Hands On: Rolex Sea-Dweller – Yellow Rolesor

Tiden flyr og når vi sjekker kalenderen ser man at det allerede er to år siden Sea-Dweller fikk en ganske betydelig oppdatering, med betydelig større kasse og cyclops over datovinduet som de kanskje viktigste endringene. På årets Baselworld tok Rolex for første gang i bruk edelt metall i det som hittil har vært regnet som en ren arbeidsklokke.

En miks av edelt metall (da fortrinnsvis gull i forskjellige nyanser) og stål har lenke vært å finne på en rekke modeller i Rolex’ sortiment (tidligere gjerne omtalt som «two-tone», men nå aktivt markedsført som «rolesor» av Rolex selv). Hittil har likevel mange av de mest hardbarkede arbeidsklokkene vært skånet for dette, men nå mener den sveitsiske giganten at tiden er moden for at Sea-Dweller skal finne et nytt publikum. Å nei, at jeg bruker ordet «skånet» er ingen tilfeldighet, og høyst trolig (les: garantert) et uttrykk for min egen subjektive mening rundt dette, som vi kommer tilbake til.

Rolex Sea-Dweller – Yellow Rolesor føler på mange måter samme oppskrift som den eksisterende stålvariant. Det vil si en 43 millimeter stor og ca. 15 millimeter høy kasse, komplett med heliumsventil på siden. Fortsatt er klokken god for 1200 undervannsmeter og på innsiden finner man Rolex 3235 som er et godt arbeidsurverk med 70 timers gangreserve. Forskjellen ligger i bruken av gult gull – i lenke, på bezelringen og i markeringene på denne, rundt timemarkørene og viserne, samt på «Sea-Dweller» på den sorte skiven.

Da Rolex i 2017 valgte å komme med en 43 millimeter stor Sea-Dweller (fremfor de sedvanlige 40 millimeterne som hadde vært benyttet i en årrekke), var jeg en av de som mente at de kanskje hadde gått opp både 1 og 2 millimeter for mye. Det inntrykket har jeg enda, og for meg er, dessverre, Sea-Dweller blitt en for stor klokke. Når det er sagt elsker jeg det visuelle uttrykket på standardutgaven, med den røde teksten som et herlig nikk til den første utgaven Sea-Dweller som nå er 52 år gammel. Gi meg den i en mindre utgave – og jeg er solgt!

Arbeidsklokke eller luksusprodukt?
Jeg er nok av de som liker Rolex mer for sin historie, bragder og sine robuste «traktorurverk» enn for de rene luksusproduktene. Samtidig liker jeg at selv de mest pyntede utgavene (les: Rainbow Daytona og nære slektninger) fortsatt er klokker som tåler det basemodellen var ment å kunne brukes til. Sånn sett kan du si at jeg har funnet min ro med at selskapet spiller på mange strenger, men jeg har likevel likt at enkelte modeller har fått være «rene» og kun rettet mot den hovedfunksjonen de har eller en gang hadde. Eksempler på dette er Explorer/Explorer II og Sea-Dweller, herunder Deepsea-utgaven. Disse har representert klokker som har kunnet utforske de mest ugjestmilde steder både over og under vann, uten innblanding av verken gull eller diamanter.

Nå er det jo sånn at Submariner på mange måter også er en arbeidsklokke, men som lenge har vært tilgjengelig i mange forskjellige utgaver, herunder helgull og blandingsmaterialer. Sånn sett er ikke utviklingen til den nære slektningen Sea-Dweller noe stort sjokk, men det er nesten så jeg hadde håpet at enkelte modellserier skulle forsette å kun fokusere på sin primære «arbeidsoppgave» fremfor å miste fokus med pynt. Når det er sagt, vet jeg at mange verdsetter at klokkene kan benyttes nettopp til stort sett alt, fra havbunnen til gallamiddagen, og da vet man fra tidligere at mange liker nettopp et innslag av gull. Det er selvsagt noe man må respektere, selv om jeg selv (på nåværende tidspunkt) ikke liker det spesielt godt. Her kan det også hende at jeg rett og slett ikke har blitt voksen nok til å verdsette det?

Sammen med årets eneste virkelige nylansering, Rolex Yacht-Master i en 42 millimeter stor urkasse i hvitt gull, kan vi derfor si at årets produkter fra Rolex egentlig har fokusert litt på de som liker større klokker og utvidet deres valgmuligheter. For selv om jeg finner Sea-Dwelleren både for stor og for pyntet i denne utgaven, kan man ikke si mye negativt om selve utførelsen. Dette er stødig og godt gjennomført, med Sea-Dweller-navnet i gull som en liten prikk over i’en.

Standardutgaven er nok litt for stor for mange, for disse har kanskje ikke oppnådd den helt samme etterspørselen som de mindre utgavene fra Rolex. Likevel er det ventelister, ofte ganske betydelige, for å skaffe seg et eksemplar, og jeg tror ikke det blir merkbart bedre for de som ønsker seg denne. For er det en ting som er helt sikkert, til tross for min personlige dempede entusiasme, så er det at Rolex kommer til å selge bøttevis av denne, dersom de bare vil!

Mer på de offisielle nettsidene til Rolex!

Jørgen Erdahl

Grunnlegger og redaktør av Horae.no! Lidenskapelig interessert i armbåndsur og håndverket som ligger bak. Mangeårig klokkeentusiast, samler, jurymedlem i Watchstars og tidligere skribent for flere nettsider i kategorien livsstil og reise. Skriver nyheter, omtaler og kommer med sine meninger og innspill, med hovedfokus på det norske klokkemiljøet.