Omtale: Rolex GMT-Master II “Pepsi” (126710BLRO)

Foran årets Baselworld knyttet det seg, som alltid, svært store forventninger til hva giganten Rolex ville trekke ut av hatten. Våre egne spekulasjoner her på Horae hadde et stalltips om nettopp en ny GMT-Master II, da kanskje med sort og rød bezelring, men Rolex overrasket de fleste med nylanseringen…

Nå er det ikke så at en rød og blå bezelring (gjerne omtalt som “Pepsi” i samlermiljøet) er noen sjokkerende nyhet i seg selv, for disse fargene har kanskje mest historisk tilknytning til GMT-Master enn noen andre. Det smått overraskende var at Rolex kom med disse fargene på en klokke i stål, etter at man i noen år har holdt denne eksklusiv til utgaven i hvitt gull, med tilhørende høye pris. Med introduksjonen av en moderne stålutgave virket Rolex å oppfylle det som lenge hadde vært en nærmest våt drøm i entusiastmiljøet, men svarer nyutgivelsen til de enorme forventningene?

Nytt og gammelt..
Når Rolex henter frem den røde og blå fargen på sin ikoniske GMT-Master er det egentlig ingen nyhet i seg selv, for dette er farger som har vært med modellen i mange tiår. Med introduksjonen av det vi kan kalle den nye generasjonen sportsklokker fra Rolex, med keramisk bezelinsert, ble fargene likevel borte fra stålkolleksjonen. På utgaven i hvitt gull, med en tilhørende pris på godt nord for 300.000, har imidlertid fargene vært tilgjengelige siden 2014. Derfor er ikke selve bezelringen noen nyhet i seg selv, for den fremstår identisk som eksisterende utgave, og de som har studert utgaven i hvitt gull vil derfor vite nøyaktig hva man kan forvente å finne på stålutgaven.

Nettopp den keramiske bezelinserten har vært gjenstand for en viss skepsis fra flere, da på grunn av fargegjengivelse og endring av fargen under forskjellige lysforhold. Og for å ta det først som sist, bezelringen oppfører seg annerledes enn sine forgjengere i aluminium. Dette har nok først og fremst med materialvalget å gjøre, for man opplever en større variasjon i hvordan fargene gjengis enn på mer tradisjonelle materialer. I svakt eller normalt lys har begge fargene på bezelen en dyp og mørk nyanse, mens i direkte skarpt lys får begge en nesten “gjennomsiktig” og dus fremtoning. Den blå fargen er også den som kanskje påvirkes mest av dette, og vil endre seg til lysere blå enn noen foretrekker. I svært skarpt lys kan man føle at den trekker mot lilla, men personlig føler jeg at dette “problemet” virker overdrevet av kritikerne. Ideelt sett kunne jeg selvsagt tenkt meg en blåfarge som klarte å holde på den dype nyansen enda bedre, selv i skarpt lys, men dette har ikke plaget meg under daglig bruk.

Rolex må kunne sies å være ganske konservative når de gjør endringer på eksisterende kolleksjoner, så også her. Endringene er derfor av det forsiktige slaget, i det minste rent estetisk. De som kjenner GMT-Master II fra tidligere vil ikke finne noen store overraskelser her, men snarere en forsiktig evolusjon av den populære kolleksjonen.

På utsiden er den kanskje viktigste endringen å finne på selve urkassen. Sportsmodellene har siden introduksjonen av “maxi-case” fått kritikk for å ha for brede horn og for kraftig konstruksjon, spesielt sammenlignet med de mer tradisjonelle og, etter manges smak, estetisk penere modellene fra tidligere år. På 126710BLRO virker Rolex og ha tatt noe av kritikken til seg, for den nye urkassen er både slankere og derfor mer elegant. Dette er nok noe man vil se at skjer med flere av klokkene i kolleksjonen de nærmeste årene.

Nyutgivelsen er kun tilgjengelig med den såkalte Jubilee-lenken, og sammen med den nye kassen gir det en meget god bærekomfort. Klokken føles hakket lettere enn tidligere utgaver, mer raffinert og perfeksjonert. Jubilee-lenken leveres med den store “Oyster-låsen” med Easylink som muliggjør en utvidelse med 5 millimeter uten bruk av verktøy. Rent personlig skulle jeg likevel ønsket meg mikrojusteringen man finner på f.eks. Submariner, for å kunne finjustere passformen etter behov, men dette virker å være forbeholdt de rene dykkerurene enn så lenge.

Under Baselworld-messen spurte jeg spesifikt en representant fra Rolex om det var mulig å benytte en vanlig Oysterlenke på den nye modellen, noe jeg fikk beskjed om at ikke gikk pga. endret plassering av hullene til baretten. Rapporter fra sosiale nettverk tyder likevel på det motsatte, og flere melder at dette fungerer fint om man benytter riktig barett. Dette er trolig godt nytt til de som ikke liker jubilee-lenken og gir en mulighet til å bytte om man skulle ønske det.

Utover de nevnte endringene er utsiden av klokken nærmest uendret fra eksisterende utgaver. Glasset har (selvsagt) “cyclopsen” aka vanndråpen over datovinduet, og uten anti-reflekterende belegg på utsiden får man mer skinn og refleksjoner enn enkelte andre produsenter velger. Dette er noe vi er kjent med fra alle modellene fra selskapet. Selve skiven er helsort, og eneste merkbare endring er en liten Rolex-krone mellom “Swiss” og “Made” nederst klokken seks. Visere, timemarkører og tekst er i kjent stil og den røde fargen på GMT-viseren er historisk korrekt og perfekt til klokken.

Når innsiden teller!
På innsiden sitter også en nyhet som er kanskje vel så viktig som de ytre faktorene. Klokken er utstyrt med det nye 3285-urverket fra Rolex. Urverket, som skal være forbedret på nærmest alle punkter, er svært resistent mot både magnetisme og temperatursvingninger og gir kolleksjonen en “indre” oppdatering som har vært forventet. Dette sikres ved bruk av balansefjær i “Parachrom”, “Paraflex” for støtabsorbering og “Rolex Chronergy” i hemverk/gang.

En økning på 15 % i energiutnyttelsen og dermed en gangreserve på ganske solide ca. 70 timer er de kanskje viktigste forbedringene for brukeren, samtidig som Rolex oppgir en nøyaktighet på velkjente og godt akseptable +2/-2 pr. døgn. Fremdeles er GMT-funksjonen lik tidligere modeller, med muligheten for å stille timeviseren separat én og én time frem eller tilbake.

Avsluttende tanker
Nyeste utgave av Rolex GMT-Master byr ikke på noen store overraskelser. Forsiktig og vellykket evolusjon er stikkordene jeg vil bruke. Alle endringene er til det bedre, både visuelt og teknisk, og resultatet er en særdeles solid klokke til både reise, hverdags og kanskje tilogmed fest. Bærekomfort, den slankere kassen og det forbedrede urverket er alle faktorer som trekker opp fra tidligere modeller, og den blå og røde bezelfargen er så ikonisk at det blir riktig nærmest uansett.

Jeg skulle gjerne sett at klokken kunne leveres med enten Jubilee- eller Oysterlenke, slik at man fikk valget basert på personlig preferanse. Om jeg skal være kritisk kunne jeg også ønsket meg en enda dypere farge på bezelringen i skarpt lys, men dette blir litt flisespikkeri på det som er en strålende klokke. Det store problemet ligger likevel verken på lenke eller bezel, men på tilgjengeligheten fra forhandler. For om du ønsker å skaffe deg klokken må du trolig ha både flaks og gode forbindelser, for tilgjengeligheten, i det minste til en vettug pris, er et sant mareritt. Lykke til!

Mer om modellen på Rolex sine nettsider!

Jørgen Erdahl

Grunnlegger og redaktør av Horae.no! Lidenskapelig interessert i armbåndsur og håndverket som ligger bak. Mangeårig klokkeentusiast, samler, jurymedlem i Watchstars og tidligere skribent for flere nettsider i kategorien livsstil og reise. Skriver nyheter, omtaler og kommer med sine meninger og innspill, med hovedfokus på det norske klokkemiljøet.