Fjoråret ga oss en helt ny og oppdatert tolkning av Cartier Santos, og under årets SIHH i Genéve lanserte merket tre helt nye utgaver med stoppeklokkefunksjon. Møt Santos de Cartier Chronograph, som med sitt spesielle og karakteristiske design bygger videre på fjorårets suksess (og mange tiårs arv).
Santos de Cartier Chronograph var, for meg personlig, blant de mest positivt overraskende nyhetene under årets messe. Dette, nesten på tross av, at dette er relativt voksne klokker med en urkasse på hele 43.3 millimeter i bredde, 51.3 millimeter i lengde og med en høyde på 12.5 millimeter. Det gir en solid tilstedeværelse på håndleddet, men underbygger samtidig det sportslige med modellen og som gir tilstrekkelig plass til aktuelle underskiver for stoppeklokken. Likevel, med den arven innen smykker og juveler som Cartier tross alt har, finner man litt pynt festet på kronen, hvor man har en syntetisk rubin på modellen i helgull, mens de to andre har fått en blå spinell.
Tre ulike varianter
Klokken introduseres i tre ulike varianter, og dette er helgull (roségull) med ref. WGSA0017, gull/stål med ref. W2SA0008 og helstål (med aDLC-belagt bezel) med ref. WSSA0017. Klokkene skilles i hovedsak av ytre materialer og har alle hvite/stålfargede skiver og samme “egenproduserte” urverk i form av Cartiers 1904-CH MC Automatic.
Cartier selv fremhever urverket som egenprodusert, men så vidt meg bekjent er dette, eller i det minste kronografmodulen, utviklet i tett samarbeid med ValFleurier? Det er isåfall en (strengt tatt fornuftig) trend vi har sett hos flere av Richemont-merkene.
Ulike remmer/lenker vil være tilgjengelig for de ulike versjonene, herunder en ganske kul sort gummirem med foldespenne og matchende “skruhoder”, mest som et visuelt blikkfang man kjenner igjen fra lenken. Denne prøvde jeg på hånden og selv om dette begrenset seg til noen få minutter, ga den et godt førsteinntrykk på komfort. Som så vidt nevnt er også lenke og ulike skinnremmer tilgjengelig, og Cartier benytter både sine QuickSwitch og SmartLink-systemer for å gjøre justering og bytting til en rask og problemfri oppgave.
En teknisk detalj er hvordan man opererer selve kronograffunksjonen. Dette ser i første omgang ut som en såkalt “monopusher”, hvor man kun benytter én knapp (plassert klokken ni), men det er ikke helt riktig. I selve kronen har man nemlig integrert knappen for å nullstille viserne, men utseendemessig vil klokkene ha et ganske rent utseende med kun én åpenbart synlig knapp.
Skiven, viserne og hele klokkens størrelse vitner om at man her har ønsket en mer sporty fremtoning enn mange av de andre mer pyntede modellene fra Cartier. Spesielt skiven har et litt røft utseende med sine litt industrielle finish og en dybdeforskjell mellom underskiver og hovedskive, som også kler skruene langs ytre bezel. Datovinduet klokken seks er ikke helt firkantet, men skråner lett utover mot bunnen. Også visernes bredde, bruken av SuperLuminova og en vannmotstand til 100 meter er med å underbygge at dette er ment som en sportsklokke.
Avsluttende tanker
Cartier har en lang og stolt historie innen urmakeri, som likevel ofte blir litt overskygget av den gigantiske posisjonen de har innen smykker og juveler. Likevel er modeller som Tank & Santos noe de fleste mer klokkeinteresse har hørt om, og mitt inntrykk er at selskapet satser ganske hardt på å forbli en faktor å regne med, også innen produksjon av ur, noe man har sett tydelig de seneste årene og også på årets SIHH. Nettopp at de er et selskap som både har mekaniske og batteridrevne urverk i sin portefølje er noe mange mener taler litt i mot deres posisjon innen “haute horlogerie”, men det er etter mitt skjønn ikke en faktor som bør stjele fokuset fra deres beste mekaniske kreasjoner.
Til tross for sin voksne størrelse var dette overraskende kule klokker å stifte bekjentskap med. Stålutgaven med sort bezel er nok kanskje min favoritt og den røffeste og tøffeste av de, men også utgaven i helgull på skinnrem var overraskende flott og behagelig på armen. Oppgitte priser er 7.200 €, 11.500 € og 20.000 €.
Mer om Cartier på de offisielle nettsidene!
Grunnlegger og redaktør av Horae.no! Lidenskapelig interessert i armbåndsur og håndverket som ligger bak. Mangeårig klokkeentusiast, samler, jurymedlem i Watchstars og tidligere skribent for flere nettsider i kategorien livsstil og reise. Skriver nyheter, omtaler og kommer med sine meninger og innspill, med hovedfokus på det norske klokkemiljøet.
