Hands On: Tudor Black Bay P01

Selv om Rolex er produsenten som utsettes for mest forventning og spekulasjon, opplever også Tudor stor interesse i forkant av sine lanseringer på Baselworld. Mange hadde nok håpet på en relansering av deres Submariner, men istedet dro produsenten opp en fysak fra hvelvet som virkelig ble en snakkis på messen. Vi tok en titt på Tudors nye Black Bay P01.

I småhintene som ble lekket på sosiale medier i forkant av messen kunne man skimte det som kunne ligne på en klassisk dykkerklokke fra Tudor. Med forventninger om at Rolex stod klare til å lansere en ny oppgradert utgave av sin Submariner, var det mange som håpet/drømte/trodde at også Tudor kunne komme med en relansering av sin versjon. En helt ny og moderne variant av klokken, men med et klassisk og vintage-inspirert design for alle de/oss som ikke har råd til originalutgavene. Selv om mange kanskje er uenige, fremstår ikke en slik relansering som heeelt utenkelig i mitt hode, sett hen til f.eks. fjorårets GMT-lansering fra de nevnte selskapene. Her er det tydelig at Rolex fokuserer på moderne utgaver, mens Tudor blir muligheten for de som liker det mer klassiske. Med tekst som forklarte at dette var en klokke “vi kun hadde hørt om, men aldri fått bekreftet kunne eksistere”, virker kanskje “Submariner-drømmen” litt fjernere, men mange holdt nok fortsatt en knapp på at det dreide seg om en litt sjelden variant av denne likevel?

Da årets nyheter lekket ut, dagen før dagen, skal jeg innrømme at jeg var relativt skeptisk til at dette kunne stemme. Jeg hadde store tvil på flere av modellene, både fra Rolex og Tudor, men det som gjorde meg nesten sikker på at dette var tull, var Black Bay P01. En snodig sak som ikke minnet om mye jeg før hadde sett, og som med sin malplasserte krone og snodige “remlenke” så mer ut som en frankenklokke ment for 1. april mer enn noe annet. Vel, dagen etter var nyheten et faktum, og her stod jeg “ansikt til ansikt” med nettopp Black Bay P01 i min første avtale under hele messen.

Tudor Black Bay P01
For å starte med litt “historie”. P01-navnet stammer visstnok fra “Prototype 01” og skal basere seg på en klokke som ble utviklet og presentert til US Navy på slutten av 1960-tallet. Klokken skilte seg ganske drastisk fra de fleste andre dykkerklokker ved at endestykkene kunne vippes opp/ned, i den hensikt å låse bezelringen helt fast og dermed sikre at denne ikke ble beveget uten hensikt. Ettersom enkelte har dykket i patentdokumenter, hadde enkelte samlere en vag idé om at noe slikt kunne ha eksistert, men få visste med sikkerhet om Rolex eller Tudor hadde benyttet patenten og faktisk produsert en klokke.

Copyright Tudor

I følge presentasjonen til Tudor hadde klokken jo faktisk blitt produsert, selv om diskusjonen på nett har vært intensiv i ukene etter Baselworld. Mange ulike meninger har blitt fremmet om den utstilte prototypen, herunder særegne elementer på skiven, som for mange fremstår underlig for tidsperioden. Uansett ble aldri klokken noen serieprodusert utgave fra verken Rolex eller Tudor, og ei heller valgt av US Navy. For de falt valget visstnok på mer standardiserte utgaver av Submariner, og klokken forble i en skuff, frem til i år.

2019-utgaven
Den lanserte utgaven har absolutt familiære trekk fra sin forfar, men en helt direkte kopi er det imidlertid ikke. Med et raskt blikk ser man for eksempel at Tudor har valgt “snowflake”-visere på nylanseringen, og sammen med en annen logo og annen tekst på skiven, er kanskje det de tydeligste tegnene. I tillegg har man gjort en liten raffinering av kassen. På de karakteristiske “bezellåsene” har man også jukset litt, ved at det kun er den øverste klokken 12 som faktisk nå faktisk låser bezelen på plass. Ved å vippe denne opp kan man vri på bezelringen, og klikker man den ned vil denne holdes i sjakk når du skal ta tiden på dykkingen din, or so they say. Kassen er forøvrig 42 millimeter stor, og høyden er ganske lik andre familiemedlemmer, men hele klokken får et estetisk annet utseende på grunn av de lange hornene. Bærekomforten oppleves ganske god, men her har jeg ikke fått hatt den lenge nok på armen til å kunne si noe bastant.

Med de laange hornene/remfestene, de fremtredende bezellåsene og en krone plassert klokken fire, var reaksjonene … mange! På produktoversikten i katalogen så klokken mildt sagt annerledes ut, og jeg tror mange klødde seg i hodet over hva Tudor nå hadde funnet på. Reaksjonene over hele linja virket likevel å bli noe mer positiv når man fikk prøvd denne på hånda, noe som jo tross alt er “stedet” man bør ha en klokke for å faktisk vurdere den. Har de rett? Jada. Klokken ser bedre ut på armen enn liggende på bordet. Ser den bra ut? Nei, ikke spesielt, men den ser ikke fullt så unormal ut som man kanskje skulle tro. Likevel er jeg ganske klar på at dette på ingen måte kommer til å bli noen personlig favoritt, rent estetisk.

Oppskriften på resterende deler av klokken er egentlig ganske normal Tudor. Det vil si lettleste selvlysende markører og store selvlysende visere mot en sort matt skive. Tre linjer med tekst informerer om at klokken er vanntett til 200 meter og COSC-sertifisert. Om du var i tvil får du også vite at klokken er produsert i Sveits. Av mer vintage-inspirerte detaljer finner man de litt lange linjene i minuttmarkeringene langs ytterkanten, samt det buede safirglasset. Det gir klokken et lite historisk sus, som vi også ser på mye av den øvrige Black Bay-kolleksjonen. Tudor har valgt en kombinasjonsrem av gummi og skinn, som kler klokken godt og gjør den i stand til å tåle litt røffere bruk (da kanskje spesielt i vann) enn det en ren skinnrem hadde gjort. Inni kassen finner du MT5612 som er Tudors egenutviklede urverk med 70-timers gangreserve og alle moderne egenskaper mtp. motstandsdyktighet mot ytre påkjenninger. Det er sånn sett “top notch” i sin prisklasse og høyst forventet.

Bezellåsen vippet opp..

Born to Dare..
Tudors slagord de siste årene har vært nettopp “born to dare”, og med denne klokken så gjør de nettopp det. De avviker fra A4 og lanserer noe de (selvsagt) vet vil skape kontrovers, men også uhorvelig mye omtale. Og meningene var og er mange. Enkelte skyr den som pesten, mens andre elsket det utradisjonelle og sære. De fleste befinner seg kanskje en plass midt i mellom, og mange vil nok kanskje bli positivt overrasket når man får den på armen. Det er et nisjeprodukt, utvilsomt. En snakkis og en kul greie for samlere og entusiaster av merket. Med en pris på rett over 30.000 kroner vil den også trolig være billig nok til at mange vil ha en, nettopp fordi den skiller seg ut fra “alt det andre”..? Personlig mislikte jeg den sterkt ved første møte, men nå anerkjenner jeg det sære og spesielle. Kommer jeg til å kjøpe den? Neppe. Kommer jeg til å syns det er kult at andre gjør det? Ja.

Mer informasjon på de offisielle nettsidene til Tudor!

Jørgen Erdahl

Grunnlegger og redaktør av Horae.no! Lidenskapelig interessert i armbåndsur og håndverket som ligger bak. Mangeårig klokkeentusiast, samler, jurymedlem i Watchstars og tidligere skribent for flere nettsider i kategorien livsstil og reise. Skriver nyheter, omtaler og kommer med sine meninger og innspill, med hovedfokus på det norske klokkemiljøet.