Det er ikke ofte man finner nyheter om elektroniske klokker her på Horae.no. Men i dag har jeg bestemt meg for å kaste ut en liten brannfakkel om nettopp smartklokker. Smartklokker i ekte gull. Smartklokker med diamanter. Smartklokker i edle metaller og med edle stener. Her er noen tanker hvorvidt disse har en plass på markedet og hvorfor de skiller seg fra tradisjonelle urverk i edelt metall.
Jeg husker at jeg allerede for noen år siden, ved introduksjonen av de første generasjonene Apple Watch, gjorde meg noen tanker om smartklokker som ble lansert i edle metaller. Apple var blant produsentene som ga oss som kunder muligheten til å kjøpe deres nylanserte smartklokke med en kasse av gull. Prisen? Godt nord for 100.000 norske kroner. Nå har også andre (store) produsenter kastet seg på bølgen og endog utstyrt klokkene sine med edle stener, senest TAG Heuer som tilbyr deres Connected 45 med edelstener rundt hele bezelen og et godt stykke nedover lugs’ene. Dette må da være en god idé? Eller?
NB! Artikkelen inneholder sleivspark og ukritiske skudd fra hofta!
Fremtiden?
Det virker å være liten tvil om at smartklokker er kommet for å bli. Det er et sterkt økende antall personer som har smarte klokker eller armbånd rundt håndleddet og utvalg, kvalitet og muligheter har økt betraktelig bare de siste 2-3 årene. Vi har også sett at store seriøse produsenter har kastet seg på bølgen, herunder TAG Heuer, for å henge med på utviklingen. Mange frykter, og kanskje med god grunn, at smartklokkene skal “klare” det quartzkrisen nesten gjorde, nemlig å radere ut de mekaniske tradisjonelle urverkene. Med tilkoblede funksjoner som viser deg alt fra Facebook-notifikasjoner, skritteller, flybilletten din eller kart er det lett å forstå hvorfor mange finner smartklokker som praktisk tilbehør.
Samtidig som smartklokker virkelig har begynt å gjøre seg gjeldende, ser man (heldigvis) at mange også tyr til mer enkle og tradisjonelle armbåndsur. Det som har vært gledelig, sett fra et klokkeentusiast-perspektiv, er at armbåndsuret også har fått inntog hos ungdommer. Fra at svært svært mange ikke hadde klokke overhodet (men gjerne benyttet klokke på mobilen), ser man nå at det er en tydelig trend at armbåndsuret er tilbake, gjerne i form av en enkel klokke fra DW, GANT eller andre. Nå er ikke jeg noen stor tilhenger av disse klokkene personlig, men deres ytre karakter, enkelthet og minimalisme er likevel noe jeg kan nikke anerkjennende til, og som jeg tror kan resultere i en økt interesse for også mekaniske urverk hos mange.
For mange er likevel det å være nettopp “connected” eller tilkoblet en viktig del av hverdagen. Med en smartklokke på hånden kan man få de viktige påminnelsene direkte på håndleddet, mer diskret enn om man må ta opp telefonen. Man kan få med seg viktige nyheter eller statusoppdateringer fra vennene eller kollegene og man går ikke “glipp av noe”. For mange er likevel muligeten til å IKKE være tilgjengelig og tilkoblet en viktig del av fritiden eller ferien. Her ligger nok muligheten til at enkelte har forskjellige klokker til forskjellige anledninger og deler av dagen.
Styrken og svakheten
Det er ingen tvil om at nye smartklokker har fått et imponerende antall funksjoner og funksjonalitet. Med skjermoppløsning, apper og muligheter som man for svært få år siden hadde sett maken til. Når de store produsentene kommer med sine nyeste utgaver er de alltid raskere og bedre, med bedre skjerm, større minne og flere muligheter. På mange måter kan man si at disse nylanseringene er fulle av styrker, men som ved lansering av neste modell blir deres store svakhet. Og det er her at min sterke skepsis til smartklokker i edelt metall kommer frem. For en smartklokke er og blir en datamaskin. En datamaskin som drives av strøm og som trenger tilkobling og oppdateringer for å fungere. Hvor mange har noe som helst av elektronikk som man benytter etter 5 år, 10 år eller 15 år? Hvor godt fungerer din gamle smarttelefon nå som det har kommet åtte oppgraderinger av operativsystemet og den har blitt ladet hundrevis av ganger?
Mange vil kanskje mene at jeg glemmer at også mekaniske ur og urverk kommer med oppdateringer og forbedringer, nesten på samme måte som smartklokkene. Men her mener jeg det likevel er helt åpenbare forskjeller. De tradisjonelle urverkene har ofte svært få funksjoner utover å vise tid. Enkelte viser dag, dato eller sågar månefase, men alt i alt er funksjonene enkle og like relevante om 50 år som i år. At produsentene gjør urverkene enda mer nøyaktig og enda mer robuste, tar likevel ikke bort gleden og kvaliteten i ur som er produsert i dag eller for forrige generasjon. Det er også her mine ankepunkter mot smartklokker i edelt metall kommer inn. For med en klokke som er fullstendig utdatert om 5 år er det, i mitt hode, ingen grunn til at den skal være i edelt metall. Når man kjøper en mekanisk klokke i edelt metall er det i det minste med en tanke om at den skal vare i mange mange år og kanskje videreføres til neste generasjon. Med riktig pleie og vedlikehold kan klokker nærmest ha ubegrenset levetid og vil kunne være like fine for neste generasjon som vår. Nå finnes det selvsagt mange personer som tenker annerledes enn meg her, men det er i det minste mange klokkeentusiasters tilnærming.
Nyeste og dyreste
Nå er det ikke noe nytt at mange kjøper seg det nyeste, dyreste og flotteste selv om gjenstanden raskt mister sin verdi. Dette ser vi daglig i større og mindre grad i vårt samfunn. At det finnes de som har lyst på den nyeste smartklokken er fullt forståelig. At det finnes personer som vil ha den råeste og dyreste utgaven er forsåvidt også det. Men i slike tilfeller som med smartklokker i edelt metall begynner vi kanskje å bevege oss farlig nært et (uelegant) behov for å vise at man har mange penger? For det edle metallet gir ingen økt funksjonalitet og når neste års utgave kommer ut er klokken allerede foreldet både på funksjoner og kvalitet. Slik smartklokkene er i dag finner jeg ingen grunn til å tro at de kommer til å overleve så mye som et tiår og slettes ikke en generasjon. For enkelte vil nok muligheter til å bytte ut innmaten i klokken med en ny oppdatert utgave, eller mekanisk substitutt, være et argument, uten at jeg helt ser dette som noe fullgodt alternativ.
Igjen sitter man med en klokke som langt på vei er ubrukelig, eller i det minste utdatert, kun få år etter innkjøp. Verditapet må sies å være ganske brutalt og umulig å forsvare for andre enn de som har nok penger til at dette ikke er en bekymring. Selvsagt kan man smelte om urkassen og hente ut dene reelle verdien i det edle metallet eller stenene, men det er sjelden (les: aldri) dette forsvarer innkjøpsprisen eller arbeidet med å få det utført. Kanskje har jeg et for “religiøst” forhold til dette siden det handler om nettopp klokker? For vi skal ikke langt for å finne lignende raske verditap i samfunnet forøvrig. Om vi sammenligner med biler ser vi gjerne at hundretusener forvitrer i løpet av første bruksår. Likevel er det noen åpenbare forskjeller i hvordan biler generelt holder sin verdi sammenlignet med klokker.
Avsluttende tanker
Jeg forstår at smartklokker appellerer og fascinerer. Jeg tror de har kommet for å bli og jeg frykter at de kommer til å være sterke konkurrenter til de mer tradisjonelle luksusurene i årene som kommer. Likevel klarer jeg ikke forstå at det skal være interesse eller et marked (av noen reell størrelse) for smartklokker med edle metaller og edle stener. Likevel må man erkjenne at det finnes mange mennesker med svært mange penger. Videre finnes det nok liten tvil om at mange produsenter har langt større innsikt i hva de tjener penger på enn hva jeg har, så at de har større forståelse for sitt marked enn meg er bare naturlig. Men, du kommer ikke til å se meg med noen smartklokke i nær fremtid, i alle fall ikke i edelt metall, for jeg tror pengene er tapt nærmest før du har fått koblet klokken din til internett. Samtidig, har du råd er det jo en effektiv, om enn uelegant, måte å fremme at man “er rikere enn deg”..
Grunnlegger og redaktør av Horae.no! Lidenskapelig interessert i armbåndsur og håndverket som ligger bak. Mangeårig klokkeentusiast, samler, jurymedlem i Watchstars og tidligere skribent for flere nettsider i kategorien livsstil og reise. Skriver nyheter, omtaler og kommer med sine meninger og innspill, med hovedfokus på det norske klokkemiljøet.
