Mini Hands-On: JLC Master Grande Tradition Gyrotourbillon 3 “Meteorite”

Klokkekunst – Et ord som jeg liker å benytte om de absolutt flotteste kreasjonene innen “haute horlogerie” og som passer når de beste produsentene anstrenger seg for å lage klokker som overgår det de fleste andre klarer. Jaeger-LeCoultre Master Grande Tradition Gyrotourbillon 3 “Meteorite” er en slik klokke!

Jaeger-LeCoultre Master Grande Tradition Gyrotourbillon 3 “Meteorite”

2004 markerte første introduksjon av Jaeger-LeCoultres “Gyrotourbillon” og om noen var i tvil (ingen var det) så befestet den posisjonen til den sveitsiske storheten som produsent innen haute horlogerie av ypperste klasse. Siden den gang har selskapet kommet med flere ulike klokker med Gyrotourbillon, herunder den spesielle Master Grande Tradition Gyrotourbillon Westminster Perpétuel som vi så presentert under årets SIHH. Hva er så en gyrotourbillon og hva skiller den fra en vanlig tourbillon? Raskt oppsummert betyr det at den ikke bare roterer rundt én, men flere akser i forskjellig hastighet. Balansen er i konstant bevegelse, amplituden er konstant, og urverkets presisjon er dermed konstant.

Utført på det nivået Jaeger-LeCoultre gjør, er dette ren klokkekunst i en sammenblanding av mekanisk og visuelt godteri. Klokkene på dette nivået er sterkt limitert og ofte vises disse mer unike kreasjonene frem under SIHH, men det er sjelden menigmenn som oss kan beundre de utover å se de pent plassert i et glassmonter. Derfor er det ekstra morsomt når man kan sitte med denne i hånden og finstudere det hele, samtidig som kamera på telefonen utfordres for å klare å fange litt av den visuelle elegansen. Det klarer den egentlig ikke. Derfor har jeg også kun ett eget bilde å vise til i denne miniomtalen, men bær over med meg likevel!

Jaeger-LeCoultre Master Grande Tradition Gyrotourbillon 3 “Meteorite”
Denne utgaven er altså en Gyrotourbillon 3 som har fått en aldri så liten makeover fra originalutgaven fra 2013, med bruken av meteoritt som det mest karakteristiske rett ut fra startblokkene. Men også bruk av emalje og aventurine er nyheter som løfter denne utgaven enda to hakk på stigen etter min mening.

Men, la oss se på selve klokken og dens funksjoner utover gyrotourbillonen. Vanlig tidsvisning er i det som må omtales som hovedunderskiven klokken tolv. Den lille skiven klokken tre er en meget vakkert utført natt/dag-indikator, mens klokken i tillegg har en fullintegrert kronograf (monopusher) med “digital” visning av 60 minutter klokken ni, noe som er mer imponerende enn mange kanskje tror. Gyrotourbillonen gir ingen ytterligere brukerfunksjon per se, men er et høydepunkt i seg selv klokken seks – der den roterer rundt sine akser i en nærmest hypnotisk dans. Uten noen tradisjonell tourbillon-bro får du i tillegg fullt innsyn. De to burene er i aluminium, mens balansefjæren (som er bøyet til for hånd av én og samme dame som gjør dette til alle superkompliserte klokker fra JLC) har en sylindrisk form.

Bruken av nevnte meteoritt er åpenbar i underskiven for tidsvisningen, men om man ser litt ekstra etter har Jaeger-LeCoultre også lagt dette inn i de store broene i urverket. Spesielt synlig fra baksiden og en herlig detalj. Selve stenen kommer fra den velkjente meteoritten Gibeon som dundret ned i jordoverflaten i dagens Namibia for sånn ca. voldsomt lenge siden. Som kjent vil den utenomjordiske stenens karakteristikk gi litt forskjellig mønster på hver av de totalt 8 (!) eksemplarene som kommer til å bli produsert.

Rundt meteoritten i senter er det en ring av blå aventurine, som også går igjen i senter av kronografunderskiven. Her benyttes hvit “Grand Feu”-emalje som en ramme rundt. I tillegg finner du håndutført guilloché. Selvsagt er alle andre elementer på klokken finisjert til toppkarakter og alt er huset i en 43.5 millimeter stor urkasse i roségull, som faktisk gjør at klokken bærer mindre enn man kunne tro på håndleddet. Tatt i betraktning at man har funnet plass til alt er heller ikke høyden på 15.8 millimeter helt avskrekkende, noe som imponerer.

Urverket er selvsagt produsert fullstendig av Jaeger-LeCoultre selv (kanskje med unntak av grovproduksjonen av selve balansefjæren som jeg tror de samarbeider med Lange om?) og lyder navnet Calibre 176. Det håndtrukne verket består av 592 deler og gir en gangreserve på 45 timer. Faktisk oppgis det også en vanntetthet til 50 meter.

Detaljer på fronten

Tanker
Hva skal man si? Det er sjelden man får komme fullt så nært på klokkekunst som dette, og som klokkenerd må man bare forsøke å nyte de øyeblikkene til det fulle. Hver eneste detalj er utsøkt og personlig liker jeg både designet og at klokken ikke bare er teknisk ekstravaganse, men fullt mulig å bære på armen til hverdags, ja eller for noens hverdager i det minste.. Dette er virkelig et lite kunstverk som nok en gang viser at Jaeger-LeCoultre virkelig kan, selv om de ikke alltid er de som roper høyest i skogen i Vallée de Joux eller i urindustrien forøvrig.

Det sier seg selv at dette er en klokke for godt bemidlede entusiaster, for selv om du skulle ha klare de rundt fem millionene denne kommer til å koste, er det ikke sikkert du vil kunne sikre deg et eksemplar. Ventetid, ventelister og detaljer forøvrig er ikke kjent, og vi kan nok dessverre ikke forvente å se denne i Norge med det aller første? Eller er det lov å håpe at noen hiver seg rundt og bestiller? Jeg håper det..

Mer på de offisielle nettsidene til Jaeger-LeCoultre!

Jørgen Erdahl

Grunnlegger og redaktør av Horae.no! Lidenskapelig interessert i armbåndsur og håndverket som ligger bak. Mangeårig klokkeentusiast, samler, jurymedlem i Watchstars og tidligere skribent for flere nettsider i kategorien livsstil og reise. Skriver nyheter, omtaler og kommer med sine meninger og innspill, med hovedfokus på det norske klokkemiljøet.