Omega lanserer First Omega Wrist-Chronograph Limited Edition

At retro er i skuddet er ingen hemmelighet, men sjelden ser vi at man benytter faktisk elementer fra en svunnen tid. I den nyeste lanseringen fra Omega har man imidlertid blandet et retro design med et urverk som allerede har over hundre år på baken.

Det var under et arrangement, som passende nok ble kalt “A Night at the Museum”, at Omegas CEO, Raynald Aeschlimann, lanserte den helt “nye” klokken First Omega Wrist-Chronograph Limited Edition. La oss spole raskt tilbake til herrens år 1913 da Omega lanserte det som dengang var en av de første kronograf-klokkene (stoppeklokke) til håndleddet. Dette var fortsatt når lommeurene var i førersetet og bruken av armbåndsur enda i stor grad var forbeholdt kvinner og til dels militært personell. Nylanseringen er ingen direkte kopi av originalen, men designelementene og likheten er likevel slående. Den virkelige “helten” i sagaen sitter imidlertid på innsiden, for her har Omega funnet frem originale urverk som alle de 18 eksemplarene er utstyrt med.

Urverket og kasse
Originalverkene fra 1913 er renovert og finisjert på vakkert vis av Omega, som har benyttet originale teknikker og maskiner til prosessen. Her har man byttet ut og produsert nye deler hvor det har vært nødvendig, samtidig som man har beholdt så mye som mulig fra originalene. Resultatet er Calibre 3018. Med datidens produksjonsprosesser (som var langt mindre automatiserte og nøyaktige som dagens) uttaler Omega selv at restaureringen har vært svært krevende, ettersom urverkene har små forskjeller og særegenheter. Urverket er håndtrukket og ved bruken av klassiske og riktige materialer vil du ikke få moderne egenskaper hva gjelder anti-magnetisme, men det har heller ikke vært fokuset fra selskapet.

Det historiske urverket huses i en voksen (og tidsriktig) kasse på 47.5 millimeter i diameter som er produsert i hvitt gull, men også med elementer i Omegas eget “Sedna”-gull på blant annet kronen og trykknappen. Sistnevnte har, etter nåtidens standard, en meget spesiell plassering på undersiden av kassen. Baklokket, som er hengslet og dermed kan åpnes for å gi innsyn til verket gjennom safirglass, er dekorert med en klassisk (tekstbasert) Omega-logo. Urkassens horn (som fester reimen) er også av det historiske slaget, hvor man henter inspirasjon fra de tidlige “påloddede” variantene som ble benyttet for å feste lommeur til håndleddet.

Skive
Den hvite skiven er utført i “grand feu”-emalje med påtrykte timemarkører (sorte i gotisk stil). Her har man benyttet en “petit feu”-prosess hvor man “baker” skiven slik at trykk og emalje forenes. Time og minuttviserne er utført i blått, med sine “Breguet”-sirkler ytterst, mens sekundviseren er i Sedna-gull. I tillegg til timemarkørene har man plassert visning av en 24-timersskala ved hjelp av røde tall. To underskiver er plassert klokken tre og ni og også disse gjør bruk av blå visere. Den klassiske utgaven av Omegas logo er plassert like under klokken tolv, også denne trykt direkte på emaljen.

Klokken presenteres i det som ser ut til å være et meget forseggjort og vakkert skrin i skinn, hvor både ekstra reimer og tilbehør har fått egen plass. I skrinet finner man blant annet verktøy for å skifte reim, forstørrelsesglass og et eget reiseetui. Om du ønsker å sikre deg en av de totalt 18 eksemplarene må du regne med å finne frem rett rundt en million kroner, om noen av de fortsatt skulle være tilgjengelige..

Avsluttende tanker
Det å lansere nye utgaver av historiske klokker har virkelig vært i vinden den siste tiden, og etter alt å dømme tas mange av modellene godt i mot i markedet. Nå er dette langt mer enn en nytolkning av en gammel modell, all den tid man benytter originale urverk og om man leser på nettsidene til Omega kan man nesten ikke annet enn imponere over hvor mye arbeid som har gått med for å (re)skape denne klokken så den oser av gammel storhet.

Elementene i Sedna-gull gjenspeiler slitasjen man gjerne så på krone og trykknapp, som den gang da gjerne ikke var produsert i stål, men i andre legeringer eller metaller. Samtidig har Omega unngått fellen med å lage masse falsk patina og balansen syns jeg derfor er godt ivaretatt. De har rett og slett laget en unik klokke, som med sin voksne størrelse neppe blir noen hverdagsbeater for kjøperne, ved bruk av gamle og tradisjonsrike metoder. Resultatet ser ut til å være ganske slående!

Mer informasjon om klokken og prosessen for å lage den på Omega sine nettsider!

Jørgen Erdahl

Grunnlegger og redaktør av Horae.no! Lidenskapelig interessert i armbåndsur og håndverket som ligger bak. Mangeårig klokkeentusiast, samler, jurymedlem i Watchstars og tidligere skribent for flere nettsider i kategorien livsstil og reise. Skriver nyheter, omtaler og kommer med sine meninger og innspill, med hovedfokus på det norske klokkemiljøet.