Breguet Classique Tourbillon Extra-Plat Automatique 5367 “Grand Feu” Enamel

Lenge før Baselworld, ja faktisk før både den og SIHH, lanserte Breguet sin første nylansering for det kommende året 2018. For allerede i desember 2017 fikk vi de første bildene av den helt nye Breguet Classique Tourbillon Extra-Plat Automatique 5367 “Grand Feu” Enamel.

Når vi snakker om personligheter innen klokkemakeri og klokkekunst, er Abraham-Louis Breguet helt oppe blant de aller største. Breguet er blant annet kreditert som oppfinneren av tourbillonen (patentert i 1801), og som produsenten av det aller første armbåndsuret tilbake i 1810. Merket som har hans etternavn regnes den dag i dag som blant de aller fineste innen ypperste klokkemakeri og er blant de lengstlevende merkene innen klokkeindustrien, med sin grunnleggelse allerede i 1775. De ikoniske «pomme»-viserne, med små særegne sirkler mot tuppen, har blitt et varemerke som ofte bare refereres til som «Breguet»-visere, også når de benyttes av andre merker.

Tourbillon
For de som ikke har den tekniske biten rundt «tourbillon» helt på plass, kan vi raskt nevne at dette, ved utviklingen på slutten av 1700-tallet og starten av 1800-tallet, var en mekanisme som først og fremst tok sikte på å øke urenes presisjon. Datidens lommeur hadde en tendens til å bli liggende i samme posisjon over lengre tid, og ved å plassere hemverk og balanse i et roterende bur, forsøkte Breguet å eliminere tyngdekraftens negative innvirkning på urverket og dets presisjon. Armbåndsuret er mindre utsatt for å bli værende i en statisk posisjon, og i moderne klokkemakeri er tourbillonen mer en teknisk bragd og estetisk nytelse enn en nødvendighet for å holde klokken presis. Det er likevel en av de aller mest «ikoniske» komplikasjonene, gjerne med en høy grad av håndfinisjering og som ofte tilbys kun på de dyreste modellene.

Breguet Classique Tourbillon Extra-Plat Automatique 5367 “Grand Feu” Enamel
De som er litt bevandret i Breguets univers vil raskt se at dette ikke er en helt ny klokke, men en ny versjon av modellen (5377) som ble lansert i 2013. Da ref. 5377 ble lansert var det verdens tynneste tourbillon med automatisk opptrekk, og selv om det har kommet nye klokker som har overtatt tittelen, er dette fortsatt svært imponerende klokker rent teknisk, samtidig som man har et klassisk og elegant ytre. På den helt nye 5367 «Grand Feu» Enamel er det nettopp den emaljerte skiven som er den største og synligste nyheten, sammenlignet med originalen. Grand Feu refererer til emaljeringsprosessen som innebærer flere lag med emalje som har blitt varmet opp til hundrevis av grader for å oppnå riktig finish.

Breguet 5367 «Grand Feu» Enamel (Roségull) & Breguet 5377 (Platina)

Breguet 5377 har blitt levert i både roségull og platina og ulikhetene på skiven er tydelige, sett opp mot nytilskuddet 5367 (som også kommer i en platina-utgave). Urkassen beholder sin klassiske form og størrelse, med den riflete ytterkanten og horn som er loddet direkte på kassen. Med en diameter på 42 millimeter og en høyde på kun 7 millimeter, er det en klokke som i form sender tankene litt tilbake mot nettopp lommeurene. Den nye emaljerte skiven får Breguets arabiske tall, fremfor romertall, og borte er den egne viseren for gangreserven. Disse små visuelle endringene gjør at klokken endrer karakter ganske dramatisk og nå fremstår som en langt mer klassisk klokke enn tidligere utgaver.

Urverk og bakside
Inni urkassen sitter Breguets eget Calibre 581. Rotoren som trekker opp urverket, er en såkalt «perifer» rotor som ligger rundt siden av urverket. Dette skiller seg fra mer vanlige varianter som gjerne er montert på toppen av urverket eller som en mikrorotor. Denne er produsert i platina for å ha nok vekt til å trekke opp hovedfjæra, til tross for en liten fysisk størrelse. En bonusfordel er at innsynet til urverket blir enda bedre og mer uhindret med denne typen rotor, og urverket på 5367 er en fryd for alle som liker tradisjonell håndgravering.

Håndgraveringen er nærmest altomfattende, herunder nummereringen på urverket. Tourbillonen, som også er synlig fra skivesiden, er gravert med «Brevet du 7 Messidor An 9», som faktisk refererer til patentdatoen 26. juni 1801 for Breguets oppfinnelse, skrevet som den ble til den franske revolusjonskalender. Et historisk nikk, til tross for at denne utgaven inneholder en rekke moderne forbedringer innen materialbruk, herunder «bur» i titan og balansefjær i silisium. Alle disse tekniske forbedringene medfører en solid, og ganske imponerende, gangreserve på 80 timer.

Om man ser nøye etter, vil man se at selve tidsvisningen ikke er helt sentrert på skiven. Sirkelen med timer er plassert litt opp mot venstre på skiven, noe som igjen åpner opp plass nede til høyre. Dette skal etter sigende være et design som har røtter helt tilbake til Abraham-Louis Breguet selv, og gjør at tourbillonen får en annerledes balanse på skiva enn den ellers ville gjort.

Avsluttende tanker
Selv om denne klokken ble lansert allerede i desember, var det Baselworld som var den offisielle arenaen for å ta denne i nærmere øyesyn. Dessverre var mitt besøk på messen av det alt for korte slaget, og denne fikk jeg bare såvidt tittet på uten å få prøvd på armen. Men det jeg så er klokkekunst av høy klasse. Breguet har en egen stil som er så klassisk og historisk at det er rent poetisk. Den emaljerte skiven kler urkassen perfekt og de blå viserne er prikken over den berømte i’en. Klokken er ganske stor, med sine 42 millimeter og slanke urkasse, så jeg skulle gjerne prøvd den på armen for å gjøre meg opp et endelig inntrykk, men førsteinntrykket er rett og slett at dette er en slående vakker og samtidig komplisert klokke. Med en pris på opp mot halvannen million, blir det nok likevel med drømmingen for mitt vedkommende..

Mer informasjon på de offisielle sidene til Breguet!

Jørgen Erdahl

Grunnlegger og redaktør av Horae.no! Lidenskapelig interessert i armbåndsur og håndverket som ligger bak. Mangeårig klokkeentusiast, samler, jurymedlem i Watchstars og tidligere skribent for flere nettsider i kategorien livsstil og reise. Skriver nyheter, omtaler og kommer med sine meninger og innspill, med hovedfokus på det norske klokkemiljøet.