Maurice Lacroix er et merke som opplever svært god interesse i det norske markedet om dagen, og i sommer inviterte importøren Optura til sitt eget litt “Mini Basel” i deres lokaler i Tønsberg. Her fikk vi både sett på spennende klokker og slått av en samtale med Theo Bara Bergh M’Bow som er Brand Manager for merket i Norge og Norden.
Theo Bara Bergh M’Bow (Foto: Basic)
H: Det skjer mye rundt Maurice Lacroix om dagen! Det virker å være masse engasjement rundt flere modeller og #Timecode-konkurransen som nettopp ble arrangert?
T: Ja det er veldig morsomt og det lukter “all time high” i år, om dette fortsetter! Dette skyldes kanskje spesielt interessen vi har opplevd rundt Aikon Automatic, som har slått veldig bra an i markedet. Blå Aikon Automatic har vi aldri hatt liggende på lager, så det er morsomt. Det er jo nettopp et “ikon” og som har blitt vår nye hovedmodell. For å utvikle den så vi tilbake i katalogene hva vi hadde som var spesielt, og Aikon er på mange måter en moderne tolkning av Calypso – som var en voldsomt populær modell tidligere. Først ble kvartsmodellen lansert, for å få et volumprodukt, og interessen nå som automatikk-modellen er ute har vært utrolig bra!
Også #Timecode ble en suksess. Vi brukte ganske mye penger på kampanjen og føler vi fikk masse engasjement rundt konkurransen, som samlet rundt 1000 spillere i jakten på tidskoder og sjansen for å vinne en ny Aikon Venturer.
H: Ja som merke virker dere å være langt mer synlige i klokkemiljøet enn tidligere?
T: Maurice Lacroix har gjort mye riktig, men også mye feil i sin strategi. Så ærlige må vi være. Jeg snakket med Stéphane Waser (Managing Director) og han var helt ærlig på at Masterpiece og det dyre og avanserte, samt et veldig fokus på Pontos, satte merket tilbake mange år rent markedsføringsmessig. En ekstrem kostnad og man må på mange måter bygge helt fra bunnen av for å komme tilbake dit man ønsker å være.
H: Men man har redusert voldsomt på tilgjengelige referanser også da?
T: Ja, helt voldsomt! Det var vel 350-360 referanser i boka, og nå er det kanskje 140-150 levende referanser og 90 i den helt oppdaterte katalogen. Før var det brett på brett med modeller, med alle mulige farger på tallskivene. Ørten forskjellige. Da Aikon Automatic ble lansert kom den med sort tallskive, blå tallskive og hvit tallskive – ferdig! Det er også viktig at mange av modellene nå er produsert for å være i kolleksjonen en stund. Det skal ikke være slik at modeller forsvinner etter 2 år og glemmes.
Maurice Lacroix Aikon Automatic 42 MM Anthracite
H: Sportsmodeller virker å være voldsomt i vinden, og dere med Aikon. Det virker som om mange merker treffer godt om dagen? Og hvorfor bort fra Calypso-navnet?
T: Ja for oss har Aikon vært svært viktig. Den har vært nummer én i både antall og kroner for oss. Det er veldig gøy og viser at vi har truffet godt med designet. Jeg har jo ventet på at etterspørselen skal falle litt, men det har bare fortsatt, og vi klarer ikke få tak i nok klokker, og det er med på å løfte resten av Maurice også. Egentlig bare et luksusproblem.
Calypso var et slags ikon, så man valgte navnet (Aikon/Ikon) da man hentet den opp igjen. Jeg tror ikke egentlig man hadde solgt mindre om den hadde hett Calypso, kanskje heller mer siden mange har et forhold til det navnet.
H: Kritiske røster vil hevde at noe av populariteten skyldes at den minner om en annen populær modell i markedet?
T: Ja det er ikke tvil om at man er i samme gate, men én ting er på bilder og en annen ting når man holder de i hånda. Man ser likhetene, men man ser også masse forskjeller og unike historiske elementer fra spesielt Calypso.
H: Vi har jo lagt merke til den nye markedsstrategien hvor Maurice Lacroix ikke er på de store messene, men gjerne holder egne arrangementer i Basel og Genéve i samme tidsrom?
T: Ja. Den nye strategien er jo mer å angripe et litt yngre publikum. Litt mer urbant og rettet mot “millenials” og prisbildet er jo der også. Mange av våre klokker er jo noe en yngre person kan ta seg råd til dersom de virkelig ønsker det. Du treffer sånn sett et litt annet segment.
H: Savner du personlig å være tilstede på Baselworld? Eller er den nye markedsføringsstrategien, blant annet med “kundeeventer” som vi så i Oslo nå nylig bedre?
T: Om jeg måtte velge ville det helt klart vært den nye taktikken. Du kommer mye nærmere kundene. Det er selvsagt ikke Baselworld, men det er profft og vi kan invitere inn klokkeentusiaster og klokkefolk for å vise nyheter. Da får du også feedback direkte. Et godt eksempel er Aikon i 39 millimeter som jeg personlig var usikker på, men som det kom masse positive tilbakemeldinger på fra de oppmøtte.
Men egentlig vil jeg si ja takk begge deler, men jeg ser også den enorme kostnaden det er å være på Baselworld. Så for oss, som importør i Norge, har vi nok fått mer ut av den nye strategien enn Baselworld tradisjonelt har gitt oss. Det at vi hadde med personer fra den absolutte toppledelsen gir også de en mye bedre forståelse for hvordan markedet vårt er, helt uten mellomledd. For Maurice Lacroix er store, men samtidig bittesmå, og det gir en følelse av at både vi og kundene kan påvirke sluttproduktene!
H: Maurice Lacroix som merke opererer jo litt i et “affordable luxury”-segment. Det må etter min mening være et av de aller vanskeligste?
T: Det er en vanskelig balansegang ja. Man ønsker å tilby et produkt som er luksuriøst i sin prisklasse, eller “high perceived value” som det heter på fagspråket. Mest klokke for pengene er et av fundamentene i selskapet. Med Aikon, og Maurice Lacroix generelt, så ligger vi etter min mening veldig godt an og jeg tror mange ikke ville reagert negativt om den kostet mer enn den gjør, da med tanke på finisjeringen du faktisk finner.
Maurice Lacroix Aikon Mercury
Tidligere har man produsert dyrere og mer avanserte klokker, så jeg tror sånn sett det er bedre for merkets status enn å ha produsert dårligere klokker for så å jobbe seg oppover. Ta for eksempel Masterpiece. Man brente seg kanskje litt på det, men oppfatningen blant folk er likevel at man har laget noe som skilte seg ut fra markedet forøvrig og med høy kvalitet! Og det er kult at vi har Masterpiece og selger av det, om ikke veldig mye, for det viser kompetanse og historie! Maurice Lacroix er såpass små som selskap at finisjeringen gjerne gjøres av de samme personene over hele produksjonslinjen, og da får man deler av Masterpiece-finisjeringen også på billigere modeller. Mercury er et annet eksempel. En helt ubrukelig funksjon og folk spør om poenget med det. Ingenting. Men det er kult! Og vi kan lage det.
H: Økt popularitet virker å resultere i et økt antall forhandlere i Norge også?
T: Ja vi nærmer oss 20 forhandlere totalt og mange nye har kommet til den siste tiden. Vi ønsker å bygge opp på riktig måte, være tilstede i markedet også geografisk og vi ser nok for oss rundt 30 forhandlere med tiden. Det er viktig å treffe hele markedet for oss, og ikke bare interessegrupper på internett, selv om disse kan gi oss indikasjoner på hva som fungerer og ikke.
H: Så, hva skjer fremover?
T: Vi er veldig spente på Aikon Venturer. Den er bygd på samme lest som Aikon, men mange små ting har gjort det til en ekte dykker. Den første limiterte kom jo under #Timecode, og snart er standardmodellene å finne i butikken, da i svart og blå. Tilgjengelig enten på rem eller lenke. For fremtiden tror jeg Pontos vil få oppmerksomhet ettersom modellen er 20 år neste år!
Vi som selskap har også ganske mye historie som vi kanskje må bli flinkere å fortelle om, også om tiden før navnet Maurice Lacroix ble tatt i bruk. Men også i det moderne selskapet har man fått til mange ting som kanskje er underkommunisert, som for eksempel 15 egenproduserte urverk.
H: Ja vil vi se mer at dette fremover, for eksempel “in-house” på Aikon?
T: Nei.. Drømmen min er jo Aikon Automatic med “in-house”, men 5-10 år på utvikling og et nødvendig salgsvolum som er skyhøyt for å gi noen gevinst gjør nok at det ikke skjer med det første. Da er det viktigere å tilby et meget godt urverk til en god pris, slik den er nå. Det er nok viktigere å bygge på det som fungerer, selv om entusiasten i meg skulle likt å sett det!
Mer om Maurice Lacroix på nettsidene til Optura!
Grunnlegger og redaktør av Horae.no! Lidenskapelig interessert i armbåndsur og håndverket som ligger bak. Mangeårig klokkeentusiast, samler, jurymedlem i Watchstars og tidligere skribent for flere nettsider i kategorien livsstil og reise. Skriver nyheter, omtaler og kommer med sine meninger og innspill, med hovedfokus på det norske klokkemiljøet.
