Vi på Horae har allerede skrevet om lansering av Speedmaster DSOTM Apollo 8, som feirer at det er 50 år siden man for første gang fikk se «den mørke siden» av månen, samt de nye Seamaster Diver 300M som feirer kolleksjonens 25-årsjubileum. Men Omega har enda en begivenhet å markere på årets Baselworld, nemlig at det er 70 år siden den første Seamasteren så dagens lys!
I nevnte anledning har Omega utgitt to nye ur, begge limiterte, og hver av dem produsert (nærmest selvfølgelig) i 1948 eksemplarer, som er sammenfallende med lanseringsåret for de første Seamaster noensinne.
Seamaster har en sterk link til det britiske militæret, og i krigsårene 1940 – 45 leverte Omega ikke mindre enn 110.000 ur til det britiske luft- og sjøforsvarets soldater, som hadde behov for vanntette, robuste og, ikke minst, presise armbåndsur. Man kan nok gå ut fra en del av disse fikk kjørt seg ganske bra på brukernes håndledd i ulike operasjoner under krigen.
Omega samlet i løpet av disse årene verdifull kunnskap om nettopp hva som krevdes for å lage klokker som tålte tøffe påkjenninger, og som etter krigen ledet frem til utviklingen av nettopp Seamaster, lansert første gang i 1948. Dette var faktisk den første kolleksjonen Omega noen gang lanserte, og har vist seg å bli en av deres viktigste helt frem til moderne tid.
Seamaster ble utviklet for sivile formål, men erfaringene fra tidligere ble selvfølgelig tatt med slik at vanntett, robust og presis ble nøkkelegenskaper for klokkene, sammen med et design som passet det sivile liv. Med de erfaringer og nye muligheter, klarte Omega å gjøre de nye sivile utgavene enda mer vanntette enn utgavene under krigen.
… Omega`s peaceful use of wartime Technology produced the ultimate civilian timepiece… – Omega
Som et sidespor kan vi trekke paralleller til det som skjedde noen år senere, da Omega kom med en ny modell som hadde et såpass robust urverk at NASA valgte den til bruk for astronauter. Det er nok ikke å trekke det for langt at utviklingen som førte til at Seamaster ble født, var såpass grundig at den holdt mål for noe av det ytterste mennesket skulle komme til å utsette et armbåndsur for.
Ser man på bilder av Seamaster fra 1948 kan man ikke si annet enn at det er virkelig vakre ur, og at lanseringen av 70-års jubilantene har tatt med seg dette designet nærmest uendret synes jeg er spennende. Seamaster fra 1948 besto opprinnelig nemlig av to ulike ur, og det gjør også 2018-lanseringen.
«1948 Small Seconds» & «1948 Central Second»
Førsteinntrykket av 2018-urene og deres design er at det er meget tro mot de to originale utgavene fra 1948. Her har man valgt en visuell profil som er meget lik originalene, men med noen moderne oppdateringer.
Som navnene på urene tilsier har «1948 Small Seconds» fått en underskive (sub-dial) for sekundviseren, mens «1948 Central Second» har en stor sekundviser montert sentralt på skiva. Begge versjonene kommer med en urkasse i stål som måler 38 millimeter, noe som er større enn originalene og kanskje den mest åpenbare visuelle forskjellen. Urene har også ganske markante forskjeller på minutt- og timeviseren som skiller de to utgavene fra hverandre.
Urkassene på de to er nærmest helt like, men de skilles litt på høyden. Small Seconds er minimalt tykkere enn Central Second, med sine henholdsvis 11,65 og 11,20 mm. Omega har brukt en kombinasjon av både polerte og børstede overflater på urene, og de har byttet ut hesalittglasset med safir. Urverket er selvfølgelig også byttet ut, og det sitter et «in-house» Omega kaliber 8806 i Central Second og et kaliber 8804 i Small Seconds. Begge er Master Chronometer, noe som vitner om høy presisjon og kvalitet. Urverkene er i stor grad like, og den store skilnaden ligger i tilpasningen for sekundviser i egen underskive på kaliber 8804. Begge urverkene er automatiske (selvtrekkende) med en gangreserve på 55 timer.
Baksiden av urene er utstyrt med safirglass, og gir dermed innsyn til urverket. På selve glasset er det lakkert, for hånd, «70th Anniversary», en «Chris Craft»-båt og et «Gloster Meteor»-fly (i følge Omega det første jetflyet brukt av det britisk luftforsvaret). Disse lakkeringene er nok et lite nikk til det britiske forsvaret, nærmest som en «takk for hjelpen» for de erfaringene som deres bruk ga Omega i etterkrigstiden og som gjorde selskapet i stand til å utvikle og forbedre klokkene sine ytterligere. Det er også en angivelse av hvilket nummer uret har av de totalt 1948 eksemplarene og baksiden er alt i alt meget pen.
Avsluttende tanker
Dette er etter min mening klassiske og meget pene klokker som er full av historie, fra hedring av samarbeidet med britisk forsvar, via produktutvikling og ikke minst til det som utvilsomt har blitt en av hjørnesteinskolleksjonene for Omega. Man skal ikke ha rare kunnskapen om klokker for å vite at Seamaster er ensbetydende med nettopp Omega og når en så viktig klokke har bursdag er det langt fra overraskende at det blir markert. Likevel har nok Omega hatt en tendens til å lansere vel mange limiterte og spesielle utgaver av klokkene sine, noe som har ført til en følelse av overdrivelse og lavere eksklusivitet enn det selskapet trolig ønsker. Disse synes jeg likevel er både riktige og viktige.
Begge klokkene har i utgangspunktet et bredt bruksområde. Pen nok til finstasen, men robust nok til hverdagsklokke med sin urkasse i stål og safirglass. Et minus for meg som hverdagsklokke er mangelen av dato, men det er for mange en smakssak.
Det er også verdt å merke seg at selv om urene har et meget klassisk utseende, er det på mange måter spekket med moderne teknologi. Dette er ur med moderne innmat av svært høy klasse, med Omegas co-axial-verk, chronometer-sertifiserte og med høy motstand mot temperatursvingninger og magnetisme. Prisen ser også ut til å bli overkommelig, men en oppgitt listepris for Small Seconds på 6200 CHF (ca. 53.000 kroner), og Central Second på 5700 CHF (48.800 kroner).
Du finner mer informasjon om klokkene på nettsidene til Omega!
Medgrunnlegger og fast skribent på Horae.no. Har stor interesse for både natur, fotografering og klokker. Gjerne alt på en gang! For Rune er historien bak et merke og dets urverk viktig og Rune vil formidle noe av sin fascinasjon på Horae.no.
