fbpx

Del 2: Jaeger-LeCoultre – Et besøk i horologiens høyborg?

I første del av mitt besøk hos Jaeger-LeCoultre så vi på både det maskinelle og det menneskelige aspektet av deleproduksjon. Nå hadde gruppen beveget seg videre og vi stod foran døren til Métiers Rares Atelier, hvor intrikate håndverksteknikker brukes for å lage viktige detaljer på mange av de kanskje aller mest spesielle klokkene.

Métiers Rares

Om du kjører Métiers Rares Atelier gjennom oversettingen til Google får du ut “sjeldent håndverkverksted”, og det er egentlig en relativt passende beskrivelse av denne workshopen som samler en rekke tradisjonelle teknikker under samme tak. Her finner man manuelle maskiner for å lage guilloché, personer som maler ørsmå kunstverk på skiven til en Reverso, innsetting av diamanter og edle stener, gravering og emaljeringsarbeid. Her føler vi oss virkelig langt borte fra maskinhallene i etasjene under, og når man får stå og se hvilken konsentrasjon og stødig hånd som kreves er det umulig å ikke bli fascinert av det som foregår her. Dette er i praksis kunst, kunst av høy klasse – rettet mot klokker. Og jeg skulle så gjerne vist dere enda flere bilder, men her fikk vi ganske klare restriksjoner på hva som er greit å publisere.


En dame maler en tro kopi av Rembrandts “Nattevakten” på skiven til en Reverso. Detaljrikdommen er nesten ikke til å forstå på den lille urskiven. Denne vil senere forsiktig bli bakt på riktig temperatur, og bli en del av en serie på 5 limiterte klokker spesielt for det nederlandske markedet. Damen forklarer at enkelte av fargene må males i en annen nyanse enn på det originale bildet ettersom de vil reagere på temperaturen og gradvis endre seg gjennom prosessen. Når skiven hentes ut av ovnen er det bare å håpe at de mange mange dagenes arbeid viser seg å være helt perfekt, og at varmen har endret fargene til å bli helt korrekte.

Litt lengre inn i lokalet står det som med rette kan kalles eldgamle maskiner (tidlig 1900-tall), for å lage guilloché på den tradisjonelle måten. Dette er også noe som krever utallige timer med mengdetrening for å beherske. På motsatt side sitter flere med spesialkompetanse innen juvelerfaget, hvor to av de diamantsetter hver sin bezelring. Jeg får lov å studere dette helt på nært hold, både mens han arbeider og når resultatet er ferdig. Det ser så enkelt ut, men noe sier meg at det er det overhodet ikke..

I Métiers Rares gjøres voldsomt mye fascinerende arbeid og her nevner vi bare noen av de mange teknikkene som benyttes, og nettopp antallet slike håndverkskapasiteter Jaeger-LeCoultre har innen eget hus viser hvilket komplett manufaktur de er. Resultatet har vi sett en rekke ganger, for eksempel på årets utgaver Master Grande Tradition Gyrotourbillon Westminster Perpétuel, Master Ultra Thin Moon Enamel og Master Ultra Thin Tourbillon Enamel (på bildet ovenfor) hvor nettopp guilloché og emalje kombineres med urmakeri av ypperste klasse. Det er også her nettopp din klokke havner dersom du ønsker en personlig gravering eller annet, og som har blitt et populært tilleggselement kanskje spesielt på Reverso.

Atelier des Complications
Komplikasjoner er det snodige oversatte ordet vi gjerne bruker når vi snakker om funksjoner på en mekanisk klokke – og i Atelier des Complications har Jaeger-LeCoultre langt over gjennomsnittet peiling på nettopp avanserte sådan. Senior Manager Hr. Lehnert tar i mot oss i det som er et presentasjonsrom plassert ganske midt i lokalet. Evighetskalendere, Gyrotourbilloner, Minute Repeatere, ja alt av avansert urmakeri gjøres her. Urmakerne som arbeider med de mest avanserte klokkene fra selskapet sitter i områdene rundt oss, adskilt av glassvegger og ventilasjonsanlegg som holder alt av støv og skitt ute. Her settes alle de individuelle delene som tidligere er kuttet, finisjert og dekorert sammen til de små mekaniske tidsmaskinene de er. Og avdelingen for kompliserte klokker hos Jaeger-LeCoultre har da også virkelig laget sin andel av nettopp det.

På bordet ved siden av oss har Lehnert tatt med en vanvittig samling fra Jaeger-LeCoultres kolleksjon. Dette er klokker som normalt er godt innelåste i montre under SIHH og som man sjelden og aldri ser i det fri. Klokker som gjerne er laget i særdeles begrensede opplag. Foran oss på bordet er det nå derimot et tyvetalls klokker som vi fritt kan studere, prøve og beundre. Den erfarne urmakeren bruker et elektronisk mikroskop til å forklare og vise, i en seanse som varer relativt lenge, men likevel alt for kort. For en horologisk nerd er dette stort, enkelt og greit!

Heritage Gallery
Etter høydepunktene hos komplikasjonsavdelingen tar vi turen ned til det Jaeger-LeCoultre omtaler som sitt “Heritage Gallery”. Dette er nærmest som et museum å regne, og hvor man lagrer mye av det selskapet har gjort gjennom mange år. Sirlig arkivert finner man alt fra ordrer og produksjonsmateriell til reklame og markedsføring. Selvsagt er det også utstilt ikoniske klokkemodeller, og ikke minst en vanvittig mengde ulike urverk som henger som pynt i trappeoppgangen midt i lokalet. Faktisk var det nettopp i dette huset (som også fungerte som hans hjem) at Antoine LeCoultre startet sin virksomhet tilbake i 1866. Huset er i dag bygd sammen med bygg fra flere ulike tidsepoker, nesten som et tidsvitne om selskapets utvidelser gjennom årene.

I den historiske utstillingen ligger også en stor ordrebok. Originalen innenfor glass og en nøyaktig kopi utenfor. Side opp og side ned med produksjons- og leveringsordre på urverk, med store (les: enorme) navn som Patek Philippe, Audemars Piguet og Vacheron Constantin som stadige navn på kundelisten. For å ta et eksempel som mange kan relatere til: De originale utgavene av Patek Philippe Nautilus, Audemars Piguet Royal Oak og Vacheron Constantin 222 (selskapets tolkning av en sportsstålklokke på 70-tallet og forgjengeren til Overseas) brukte alle cal. 920 ébauche fra nettopp Jaeger-LeCoultre da de ble lansert. Et tynt selvtrekkende urverk av høy kvalitet som Jaeger-LeCoultre aldri selv benyttet. Så kan man litt om urverkshistorie undervurderer man nok ikke kompetansen og kunnskapen som har vært og er hos Jaeger-LeCoultre, selv om selskapet kanskje har hatt problemer med å formidle dette i stor nok grad. For rent de fleste kundene husker nok navnet på skiven, og ikke på leverandøren av det mekaniske indre.

Opp nevnte trapp, med hundrevis av ulike urverk hengende som pynt, finner man ytterligere ikoniske modeller, men her er også en egen avdeling/workshop dedikert for restaurering og bevaring av de virkelig gamle klokkene som måtte finne veien tilbake. Her sitter en egen avdeling med urmakere som spesialiserer seg på å ta vare på og bevare originaliteten til gamle klokker i størst mulig grad. Med på laget har de en vanvittig kolleksjon av reservedeler og klassisk “know how”.

Hands on & avslutning
Omvisningen drar seg mot enden og turen går tilbake til Maison d’Antoine’ Lounge hvor man har funnet frem en rekke klokker, herav mange nylanseringer fra i år. En herlig seanse hvor man igjen kan ta bilder og få sett på klokker fra både den normale kolleksjonen, så vel som langt mer teknisk avanserte og kostbare alternativer.

De blå utgavene med guilloché og blå emalje, Master Ultra Thin Tourbillon i roségull (som er en av mine absolutte favorittklokker i sin kategori og som jeg fikk noen minutter med på SIHH) og Polaris med den karakteristiske blå Double Gradient-skiven imponerer alle sammen. Det samme gjør i høyeste grad klokken som vi er blant de første i verden til å se, nemlig Master Grande Tradition Gyrotourbillon 3 “Meteorite”. Et rent mesterverk med gyrotourbillon og utstrakt bruk av meteoritt og andre metoder fra Métiers Rares.

Avsluttende tanker
Det er egentlig vanskelig å sette fingeren på veldig mye negativt med det Jaeger-LeCoultre produserer av klokker, selv om det spenner over et vidt spekter klokker, både teknisk, kunstnerisk og prismessig. Jeg føler meg i allefall ganske overbevist om at de legger mye arbeid i at ting skal være så bra som overhodet mulig. Når det er sagt skulle jeg ønsket meg enda mer tid til omvisning også i andre deler av produksjonslinjen, herunder blant de mer vanlige modellene.

Jaeger-LeCoultre er uansett er et av svært få manufakturer som er så komplett og gjennomført som de faktisk er, og har en vanvittig historie rundt urverksproduksjon å vise til for å understreke nettopp det. Langt over 1000 urverk og hundrevis av patenter er andre beviser på at her er vi vitterlig i en horologisk høyborg. At Jaeger-LeCoultre blir omtalt som urmakernes urmaker er egentlig ingen overraskelse etter å ha sett kompleksiteten og kunnskapen som befinner seg her i Vallée de Joux – midt blant kyr, kubjeller og furutrær!

nettsidene til Jaeger-LeCoultre kan du se flere bilder, filmer og lese mer om manufakturet!

Utgiftene til reise og opphold ble dekket av Jaeger-LeCoultre. Alt innhold i artiklene er forfatterens egne meninger.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: