Da vi forrige måned presenterte våre kandidater til årets «Juleklokke» var det én som la seg langt over de andre kandidatene i pris, nemlig 1815 Chronograph fra A. Lange & Söhne. Med en pris på rett rundt en halv million norske kroner var den faktisk dyrere enn alle de fire andre til sammen. Vi har tatt en nærmere titt!
Når man snakker om avanserte mekaniske komplikasjoner er det mange som sender tankene mot evighetskalendere og tourbillon. Likevel er det, kanskje overraskende for mange, kronografurverkene (stoppeklokkefunksjon) som regnes som noe av det vanskeligste å utvikle og produsere. At nettopp stoppeklokkefunksjonen er å finne på en rekke klokker er nok noe av grunnen til at mange ser forbi denne svært mekanisk intrikate utfordringen. Om man dukker nærmere inn i mekanikken som driver klokken, vil man imidlertid se at svært mange (les: nesten alle) mekaniske kronografklokker benytter seg av et lite knippe urverk i mer eller mindre modifiserte utgaver. Selv svært store og høyt aktede produsenter, som Rolex og Patek Philippe, benyttet urverk som ikke var utviklet av selskapene selv, helt frem til starten av 2000-tallet.
Og nettopp året 1999 var en viktig milepæl i A. Lange & Söhnes historie, samt en real vekker for mange aktører innen ypperste haute horlogerie. Da lanserte selskapet det første egenutviklede kronografurverket på flere tiår, L951.1, da plassert i den legendariske og ikoniske Datograph, som også inkluderte en «outsize» dato. Senere kom første versjon av nettopp 1815 Chronograph som ble selskapets første rene kronograf. På mange måter er dette som en lillebror av Datograph å regne, men tilhørigheten i en helt annen modellserie gir den et ganske annerledes uttrykk, både visuelt og i ren fysisk størrelse. Slike rene kronografklokker har av mange entusiaster blitt, og blir fortsatt, regnet som noe av det «riktigste» innen avanserte mekaniske klokker, med en renhet som selv puristene setter pris på.
Og det er i mekanikken at denne klokken utmerker seg så voldsomt og plasserer seg langt over nærmest alle andre sammenlignbare klokker. Naturlige konkurrenter kan regnes på en liten hånd, med Patek Philippe 5170 som den kanskje mest nærliggende, og ellers kun et fåtall varianter fra de absolutt mest prestisjefylte produsentene. Rent objektivt er kanskje 1815 Chronograph den som gir mest horologisk valuta for pengene, men klokker handler i tillegg om så mye mer, hvor personlig smak og egen oppfatning eller forhold til et merke er store og viktige faktorer.
1815 Chronograph
For å si det først som sist: Om du ønsker et statussymbol festet rundt håndleddet er denne klokken ikke for deg. For selv om denne koster en normal norsk årslønn vil trolig ingen verken skjønne det eller legge merke til det om man ikke har kunnskap om klokker av ypperste klasse. Dette er «stealth luxury» på en så raffinert og herlig måte at man bare må bøye seg i støvet. Innpakket i en 39.5 millimeter stor urkasse av gull (rosé eller hvitt) finner du det som ved første øyekast ser ut til å være en både rotete og kjedelig skive, men som likevel er herlig elegant og med langt mer dybde enn bilder klarer å formidle. Dette oppnås ved at den ytterste ringen (med pulsometeret) skråner lett oppover, samt at underskiver og deler av hovedskiven har forskjellig høyde til hverandre. Subtile trekk som betyr mye for helhetsopplevelsen. Også kassens finish med polerte elementer, elegant akkompagnert av en børstet finish på midtkassen, gjør helhetsfølelsen særdeles god.
Og for å starte ytterst, her finner du ikke et tachymeter (som er utbredt på kronografer), men nevnte pulsometer. Hvorvidt de fleste benytter dette til å måle egen eller andres hjertefrekvens er mer usikkert, men den historiske inspirasjonen ligger fast og gjør det hele til et godt valg. Minutt- og sekundmarkeringer (markering for hvert andre tidels sekund) går rundt hele sirkelen, og er en naturlig inndeling med den lave frekvensen på urverket som gir nettopp 5 «bevegelser» pr. sekund. Hver time er markert med klassiske arabiske numeraler som er trykket på, hvor 4 og 8 er helt borte pga. de lavt plasserte underskivene, mens 3 og 9 er avkuttet. Dette er kanskje det mest diskuterte designelementet på nettopp 1815 Chronograph, og jeg vet at meningene er mange og sterke. Personlig synes jeg harmonien og estetikken fungerer godt og balansen i skiven er upåklagelig.
De nevnte underskivene fyller hver sin funksjon, hvor skiven klokken 8 viser løpende sekunder for den ordinære tidsvisningen, mens underskiven klokken 4 er minutteller for kronografen. Denne har en klassisk inndeling som kun viser opp til 30 minutter, og med helt manglende timeteller bygger man opp under den historiske inspirasjonen fra kronografenes tidlige år og gjør skiven renere enn varianter med tre underskiver.
De lanseformede hovedviserne, og forøvrig også de tre øvrige, er alle helt speilpolerte (rhodiumbelagte) og dermed blanke. Dette gir et helt nydelig skinn når lyset treffer, men gjør samtidig at lesbarheten er begrenset i svært mørke omgivelser. Å være mest mulig lesbar i mørket er heller ikke denne klokkens hovedmisjon, men litt sidelys er likevel ofte nok for å se viserne ganske tydelig mot den sorte bakgrunnen.
Trykknappene for kronografen sitter på høyre side. Start/stopp er plassert klokken 2, mens knappen for å nullstille er plassert klokken 4. Som teksten på skiven indikerer, har man valgt å inkludere en «flyback»-funksjon for stoppeklokken, som gjør at man kan benytte kun én knapp for å nullstille og re-starte kronografen, mens den allerede er i gang.
På hånden
Om man skal diskutere hva som er riktig størrelse på en klokke vil man trolig aldri finne noen fasit som passer alle, men jeg ser tydelig at mine personlige preferanser trekker mer og mer mot de klassiske størrelsene rundt 40 millimeter, fremfor de større klokkene som kanskje fikk mer oppmerksomhet for noen år tilbake. For meg er 1815 Chronograph, med sine 39.5 millimeter i diameter og 11 millimeter i høyde, tilnærmet en perfekt klokke til sitt bruk. Og for å klargjøre bruksområdet; dette er en klokke som jeg mener er helt nydelig til alt fra sort dress til langt mer casual antrekk en sommerdag. Den bærer utrolig behagelig, og selv om gull har en noe høyere vekt enn stål, føles den på ingen måte topptung eller ubalansert, som kanskje flere opplever med storebroren Datograph.
Den medfølgende sorte skinnremmen i alligatorskinn er stiv, men mykner godt opp ved litt bruk, og en enkel spenne, også denne i gull, fester godt rundt håndleddet. Høyden gjør at klokken sklir lett under skjorteermen, samtidig som den ikke blir for liten eller puslete om man bruker den til f.eks. kortermet sommerskjorte.
Bruken av kronografen er helt silkemyk og kan rett og slett ikke sammenlignes med 99% av de mekaniske kronografurverkene som finnes der ute. Det er en helt herlig myk vandring på knappene, og man trenger ikke studere tannhjulene for å forstå at her er det verdensklasse på passform og mekanikk. Og apropos mekanikk..
Den magiske innsiden..
Men der fremsiden kanskje oppleves nedtonet, er klokkens innside utvilsomt det store horologiske høydepunktet. For selv om alle urverk fra A. Lange & Söhne er en nytelse, er det noe eget når man får sett så mye av mekanikken som man gjør i L951-urverkene. Her får man en ubeskrivelig dybde, teknisk innsyn og en finish som er helt vanvittig flott.
Alle signaturelementer er med, som den håndgraverte balansekloben, skruer blånert til perfeksjon, herlig “anglage” og “perlage”, «circular graining» og «linear graining», gullkrager rundt juvelene og “Glashütte-ribbing” på trekvartsplaten. En herlig blanding teknikker, alt gjort for hånd, som smelter sammen i et teknisk klokkekunstverk. Det er også noe eget med urverkene til Lange, om man sammenligner med konkurrentene. Bruken av «tysk sølv» og den generelle måten å bygge opp teknikken på er ganske ulikt en del naturlige konkurrenter, så får det være opp til hver enkelt hva man selv finner mest attraktivt. Verket trekkes som sagt for hånd, og gangreserven er oppgitt til relativt solide 60 timer.
Avsluttende tanker
For mange vil kanskje førsteinntrykket være at 1815 Chronograph er en litt «kjedelig» klokke. Jeg opplever imidlertid at gode klokker nærmest er som god musikk; de beste må vokse litt på deg og viser seg å være en langtidsforelskelse fremfor bare en sommerflørt, og denne klokken gir bare mer og mer glede ettersom man bruker den. Likevel kan jeg forstå de som føler at dette blir for mye nedtoning, og som skulle ønsket seg appliserte numeraler, datovindu eller andre visuelle elementer.
Dette er en særdeles kostbar klokke, med en norsk utsalgspris rett under en halv million kroner. Likevel er min subjektive mening at dette er en konkurransedyktig pris når man ser på hva man får for pengene. Igjen, sammenlignet med en del konkurrenter på samme nivå, får man mye kvalitet for prisen.
Beklager til våre faste lesere når jeg nok en gang kopierer fra mitt eget sluttinnlegg fra besøket på fabrikken til A. Lange & Söhne: Klokker fra A. Lange & Söhne er ikke for alle. Dette er klokker av den helt ypperste klasse, som da også koster langt mer enn hva svært mange, selv klokkeinteresserte, finner fornuftig eller har mulighet til å bruke på en klokke. Men A. Lange & Söhne forsøker heller ikke å produsere klokker som skal være for alle, men for de som vil ha noe spesielt og unikt rundt håndleddet. Dette er ikke klokker man starter med å kjøpe når klokkeinteressen starter, men heller et ur man sikter seg inn på over tid og kanskje unner seg selv etter mange års sparing og venting, og som man ikke tenker å selge videre etter noen måneders testing.
Eneste autoriserte forhandler i Norge er for tiden Tidemann i Oslo, og mer informasjon om klokken finner du på de offisielle nettsidene til A. Lange & Söhne!
| Fakta Modell / Referanse: A. Lange & Söhne 1815 Chronograph – Ref: 414.028 Urkasse: 39.5 millimeter (diameter) – 11 millimeter (høyde) – 18k hvitt gull – Safirglass (foran/bak) Urverk: Lange Calibre L951.5 – Manuelt kolonnehjulsbasert kronografurverk med flyback – 40 juveler – 21.600 vph – 60 timer gangreserve Lenke/reim: Sort alligatorreim – Spenne i 18k hvitt gull Veilende pris: Ca. 490.000 norske kroner |
Grunnlegger og redaktør av Horae.no! Lidenskapelig interessert i armbåndsur og håndverket som ligger bak. Mangeårig klokkeentusiast, samler, jurymedlem i Watchstars og tidligere skribent for flere nettsider i kategorien livsstil og reise. Skriver nyheter, omtaler og kommer med sine meninger og innspill, med hovedfokus på det norske klokkemiljøet.
