Under årets SIHH presenterte A. Lange & Söhne to nye tilskudd til sin Saxonia Moon Phase-kolleksjon. Årets nyheter får sorte skiver og blir tilgjengelig i roségull og hvitt gull og komplementerer dermed utgavene som hittil kun har vært tilgjengelig med hvite skiver.
Saxonia-kolleksjonen til Lange er klassiske og svært elegante klokker. Deres “Saxonia Moon Phase” er intet unntak og denne har vært tilgjengelig i både rosé- og hvitt gull, men da utelukkende med hvit skive, siden introduksjonen i 2016. Årets utgave introduserer sorte skiver til begge utgavene, men er bortsett fra dette like som originalen hva angår urverk, størrelse og vekt.
Urkassen måler 40 millimeter og plasserer seg derfor blant de litt større klokkene fra Lange. Mange av klokkene, da kanskje spesielt i 1815-familien ligger på 38.5, så denne føles utvilsomt større ut, uten at det blir veldig stort etter dagens standard. Med en behagelig høyde på 9.8 millimeter vil den passe meget godt under skjorteermen hos de aller fleste, og til tross for både en oversized-dato og månefase fremstår ikke skiven rotete. Det er derfor min klare påstand at denne kan benyttes selv til de fineste antrekk, selv om noen purister vil si meg i mot.
På hånden
Når man får “Saxonia Moon Phase” på hånden er det ingenting som taler negativt, verken på bærekomfort, lesbarhet eller tilstedeværelse. Klokken er rett og slett akkurat så lett, elegant og flott som man forventer i denne prisklassen. Alligatorreimen kler urkassen meget godt, og balansen på klokken føles meget god.
Det er ganske stor visuell forskjell på kassen i hvitt gull kontra kassen i roségull. Utgaven i roségull får (naturligvis) en helt annen glød og varme over seg, selv om tvillingutgaven på ingen måte føles kald. Det hvite gullet gir en annen varme og dybde enn stål, så begge klokkene passer meget godt med sorte skiver og her vil nok smak og behag være avgjørende for hvilken man liker best. Det anbefales sterkt å prøve disse på hånden da fargen på roségullet ikke kommer til sin rett før man får studert dette i levende live.
Inni urkassen tikker et meget flott utsmykket L086.5 som er helprodusert av Lange selv og har en solid gangreserve på 72 timer. Det å studere baksiden på disse klokkene er nesten vakrere enn fremsiden. Nå er ikke disse klokkene blant de som har mest innsyn til urverket, men man ser likevel det nitidige håndverket som gjennomføres på alle klokker fra Lange. Den håndgraverte balansebroen, rotoren i gull/platina og de særegne “Glashütte ribbing”-stripene er alle tilstede.
Lange har gjort blåfargen på månefasen en tanke mørkere/dypere på skivene i sort kontra de hvite. Selv om månefasen på bildene kan fremstå litt dunkel og mørk, vil det under lys gi en flott glans av blått fargespill som liver opp denne komplikasjonen. Selve månen og stjernene (852 i tallet) er like detaljert som vi kjenner fra tidligere utgaver.
Avsluttende tanker
Jeg har lenge vært svak for flere klokker i Saxonia-serien til Lange og introduksjonen av sorte skiver til deres “Saxonia Moon Phase” gjør ikke lysten på en mindre, heller tvert i mot. Personlig er kassens størrelse perfekt og klokken gir deg de typiske designelementene fra Lange med det delte datovinduet og den nydelige månefasen. Dette er en gjennomført klokke som gir deg en eleganse og klasse utover det vanlige, samtidig som den er diskré og elegant i sin fremtoning.
Grunnlegger og redaktør av Horae.no! Lidenskapelig interessert i armbåndsur og håndverket som ligger bak. Mangeårig klokkeentusiast, samler, jurymedlem i Watchstars og tidligere skribent for flere nettsider i kategorien livsstil og reise. Skriver nyheter, omtaler og kommer med sine meninger og innspill, med hovedfokus på det norske klokkemiljøet.
