Vallée de Joux – Selv navnet på dette vakre dalføret i Jurafjellene har nærmest blitt et synonym for klokkemakeri av ypperste klasse, der prestisjeprodusentene ligger på rekke og rad i idylliske omgivelser. Etter en times kjøring fra Genève befinner jeg meg i småbyen Le Sentier, rett foran inngangen til blandingen av historiske og mer moderne bygningene som huser urmakernes urmaker, La Grande Maison, Jaeger-LeCoultre.
Jaeger-LeCoultre Manufacture – Le Sentier
Dersom du er over gjennomsnittet klokkeinteressert er nok Jaeger-LeCoultre et kjent navn, men om du ikke er så kjent med Jaeger-LeCoultre er det kanskje ikke så underlig. Urmakernes urmaker har, når sant skal sies, ikke vært blant de beste til å formidle sin utrolige kompetanse og kunnskap, selv om selskapet har levert urverk til noen av de mest ikoniske klokker og klokkeprodusenter gjennom tiår og tiår. Og når man stadig hjelper andre til å bli enda bedre, er det kanskje ikke så rart at det er vanskelig å skinne nok selv? Nå er ikke situasjonen svart-hvit, for selvsagt har også Jaeger-LeCoultre en rekke kjente klokker i sitt navn, herunder Reverso som er sant klokkeikon i seg selv, men når man ser på selskapets historie er det av og til merkelig at de ikke står enda høyere på den horologiske himmelen enn de kanskje gjør.
Nå skal ikke dette reisebrevet forsøke å ta for seg hele historien til Jaeger-LeCoultre (og dets mer enn tusen utviklede urverk og hundrevis av patenter), men en rask innføring er likevel på sin plass for å få en ørliten forståelse for dette selskapets rike historie – som starter med Antoine LeCoultre og hans opprettelse av et lite urmakerverksted i 1833. Og den driftige mannens oppfinnelser og mekaniske kompetanse var imponerende, og resulterte i 1866 at han sammen med sin sønn for første gang i Vallée de Joux samlet urmakerkompetanse under ett tak, fremfor å ha dette spredd i mange ulike verksteder. Selve verkstedet ble satt opp i underetasjen på LeCoultres eget bolighus, tok navnet LeCoultre & Cie og med sine snart 500 ansatte var “La Grande Maison” (det store huset) født. Faktisk er dette huset enda en del av fabrikklokalene til Jaeger-LeCoultre og er i dag et lite museum hvor selskapets historie hylles, men litt mer om det senere.
Minnetavle på utsiden av fabrikken
Tidlig på 1900-tallet utfordret den Paris-baserte urmakeren Edmond Jaeger sveitsiske urmakerbedrifter for å produsere et meget tynt urverk han hadde funnet opp. LeCoultre & Cie tok utfordringen, som skulle det bli det første samarbeidet mellom de to i årene som fulgte. Jaeger benyttet LeCoultre til å produsere urverk til store kontrakter, herunder med storheten Cartier og samarbeidet førte til en sammenslåing i 1937. Jaeger-LeCoultre var en realitet!
Kubjeller og furutrær
Fabrikklokalene til Jaeger-LeCoultre ligger voldsomt idyllisk til i fjellene. Og ja, jeg skjønner at min beskrivelse og noen skarve bilder ikke yter rettferdighet til verken naturen eller fabrikken, ei heller klarer å gi deg som leser en fullgod opplevelse, men jeg håper likevel du får et lite inntrykk i denne artikkelen. For selv om du skulle finne fabrikklokalene i Vallée de Joux er det dessverre ikke bare å spasere inn hoveddøren uten en avtale, men heldigvis hadde selskapet inkludert meg på gjestelisten sammen med fire andre journalister.
Maison d’Antoine’ Lounge / Utsikt fra fabrikken
Store vindusflater gir utsikt over store grønne jorder og skoger med furutrær, hvor lyden av kubjeller er det eneste som bryter stillheten. Siden 1866 har selskapet utvidet lokalene mye, men historiske bygninger fra flere epoker benyttes enda og har smeltet sammen med de mer moderne byggene som tilsammen huser ca. 1200 mennesker, hvorav 200 er utdannede urmakere. De resterende tusen er eksperter på alt annet som trengs for å produsere en klokke fra A – Å, fra deleproduksjon til dekorering.
Men, ikke alle får sitt i ro og mak og nyte utsikten, for første stopp på vår omvisning (etter en kaffe i mottakelsesrommet Maison d’Antoine’ lounge med en dertil herlig utsikt) var i de mer industrielle delene av bygget – Blanking/Cutting. Produksjonslokaler med rekker på rekker med maskiner og apparater, hver spesielt innstilt på å gjøre sin definerte oppgave i deleproduksjonen. Her benyttes både gammel og ny teknologi for å skjære ut alt fra verksplater til broer, alt overvåket og kontrollert av erfarne øyne. Erfaring som ofte gis videre fra én generasjon til den neste, for med sin plassering i det som kan være et kaldt og tidvis lettere isolert sted, er det svært mange av de ansatte som kommer fra nærområdet. Og tatt i betraktning det begrensede folketallet i den naturskjønne dalen er det få familier som ikke er tilknyttet urindustrien i større eller mindre grad.
En omfattende blanding av tradisjonelle og moderne produksjonsmetoder
Her finnes en herlig blanding av tradisjonelle metoder og hypermoderne teknikk. Små urverksdeler presses ut fra ulike metaller og legeringer ved hjelp av “klassisk” hydraulikk, andre bruker vannjet til å skjære ut baseplater eller større komponenter. Robotarmer sorterer og systematiserer de grovkuttede (les: kuttet ut med voldsom presisjon) store delene, som senere vil møte menneskelige hender for å få sin endelige dekorasjon. De langt mindre delene minner mer om rusk der de ligger, men studering under mikroskopet viser delenes sanne karakter, nøyaktig presset ut av spesiallagde stempler med mikromilleters nøyaktighet. Faktisk har selskapet selv måttet utvikle måleapparater med en høy nok presisjon opp gjennom historien, da det ikke fantes tilgjengelig.
I tillegg til nyproduksjon legger Jaeger-LeCoultre, med sine godt over tusen egenutviklede urverk, sin ære i å kunne bevare og restaurere urverk som en gang har forlatt lokalene i Le Sentier. Det betyr at tusenvis av de spesiallagede stemplene må lagres for å kunne nøyaktig produsere reservedeler. Sirlig plassert og nummerert i store moderne lagringssystemer, klare for å engang komme til nytte?
Dekorering og sammensetting
Etter at en eller flere av de store maskinene har gjort “grovkuttingen” er det tid for menneskelige hender. Stødige hender som dekorerer med circular graining, én sirkel av gangen, eller perfekte polerte kanter er noen av arbeidsoppgavene. Noen hører på musikk, andre velger å la være. I et tempo og med en konsentrasjon som gjør at det hele ser enkelt ut, men som enhver med innsikt vet at krever dager, uker og år med trening for å mestre fullt ut. Nitidig dekoreres, pyntes og perfeksjoneres delene, også de som ikke er synlige for andre enn urmakerne som setter sammen eller demonterer klokkene. Dekorering av ulike slag foregår i en mengde forskjellige lokaler, og man begynner å forstå hvor stor fabrikken faktisk er, når man beveger seg rundt i time etter time.
Finisjering og montering
Og vi beveger oss nettopp videre. Tett konsentrert ved et mikroskop sitter en dame med pinsett. I en liten eske ved siden av henne ligger det som først minner meg om masse sandkorn eller rester av en blyantspiss du knakk da du skrev for hardt. I realiteten er det de mange (!) delene hun setter sammen for å lage ganghaken (pallet fork). Delene er så små at et bilde uten makroobjektivet tilgjengelig blir nytteløst, og dette representerer de absolutt minste delene du finner i et urverk. 22 forskjellig prosesser inngår og ferdig sammensatt måler hele konstruksjonen bare noen millimeter. Jaeger-LeCoultre er blant de få som gjør denne jobben selv og er det vanskelig å formidle hvor smått dette faktisk er, men tro meg når jeg sier at det er nærmest uforståelig. Consider me impressed!
I perfekt balanse
Selve hjertet i et mekanisk urverk er balansefjæren. Med en nær hypnotiserende effekt spinner den frem og tilbake for å gi liv til visere og alt annet som gir oss informasjon på urskiven. I hjørnet på ett rom sitter en enslig dame. Hun er den ene personen som, for hånd, bøyer til og perfeksjonerer balansefjæren i samtlige av selskapets mest kompliserte klokker. Et arbeid som langt fra bare inkluderer flate fjærer, men langt mer avanserte former som Breguet overcoil, ellipse- og halvellipseformede, vertikale spiraler osv. Et arbeid damen forklarer at gjerne kan ta en hel arbeidsdags konsentrasjon for å fullføre én enkelt balansefjær.
Når man studerer det hele under mikroskopet er det vanskelig å forstå at man med bare hendene kan forme metallet med en slik presisjon som kreves, og her ligger det årevis med trening bak for å kunne levere på det nivået som Jaeger-LeCoultre klarer. Heldigvis har man langt større modeller å vise oss, slik at vi faktisk får en anelse av arbeidet som gjøres på de ørsmå fjærene som sitter i Gyrotourbillon og alle de andre kompliserte klokkene. Og besøket her, blant de aller mest spesielle og avanserte balansefjærene, markerte på sett og vis også starten på nettopp de virkelige avanserte klokkene hos Jaeger-LeCoultre – for etter en rask pause var det tid for både Métiers Rares Atelier og High Complications Workshop!
Omvisning fortsetter – Del 2 »»
Utgiftene til reise og opphold ble dekket av Jaeger-LeCoultre. Alt innhold i artiklene er forfatterens egne meninger.
Grunnlegger og redaktør av Horae.no! Lidenskapelig interessert i armbåndsur og håndverket som ligger bak. Mangeårig klokkeentusiast, samler, jurymedlem i Watchstars og tidligere skribent for flere nettsider i kategorien livsstil og reise. Skriver nyheter, omtaler og kommer med sine meninger og innspill, med hovedfokus på det norske klokkemiljøet.
