Guide: Erstatningsplikt og rettigheter ved dårlig utført håndverk!

Støtt og stadig dukker det opp tilfeller av dårlig, eller sågar forferdelig, utført håndverk i forbindelse med batteriskift, lenkejustering eller annet service- eller reparasjonsmessig arbeid. Når skaden har oppstått; hvilke rettigheter har du som forbruker? Kan du kreve erstatning? Hvordan skal man gå frem? Vi har laget en liten guide..

For noen tiår siden kunne man finne faglærte urmakere i nærmest hver eneste by av en symbolsk størrelse. Den tiden er så absolutt forbi. Mens interessen og salget av mekaniske (og dermed litt mer teknisk kompliserte) klokker øker, er antallet urmakere i Norges land, paradoksalt nok, det kanskje laveste noensinne. Og enten man har arvet et gammelt ur fra en onkel i Amerika, eller har kjøpt seg et helt nytt ur selv, hender det fra tid til annen at man ønsker å få utført verdivurdering, ettersyn, service eller en justering av urverk, lenke eller annet. Langt de fleste tar da med seg sin dyrebare klokke til nærmeste “urmaker”, i den tro at her vil man få kyndig hjelp. Det er dessverre ofte langt fra sannheten.


Først og fremst: Ordet “urmaker” er dessverre en dårlig beskyttet tittel i Norge (i motsetning til f.eks. vårt naboland Sverige). Statistisk sett er det derfor faktisk svært lite sannsynlig at du finner en faglært urmaker om du trør inn på en butikk, som har nettopp “Ur” eller “Urmaker” som en sentral del av navnet. Her må man selvsagt skille mellom de store og seriøse aktørene, og det man må få lov å kalle rene utsalgssteder for smykker og “moteklokker” av langt lavere kvalitet enn de vi her konsentrerer oss om.

Hva gjør man for å unngå skade?
Første bud er selvsagt å unngå at man får en skade i det hele tatt, som i enkelte tilfeller kan være fatale for en dyrebar og kanskje gammel klokke. I forlengelsen av forrige avsnitt er derfor første råd å fullstendig unngå å levere inn klokker man er redd for, eller som har en viss verdi, til forretninger som ikke har fagurmakere tilgjengelig. Dette gjelder forøvrig nærmest alle klokker, ettersom ukyndig bytte av et enkelt batteri kan være nok til at klokken ikke lengre tåler det den skal tåle. Dette kan skyldes dårlig/feil bruk av verktøy, slik at det oppstår skader (ofte usynlige på utsiden) som forringer motstandsdyktighet mot vann, støv eller annet. Her kan det være pakninger som er ødelagte og bør byttes, eller annet som krever en urmaker for å oppdage/utbedre.

Har du en klokke som er av det dyrere slaget, anbefales det derfor sterkt å oppsøke faglærte urmakere for hjelp eller vurdering. I dagens marked er det færre og færre som får lov å utføre service eller reparasjon på mange av de dyre merkene, og som derfor rett og slett ikke får tak i deler. Men alle seriøse urmakerne vil uansett kunne veilede deg og peke deg i riktig retning for å få utført arbeidet på nettopp en trygg og god måte. Ofte vil butikker som fører spesifikke merker også ha kyndig personell for å ta seg av klokken, eller direkte kontakt med et verksted som kan.


Hjelp – Skaden har oppstått!
Hva når skaden først har oppstått? Hva kan man gjøre? Vi tok kontakt med mangeårig leder av Fagurmakerne i Norge (FUN), Herulf K. Mathisen for å høre litt om hva man som kunde kan gjøre.

– Det skjer svært ofte at vi får inn klokker hvor vi ser at arbeidet ikke er utført fagmessig forsvarlig, sier Mathisen da vi tar kontakt med han. – Alt for ofte ser vi at butikker tar inn klokker de på ingen måte har kompetanse eller kunnskap til å håndtere, og ofte er kundene som kommer inn til oss fortvilet og rådville. Ta for eksempel en pakning. Om denne bør/skal skiftes  finnes de i utallige tykkelser, former og materialer. Noen pakninger skal smøres med silikon, mens andre igjen ikke skal smøres. Et urverk er et fint maskineri som kan stoppe om vi etterlater støv og rusk. Selv om man ikke har betalt mange tusen for klokken, er det vel ingen som ønsker at den skal ødelegges raskere enn nødvendig!?

– Verst er det når det er snakk om gamle arvestykker som det er nærmest umulig å finne deler til, men det er utrolig hva vi faglærte klarer å reparere, så vi gir det et forsøk om vi ser at det er forsvarlig. Det verste, synes jeg, er at ikke forretningene selv er ansvarlige nok til å avslå å utføre arbeid på klokker de ser at ligger langt over deres kompetansenivå. Det er faktisk dere plikt, men som de ser rett forbi av ulike grunner. Også jeg og andre utdannede urmakere kommer av og til bort i spesielle og særdeles kompliserte ur av høy verdi som vi ikke våger å åpne engang. Da henviser jeg kunden til autoriserte urmakere som har fått opplæring på fabrikkene og er autorisert av fabrikkene til å utføre reparasjoner og service på en korrekt måte iht. fabrikkens spesifikasjoner.

– Her for en stund siden hadde jeg inne en eldre dame som hadde en nyere Longines i stål med diamanter, og hvor baklokket var betydelig skadet etter et forsøk på batteribytte i en forretning uten fagurmaker. Ekspeditøren prøve lenge å få åpnet baklokket, og i det lokket åpnet seg, så ble knivbladet kjørt inn over urverket som bl.a. skadet elektronikken. Ekspeditøren leverte uret til kunden med følgende beskjed; -Uret vil ikke gå med nytt batteri, så du må prøve hos en urmaker! Kunden kom til meg og baklokket er noe av det første jeg ser på. Om baklokket er ripete, så gjør jeg kunden oppmerksom på dette slik at ikke kunden i ettertid tror at skaden er forårsaket av oss. Kunden hadde ikke sett baklokket etter at hun fikk den tilbake, og lokket var direkte mishandlet. Hun ble selvfølgelig opprørt over dette da uret var gitt til henne fra hennes avdøde mann, og uret hadde stor betydning for henne. Jeg la uret under mikroskopet slik at hun fikk se skadene som var gjort på elektronikken i urverket. Med andre ord var uret særdeles mishandlet, men ekspeditøren unnlot å bemerke dette for kunden.

– Vi skal vise stor respekt for kundenes objekter. Selv om uret kanskje ikke har noen stor verdi i kroner, så kan det faktisk ha en stor affeksjonsverdi for kunden f.eks. i form av arvegods mv.

Men hva kan man som kunde gjøre? Har man noen rettigheter?
Først og fremst er tjenesteytere i deres næringsvirksomhet underlagt håndverkertjenesteloven som trådte i kraft 1.1.1990. § 5 i loven tilsier at tjenesteyteren skal utføre tjenesten fagmessig og ellers ivareta forbrukerens interesser med tilbørlig omsorg. I den utstrekning forholdene tilsier det skal tjenesteyteren veilede eller samrå seg med forbrukeren. Jfr. § 29 i loven, er tjenesteyteren erstatningsansvarlig dersom ting eller eiendom er påført skade mens den var i tjenesteyterens varetekt.

– Er uret skadet i prosessen med batteriskift utført av ufaglærte, kan du gå til en fagurmaker å få en tilstandsrapport. Denne kan kunden bruke som grunnlag for å fremme et erstatningskrav jf. håndverkertjenesteloven, forklarer Mathisen. – Det finnes en del “batteribyttere”, men det er kun en fagutdannet urmaker som kan gjøre dette 100 % fagmessig. Godta aldri å få et oppripet baklokk eller urkasse tilbake etter batteriskift eller utført arbeid! Hadde du godtatt om bilen etter et verkstedbesøk, ble levert tilbake til deg oppripet? Med en slik tilstandsrapport opplever vi, heldigvis, at svært mange forretninger innser at de har gjort en kritikkverdig jobb, og gjør opp for seg ovenfor kunden. I visse tilfeller, hvor forretningen ikke ønsker å gjøre opp for seg, kan behandling i forliksråd være en utvei, men langt de fleste forstår at de har et ansvar når de får fremlagt en slik sak. Om mine kunder eller andre er usikker på hvordan man skriver et erstatningskrav på grunnlag av en tilstandsrapport, så er jeg behjelpelig med dette, avslutter den engasjerte urmakeren.

Du finner hele håndverkerloven på Lovdata!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.