex i helgull kan både være drømmeklokken for den som ønsker å “flashe” pengene sine og som vet nada om ur, urverk og gangreserve, som det kan være drømmeklokken til horologi-nerden som kan alt ut urets historie, utvikling og “indre skjønnhet”. Med alle nyvinningene på smartklokke- og aktivitetsarmbåndsfronten ser vi også de som er dratt mellom to teknologier, med et mekanisk ur på ene armen og nymoderne teknologi på andre.

Galskapens pris
I mitt forsvar mot alle de som får nyss i verdien av armbåndsuret man bærer, forsvarer jeg meg ofte med at dette er det eneste smykket man som mann kan bære. Og da fortjener dette litt ekstra omtanke hva angår kvalitet og historie. Som klokkeinteressert er det for meg like utilgivelig å bruke pulsklokke til dress som det er å bruke joggesko til dress. Jeg må godta at andre mener noe annet (men jeg innrømmer at det kan være strevsomt). Dette gjør selvsagt at man er svært bevisst på hvilket ur man har på seg eller med seg, og at man gjerne forsøker å matche antrekk, anledning og ur så godt man kan. Hvilke ur som passer til hva, eller hvilke ur man liker er særdeles individuelt, og det viktigste er helt klart at man selv føler seg vel med klokken man har valgt. Men klokken er så sentral at gjør i det minste det valget. Og selve prisen på klokken trenger ikke ha noen sammenheng med hvor godt du mener den passer til din anledning eller din smak.

Selv om en del kanskje nikker noenlunde på hodet og viser en viss forståelse, er det selvsagt de som anser en dyr klokke som kun et statussymbol eller et verktøy for å vise hvor mye penger man har. Dessverre må man innse at mange nettopp bruker dyre gjenstander til nettopp dette og da blir mange av oss mer genuint klokkeinteresserte tatt med i det berømte dragsuget. For det hersker liten tvil om at enkelte klokkemerker (og spesifikke modeller) er nærmest synonymt med å vise status i enkelte miljøer. Det blir egentlig nesten riktig å sammenligne dette med biler. For en ilrød Ferrari vil kunne appellere både til entusiasten som anerkjenner ingeniørkunsten, så vel som den yrkeskriminelle, arvingen eller direktøren. Dette er likevel ikke noe man får gjort så voldsomt mye med, så gjør dine valg på hva som gir deg glede og mening, så får du bare svelge noen kameler om modellen du liker også er storfavoritt blant en “gruppe mennesker” som du helst skulle vært foruten. Det viktigste er at klokken du bærer gir deg en god følelse, og for mange med genuin interesse vil man etterhvert se at det finnes fantastiske urverk med tilhørende pris som glir helt ubemerket fordi alt og alle, kanskje med unntak av noen virkelige kjennere.

Samlere.. Og kremmere..
Mange har én (eller kanskje to) klokker til alt, andre har mange. Enkelte mennesker tror jeg rett og slett har fått utdelt et mer eller mindre velutviklet “samler-gen”. For når jeg snakker med entusiastene som gjerne har både fem, ti og tyve klokker i samlingen, er det gjerne de samme som samlet på basketkort, frimerker eller hjulkapsler når de var mindre. Disse menneskene som synes halve gleden er å få tak i ulike varianter, bygge samling rundt et tema eller komplementere med alle kjente varianter av en spesifikk klokkeserie. Jeg tror mange av oss kjenner oss mer eller mindre igjen i samlegleden, mens andre “klarer” å være fornøyd med å ha kun en eller to klokker som dekker alle behov.

For noen er gleden å kunne variere klokke og ur etter humør, dagsform, antrekk, anledning eller annet. For andre er det nok å ha én eneste klokke som kan brukes til alt. Uansett er det mange av oss som både endrer smak og preferanser ettersom man oppdager hvilken jungel av muligheter som finnes når man snakker om armbåndsur. Og jo mer man leser, jo mer vekkes gjerne interessen og forståelsen for hvorfor enkelte klokker koster 100 kroner, mens andre koster 100.000,-. Detaljer, mekanikk, håndverk og ingeniørkunst, kombinert med edle metaller og høy kvalitet.

Mange samler av ren klokkeglede og entusiasme. Andre samler kanskje for å gjøre en god investering? Enkelte er kremmere som gjør gode kjøp kun med tanke på videresalg, mens andre ikke klarer å kvitte seg med en eneste en av klokkene de har kjøpt. For enkelte har sjeldne modeller vist seg å være en meget god investering, enten dette var bevisst eller ubevisst. For andre er spekulasjon rundt prisstigning vært selve motivasjonen. Hva som er rett eller riktig er det ingen fasit på. Det er nok fullt forståelig at mange ønsker å sikre pengene sine om man skal bruke titusener på et armbåndsur. Dette kan være fordi man endrer smak, preferanser eller økonomisk handlerom. Dette er nok noe som også kan endre seg over tid. Om man er trygg på hva man virkelig ønsker seg, tør man kanskje legge store penger på bordet med en visshet om at et videresalg vil medføre tap? For man vet at klokken er riktig for nettopp deg. Uansett hvordan man velger å samle, bør man strebe etter det som gir deg en klokkeglede og egenverdi.

Noe varig!
Uansett hvordan man vrir og vender på det, er det liten tvil om at interessen for mekaniske kvalitetsklokker (i alle prisklasser) har vært stigende både i Norge og verden forøvrig de senere årene. Selv med introduksjonen av smartklokker har interessen for disse “dinosaurene” med tannhjul og fjærer opplevd en stadig økende bevissthet og interesse. Hvorfor?

Denne bildekrusellen krever javaskript.

I dagens samfunn opplever man en ekstrem teknologisk utvikling. Dette har en rekke positive effekter og har drastisk endret hvordan mennesker (over hele verden) lever og kommuniserer. Samtidig går utviklingen så raskt at man opplever et samfunn som har en langt større “bruk og kast”-mentalitet enn man har sett noen gang tidligere. En smartklokke, en mobiltelefon eller annen hjemmeelektronikk har en forventet (og faktisk) levetid på kun få år. Deretter kasseres det for innbytte i noe nytt. Derfor virker det ekstremt for meg at man kan kjøpe en smartklokke i edelt metall til over 100.000,- som man forventer å bytte med nyeste modell innen ett år. Et mekanisk ur derimot er håndverk, det er tradisjon og det er fascinasjon for hva du klarer å få til uten bruk av batteri eller andre energikilder enn bevegelse. Det er ingeniørkunst at man rett og slett klarer å få tannhjul og fjærer til vise tiden korrekt i et urverk med hundrevis av forskjellige deler.

Den berømte quartz-krisen tok nesten knekken på de tradisjonelle måtene å produsere ur på. Mange selskaper fikk store problemer og mange spådde at mekaniske klokker i tradisjonell forstand kom til å lide samme skjebne som så alt for mange andre glemte teknologier. Men etter en del år med nedgang er det helt tydelig at interessen for de enkle armbåndsurene så absolutt er til stede. Vi har også sett at merker som DW har klart å gjøre selv de enkleste ur til en populær greie hos ungdom, som kanskje er den vanskeligste gruppen å nå ut til med “gammel teknologi” når smartklokker virkelig er kommet for å bli. Her snakker vi om klokker som kun viser tiden, uten så mye som et eneste varsel fra Facebook eller Instagram. At mange søker mot gamle og erverdige klokker eller arvegods som er laget for å gå fra generasjon til generasjon. Noe som er varig. Noe som kan være med deg på livets reise og kanskje også gis til etterkommere eller andre som også vil sette pris på den, og som ikke blir byttet ut med en ny modell annenhvert år. Man ser også at klokker brukes hyppig som…

…gave (til seg selv eller andre)
Det er mange som bruker klokker som en gave til seg selv eller andre når man oppnår noe stort i livet eller fullfører skolegang eller annet. En gave til sønn eller datter som fullfører skolegang, til seg selv som fikk drømmejobben eller til kona/mannen som morgengave? Anledningene (og unnskyldningene) er mange for å bruke litt ekstra på en gave til seg selv eller noen man bryr seg om. Man ser det til og med i det offentlige, som påskjønnelse for lang og tro tjeneste, eller som belønning for å ha nådd et visst antall kamper på landslaget. Det er få ting som har oppnådd en slik unik status for som armbåndsuret når man skal belønne en innsats eller vise en verdsettelse.

Det fineste smykket og viktigste arbeidsverktøyet
For meg er klokken så mye mer enn et simpelt redskap for å vise hva klokken er. Det er det instrumentet jeg bruker aller mest og som hver eneste dag (med fare for å bli for religiøs) minner meg på at tiden er selve livet. Tiden som er det mest dyrebare man har og som mange skulle ønske man hadde mer av. For meg er klokken på mange måter mitt fineste (eller barskeste) smykke og viktigste arbeidsverktøy samlet i ett. Noe som er med meg på reisen og som jeg håper å kunne gi til mine etterkommere, som et tegn på noe varig, genuint og ekte. Derfor fascinerer det og engasjerer det meg langt utover hva som er “fornuftig”..

Grunnlegger og redaktør av Horae.no! Lidenskapelig interessert i armbåndsur og håndverket som ligger bak produksjonen av disse. Skriver nyheter, omtaler og kommer med sine meninger og innspill med hovedfokus på det norske klokkemiljøet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.