Erling Kagge, de «tre polene» & Rolex Explorer!

Da Erling Kagge satte foten på toppen av Mount Everest, 9. mai 1994, ble han det første mennesket til å nå verdens «tre poler». Under turene til Nordpolen, Sydpolen og Mount Everest var det en og samme klokke som satt festet rundt håndleddet hans, nemlig en Rolex Explorer. Klokken, som sammen med Kagges bragder, gjorde han til en av Rolex’ viktigste frontfigurer i en årrekke!

Reklame Rolex & Erling Kagge (Foto: Simon Skreddernes)

Erling Gjerdrum Kagge ble født 15. januar 1963 i den norske hovedstaden. Kjent som en norsk eventyrer, kunstsamler, jurist, filosof, forlegger og forfatter (for å nevne noe) har han mer enn en gang gjort seg bemerket i både det norske og internasjonale nyhetsbildet. Som en av verdens mest kjente eventyrere, var han lenge et naturlig valg for de store markedsføringskampanjene til verdens desidert mest kjente klokkeprodusent, Rolex. Et selskap som på ingen måte må regnes som synonymt med «jappetid, gullklokker og raske penger», slik mange kanskje har en tendens til å tro. Rolex er nemlig langt langt mer, og har gjennom tidene vært blant de ledende merkene til å lage robuste og banebrytende armbåndsur. Merket har en lang historie innen utforskning både over og under vann, blant annet med forgreininger helt tilbake til Sir Edmund Hillary og den første bestigningen av Mount Everest. I denne artikkelen tar vi en titt på Kagges ekspedisjoner og hans lojale armbåndsur, som trolig har fortjent navnet sitt mer enn de fleste klokker, nemlig hans Rolex Explorer II.

Nordpolen
I 1990 la Kagge ut på sin første store ekspedisjon til jordens nordligste punkt, Nordpolen. Sammen med Geir Randby (som var jusstudent sammen med Kagge) og daværende nordsjødykker Børge Ousland skulle de gå på ski, uten å motta noen form for støtte eller etterforsyninger underveis. Med startpunkt på Hunt Island i Canada, var det en distanse på 800 km, i temperaturer ned mot 50 minusgrader, som skulle tilbakelegges av de tre. Ideen om å klare turen uten støtte hadde Ousland og Randby fått fra Nathional Geographic, som i 1986 hadde skrevet om at bragden hadde vært gjennomført med etterforsyninger fra flydropp for første gang. De erfarne turfolkene hadde blitt trigget av utfordringen, og litt tilfeldig hadde de kommet i kontakt med hverandre og blitt enige om å gjennomføre forsøket sammen.

Jeg frøys så jeg grein – Erling Kagge (Intervju med Norrøna Magazine, 2000)

8. mars 1990 satte de tre stavene i sneen og la ut på den strabasiøse turen. Etter ni dager skadet Randby ryggen og måtte bryte. Han ble hentet ut med fly, mens Kagge og Ousland fortsatte. Med dager fullstappet av rutiner, fra soving og matlaging til navigering og skigåing, tar de seg over den gyngende havisen på tur mot polpunktet. Samtidig med dem er det andre ekspedisjoner som er ute i samme ærend. På et tidspunkt får de beskjed om at de ligger noen dagsmarsjer bak en britisk ekspedisjon, og bestemmer seg for å utvide øktene mellom hver overnatting og strekke hvert aktive døgn lengre.

Etter 58 dager i bitende kulde, kommer Ousland og Kagge frem til Nordpolen den 4. mai 1990. Ingen av de andre ekspedisjonene hadde lyktes og de to blir de første til å nå verdens nordligste punkt uten etterforsyninger eller støtte utenfra.

Sydpolen
I underkant av tre år etter turen til Nordpolen, satte Kagge ut på nok en ekstrem ekspedisjon. Han skulle gå alene på ski til Sydpolen, også denne gangen uten etterforsyninger eller kontakt med omverdenen. Kagge la ut fra Berkner Island den 17. november 1992 og etter 52 dager på ski, hvor han hadde tilbakelagt en distanse på 1310 kilometer, nådde han verdens sydligste punkt 8. januar 1993. En nesten to måneders ferd, uten noen som helst kontakt med andre mennesker, og som senere viker å ha vært viktig for Kagges filosofiske fokus på nettopp stillhet og det å «gå».

Bragden ga Kagge en enda mer fremtredende status blant moderne eventyrere og resulterte også i forsiden på International TIME Magazine sin utgave 1. mars 1993. Kagge selv, som tidligere har gitt ut bok om turen til Nordpolen, skriver boken «Alene til Sydpolen» som kommer ut på Cappelen forlag senere samme år. Selv har Kagge uttalt at turen, til tross for at han var alene i nesten to måneder, var en berikelse og på mange måter lettere enn turen til Nordpolen som hadde bydd på enda kaldere temperaturer og vanskelige isforhold.

Mount Everest
Verdens høyste punkt er nesten like ugjestmildt som det er høyt. 8848 meter over havet ligger punktet som er nærmest himmelen på denne jord. 29. mai 1953 klatret Sir Edmund Hillary til toppen av Mount Everest, sammen med sherpaen Tenzing Norgay. De to var de første som klarte å bestige fjellet og historien sier at begge hadde en Rolex på håndleddet.

Hvordan i helvete skal jeg komme meg ned igjen? – Erling Kagge på toppen av Mount Everest (Store Norske Leksikon)

På sitt første forsøk lyktes Kagge å bestige fjellet. Han gikk uten ekstra oksygen, noe som forsterket bragden ytterligere. Selv om fjellet de senere årene har blitt gjenstand for en stadig økende strøm av klatrere, er det svært mange som ikke overlever forsøket på å nå toppen og den påfølgende nedstigningen. Tanken på hvordan han skulle komme seg ned var også en av Kagges første da han var på toppen, 9. mai 1994.

Med den ekstreme høyden, og tilhørende luften, er det sjelden de som kommer opp blir værende lenge på toppen. Normalt snakker vi 10-15 minutter i følge de offisielle kildene. Kagge ble på toppen i halvannen time, fortsatt uten oksygen.  «Det var alt for lenge, men tiden gikk fort. Jeg trodde jeg hadde vært der i en halvtime, men det hadde jeg ikke» sa Kagge selv i et intervju med Nettavisen.

Erling Kagge og Rolex
Kagges ekspedisjoner gjorde at han ble det første mennesket til å nå «de tre polene» på jorden. En milepæl som svært få senere har gjennomført. Med han på alle turene var en Rolex Explorer II. Klokken, som Kagge hadde benyttet på samtlige turer og som gjennom de fire årene hadde fått følgende inngravering på baklokket:

NORTH POLE 1990
SOUTH POLE 1993
MT EVEREST 1994
ERLING KAGGE

Som det ble nevnt innledningsvis, må man på ingen måte forveksle Rolex med noe synonym for å vise rikdom eller status. Kjent som pålitelige og svært robuste klokker, ble nok Explorer-serien til Rolex valgt av Kagge nettopp fordi den kunne klare oppgaven som den ble satt til. Et armbåndsur som fungerer selv om temperaturene er nærmest ulidelige, med de ytre påkjenninger klokken utsettes for nærmest kontinuerlig. Man trengte et armbåndsur som mekanisk kunne fungere og være pålitelig, som et viktig instrument for gjennomføringen av ekspedisjonene.

Klokken hadde Kagge fått levert fra Rolex før ekspedisjonen til Nordpolen. De hadde kontaktet Rolex direkte, som hadde sendt en person for å overlevere klokken personlig. Graveringen som Kagge hadde påført baksiden ble senere hyppig brukt av Rolex i sin markedsføring, da gjerne akkompagnert av slagordet «It says Explorer on the front as well».

Kagges egen reim, en vanlig skistropp i de norske fargene, har blitt en nesten like stor «legende» i klokkemiljøet som selve uret. Kagge selv har forklart at tøystroppen ble brukt av praktiske hensyn, ettersom den ikke frøs når temperaturene ble ugjestmilde. Mange bruker sin Explorer II på lignende reimer, men da ofte NATO-utgaver som er mer tilpasset enn den originale skistroppen. Kagge selv har videre forklart at han mener de tok ut oljen i uret før ekspedisjonene, slik at denne ikke skulle fryse under de ekstreme værforholdene.

Skjermdump – Rolex.com

Etter sin ferd til de «tre polene» ble Kagge virkelig eksponert i Rolex’ markedsføring med annonser i store magasiner som Time og Newsweek. Han ble en av deres viktigste frontfigurer og «ambassadører» i det påfølgende tiåret. Kagge selv, som studerte filosofi ved Cambridge University, har fortalt at han gikk fra å være ganske anonym til å få et kjent navn på grunn av den store eksponeringen på denne tiden.

Selv om Rolex hadde levert klokken direkte til Kagge, var det ikke noen formell avtale mellom partene. I et intervju med Dagbladet i 2003 uttalte Kagge at «Rolex kjørte kampanjer med meg i ti år. Ut over salg av bilder har jeg ikke fått en krone av dem. De mente vi begge ville tjene på at jeg stilte opp. Og de hadde rett. At jeg har fått et så godt navn internasjonalt, er mye på grunn av at Rolex har kjørt annonser over hele verden på alle mulige språk i så lang tid». Hvorvidt samarbeidet har blitt mer formalisert med årene er ukjent, men i et intervju med DN, uttalte Kagge at «Det er et tapsprosjekt for Urmaker Bjerke hver gang jeg rusler inn der. Jeg har tilgang til gratis Rolex-service hvor som helst i verden», så det er da i det minste noe. Kagge har også vært jurymedlem i Rolex – Awards for Enterprise.

Erling Kagge med sin Rolex Explorer II (Foto: Terje Bringedal)

Erling Kagges Rolex Explorer II
Vi har ikke finstudert innsiden av  Erling Kagges klokke, men alt tyder på at det er en «standard» utgave av Rolex Explorer II med ref nr. 16570, populært kalt «Polar» på grunn av sin hvite skive. Denne utgaven av Explorer II ble offisielt lansert i 1989 og hadde Rolex’ eget caliber 3185-urverk. Kagges utgave er trolig den første utgaven av denne referansen. Bilder viser tydelig at modellen har hull for barettene som fester lenken (lug holes), noe som underbygger dette.

Klokkemodellen ble produsert i overkant av 20 år, med små endringer flere ganger, herunder ny lenke, fjerning av «lug holes» for lenkefeste, samt en større endring på de seneste utgavene hvor man byttet til 3186-urverk og fikk «RolexRolexRolex»-gravering langs den indre bezelringen. Modellen ble deretter erstattet av den nyeste utgaven Explorer II, som vokste i størrelse (til 42 millimeter) og som fikk flere tekniske og visuelle endringer, med den oransje GMT-viseren som den kanskje mest synlige.

Erling Kagges Rolex Explorer II (Foto: Kagge Forlag)

Fakta Modell / Referanse: Rolex Explorer II – Hvit skive «Polar» – Ref: 16570 Urkasse: 40 millimeter (diameter) – Rustfritt stål – Safirglass foran – Lukket bakside Urverk: Rolex 3185 – Automatisk (selvtrekkende) m/GMT – 31 juveler – 50 timer gangreserve Lenke/reim: Oyster-lenke i stål (originalt) – Rød/hvit/blå skistropp Veilende pris: Ikke lengre i salg

Selv om Kagge kanskje ikke benyttes like hyppig i dagens markedsføring, finner man han listet opp på de offisielle nettsidene, som ambassadør for «Explorer-serien» til Rolex. Og få personer kan vel, med rette, sies å bære selve «oppdager»-klokken til Rolex bedre enn nettopp Erling Kagge.

PS: I tillegg til den ikoniske Exploreren, har Kagge en sort Rolex Submariner som han også bærer på en norgesfarget skistropp.

Alle bilder gjengitt med tillatelse! Takk til Kagge Forlag for bidrag og hjelp ifbm. artikkelen!