fbpx

Jaeger-LeCoultre Master Grande Tradition Gyrotourbillon Westminster Perpétuel

Prøv å si dette klokkenavnet raskt: Jaeger-LeCoultre Master Grande Tradition Gyrotourbillon Westminster Perpétuel. Trolig et av de lengste og mest komplekse navnene på noen nyutgivelse under årets SIHH, men nesten tradisjon tro, benytter Jaeger-LeCoultre et langt og beskrivende navn på sin største lansering!

At Jaeger-LeCoultre kanskje er det merket med den aller rikeste historien rundt produksjon av urverk er nok viden kjent blant entusiaster. Merket, som gjerne blir omtalt som urmakernes urmaker, har en svært rik historie innen haute horlogerie og har gang på gang bevisst at de kan skape noe av det mest raffinerte og kompliserte på markedet. Nå har de forsøkt å gå enda et skritt videre, med introduksjonen av en svært spesiell klokke.

Jaeger-LeCoultre Master Grande Tradition Gyrotourbillon Westminster Perpétuel
For å begynne å forstå denne klokken, må vi starte å bryte ned navnet i faktiske komplikasjoner. Dette er et svært komplisert ur, helt oppe på toppen av stigen innen haute horlogerie, som er en evighetskalender i Master-serien, og som i tillegg består av følgende “viktige” elementer:
– Den femte multiaksetourbillonen (gyro) fra Jaeger-LeCoultre. Det vil altså si en tourbillon som roterer på flere akser enn en vanlig tourbillon. Formålet? Å holde balansen i konstant bevegelse, amplituden konstant og dermed urverkets presisjon konstant. Her har selskapet i tillegg forminsket størrelsen, slik at dette skal forbedre faktisk bærekomfort.
– En “minute repeater” med “Westminster” klokkespill som imiterer lyden fra den kjente Big Ben i London. Det vil si at klokken vil spille aktuell tid, og Jaeger-LeCoultre har i tillegg installert det de kaller en “lyddemper” for å gi bedre lyd/rytme.
– En “constant force” mekanisme som hvert minutt gir en nøyaktig hoppende minuttviser og som i følge selskapet forbedrer “minute repeateren” og eliminerer mulige feil som man ellers kan få når klokken skifter tid under bruk.

Annonse

Klokken føyer seg inn i rekken over multi-akse tourbilloner som har kommet fra Jaeger-LeCoultre, og er som nevnt en femte i rekken etter Master Gyrotourbillon fra 2004, Reverso Gyrotourbillon 2 fra 2008, Master Grande Tradition Gyrotourbillon 3 Jubilee fra 2013 og Reverso Tribute Gyrotourbillon fra 2016. Det er en rekke kreasjoner som er med å bevise hvorfor merket har en posisjon innen kompliserte urverk som er helt mot toppen av hierarkiet.

Minute repeateren spiller fire forskjellige noter for å etterligne klokkespillet man normalt finner i Big Ben. Dette oppnås ved å bruke fire forskjellige hammere som hver treffer sine respektive “lydgivende” deler.

Jaeger-LeCoultre selv fremhever vanskeligheten med å redusere størrelsen på en avansert mekanisme som en gyrotourbillon er, og forklarer at feilmarginene blir en stadig større utfordring på grunn av dette. Likevel mener selskapet at man nå har klart å produsere en klokke som er slank nok til å faktisk benyttes på håndleddet. Basert på bildene ser det utvilsomt ut som at høyden ikke er fullstendig avskrekkende, men dette er fortsatt snakk om en voksen klokke med sin 43 millimeter store og 14.08 millimeter høye urkasse i hvitt gull.

Klokken utover rekken komplikasjoner er også fra øverste hylle, med håndlaget “guilloché” og “grand feu”-emalje for å nevne noe. Det skal nevnes at de langt fleste anser nettopp en minute repeater som noe av det vanskeligste å produsere, og når man kombinerer dette med en gyrotoubillon og evighetskalender har man på mange måter kombinert flere av de mest ettertraktede komplikasjonene i urverdenen. Skiven er delvis gjennomsiktig for fullt innsyn til det mekaniske, men underskiven for tidsvisningen er tilgjengelig i enten blå eller sølvhvit (silvergrained) utførelse. Her brukes samme teknikk som den nylig annonserte Master Ultra Thin.

Avsluttende tanker
Dette er rett og slett en klokke for å bevise kompetansen som ligger i mange ulike avdelinger hos Jaeger-LeCoultre. Dette er haute horlogerie på svært høyt nivå, og enten man liker klokkens design eller ikke, kan man ikke annet enn å nikke anerkjennende til hva selskapet her presenterer. Dette er finmekanikk og klokkekunst på øverste hylle, både i urverket og i øvrige elementer som finish og emalje. Og nettopp det å pushe grensene for hva som går i mekaniske urverk er viktig for at bransjen skal holde seg aktuell inn i fremtiden. Vi ser alt for mange klokkemerker som kun fokuserer på det ytre designet, og de merkene som fortsetter å utvikle kompetanse skal ha all mulig ære!

Klokken vil bli produsert i 18 eksemplarer, og jeg forventer ikke å se noen av de på norske håndledd. Prisen er oppgitt til et sted mellom 7 og 8 millioner (770.000$ og 800.000$), med den blå varianten som den dyreste. Du gode..

Mer informasjon på Jaeger-LeCoultres nettsider!

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.