Omtale: Omega Seamaster 1948 «Small Seconds»

Under årets Baselworld slapp Omega to modeller som hedrer 70-årsdagen til den etterhvert så berømte Seamaster-kolleksjonen. Disse klokkene, som henter sin tydelige inspirasjon fra originalene som kom i 1948, ble lansert i et limitert opplag og vi har tatt en titt på en av utgavene!

De to klokkene, som ved første øyekast deler mange visuelle egenskaper, skilles kanskje i hovedsak av en sekundviser plassert sentralt eller i en egen underskive mellom senter og klokken seks, såkalt «small seconds», og det er sistnevnte vi har stiftet nærmere bekjentskap med.

For å ta den tørre faktaen først som sist: Klokken leveres i en urkasse av stål som måler 38 millimeter i diameter. Selv om dette er en ganske beskjeden størrelse etter dagens standard, er dette faktisk noen hakk opp fra de 70 år gamle originalmodellene. Urkassen har rette horn og store polerte flater, men sett fra siden har man valgt å gi midtkassen en børstet finish som virkelig kler den godt.

På innsiden er gammel teknologi byttet ut med noe av det mest moderne, og presise, Omega har å tilby i form av deres eget Caliber 8804. Dette er et selvtrekkende urverk med «Master Chronometer»-sertifisering fra METAS, en solid motstand mot magnetisme og 55 timers gangreserve. Gledelig er det også at Omega har klart å gjøre disse motstandsdyktige mot vann ned til 60 meter, som må sies å være helt OK i en slik type klokke, selv om man gjerne skulle sett 100.

Baksiden er utstyrt med safirglass med innsyn til urverket. På selve glasset er det lakkert “70th Anniversary”, en “Chris Craft”-båt og et “Gloster Meteor”-fly. Disse lakkeringene er et lite nikk til det britiske forsvaret, nærmest som en “takk for hjelpen” for de erfaringene som deres bruk ga Omega i etterkrigstiden, og som igjen gjorde selskapet i stand til å utvikle og forbedre klokkene sine videre. For å feste dette til armen har Omega valgt en brun skinnrem med en enkel spenne med en klassisk Omega-logo.

På hånden
Når man fester spennen første gang på denne klokken tar det ikke mange sekundene før man sender tankene (langt) tilbake. Både størrelse, utformingen av kassen, bezelringen og glasset, samt skiven er så klassiske og historiske at man føler at man nærmest tar på seg et klenodium som har vært i familien i en årrekke.

Skiven i seg selv er sølvhvit, med minuttmarkeringer utformet som «railroad track» langs ytterkanten. De appliserte tallene på 12, 3 og 9, den historiske Omega-logoen, samt timemarkørene er alle polerte og klassiske i sin utførelse. Timemarkørene er både fasettslipte og spisset inn mot midten, mens de tynne bladformede viserne binder det hele sammen. Nederst mot klokken seks er underskiven med sekundviseren lett senket ned og sammen med de allerede nevnte appliserte elementene, skaper det overraskende mye dybde og liv i det som egentlig er et ganske enkelt og ukomplisert ansikt.

Den polerte og helt flate bezelringen, som omkranser det buede safirglasset, gjør sitt til at det skapes en liten illusjon om at klokken virker mindre enn diameteren skulle tilsi. Samtidig er det liksom noe herlig klassisk med nettopp denne måten å gjøre det på. Om man ser nøye etter har Omega også tatt med logoen i senter av glasset, slik man også har sett på andre modeller. Det buede glasset, som stikker opp over kanten av kassen, gir også flott liv i skiven.

Den relativt tynne og svært myke lærreimen gir en utrolig bærekomfort og kler klokken godt. En enkel spenne føles også helt riktig på en slik modell, og summen blir at man nærmest ikke kjenner at klokken sitter på hånden, samtidig som den fortsatt har den tilstedeværelsen man håper og ønsker.

Baksiden..
Når vi snur klokken rundt finner vi de omtalte lakkeringene/lasergraveringene på safirglasset. Dette er et greit nikk til det historiske aspektet, uten at det skjuler for mye av innsynet til verket. Urverket i seg selv er, som allerede nevnt, blant de beste på markedet hva angår presisjon og pålitelighet og er også dekorert slik vi er vant med fra Omega, med «Geneva Waves». Det betyr samtidig en litt lukket og «kjedelig» konstruksjon rent visuelt, men som likevel gir et visst innsyn til «magien» som skjer på innsiden.

Avsluttende tanker
Jeg føler at jeg har gjentatt meg selv utallige ganger når jeg sier at klassiske og vintage-inspirerte klokker er i vinden som aldri før, men slik har det vært nå over en viss periode. Enkelte merker lykkes bedre enn andre, og har i tillegg historiske modeller å vise til i sine nyproduksjoner og Omega er blant disse. De har skapt en klokke som er tro mot originalmodellen, men med en mer moderne størrelse og et helt moderne indre. Resultatet blir en herlig klassisk klokke som likevel er «state of the art» hva angår presisjon og pålitelighet.

Generelt virker det som om størrelsen på mange klokker har blitt redusert over de senere årene, og de mindre modellene har igjen fått en ny vår blant entusiastene. Jeg tror derfor mange vil finne at denne klokken, til tross for sin beskjedne størrelse, stor nok, og høyden på uret bidrar til en god tilstedeværelse. Er man imidlertid vant til klokker på 40+ millimeter i diameter, kan man nok fort finne denne for liten for håndleddet, uansett hvor godt man liker designet.

De som syns kassen er tilstrekkelig stor, og som samtidig har et bankende hjerte for et ultraklassisk utseende, bør imidlertid finne at dette er en solid og meget godt utført kandidat!

Mer informasjon om klokken på Omega sine nettsider!

Jørgen Erdahl

Grunnlegger og redaktør av Horae.no! Lidenskapelig interessert i armbåndsur og håndverket som ligger bak. Mangeårig klokkeentusiast, samler, jurymedlem i Watchstars og tidligere skribent for flere nettsider i kategorien livsstil og reise. Skriver nyheter, omtaler og kommer med sine meninger og innspill, med hovedfokus på det norske klokkemiljøet.