Vacheron Constantin er gjerne omtalt som et av “de tre store” innen ypperste urmakerkunst, og under årets SIHH kom de med en teknisk godbit som viser at de fortsatt kan utfordre grensene for mekaniske urverk!
Når man trasker rundt på klokkemesser er det ikke fritt for at man lar seg fascinere av hvor forskjellige ulike merkene presenterer seg selv, produktene og merkevaren på. Dette gjenspeiles gjerne også i både pressekonferanser, presentasjoner og generell markedsføring. Der hvor enkelte merker helt tydelig faller igjennom på “pen innpakning” og lite faktisk urmakeri, er det andre som stadig forsøker å pushe hva som er mulig å få til. Vacheron Constantin er absolutt blant sistnevnte, selv om også de kommer med mindre interessante eller rent “kunstneriske” nyheter (som det har vært mye av de siste årene og som forsåvidt er imponerende på sin egen måte).
Traditionnelle Twin Beat Perpetual Calendar
Nyutgivelsen av Traditionnelle Twin Beat Perpetual Calendar er imidlertid en klokke hvor hovedfokuset ligger på mekanikk og teknisk finesse, fremfor kunstneriske elementer. Og klokkens store nyvinning ligger i “Twin Beat” som henspeiler på muligheten for å bytte mellom høy og lav frekvens på urverket. Hvorfor tenker du kanskje? Jo, her er fokuset på gangreserve, og den er av det imponerende slaget.
Normalt vil en mekanisk klokke (som blir liggende i ro) gå tom for energi i løpet av en periode på noen dager. Selv om man de siste årene har sett at stadig flere klarer å utvikle hovedfjærer som klarer å levere energi over lengre tid, er det fortsatt et utall klokker som vil stanse etter 2-4 dager om den ikke benyttes (automatiske urverk) eller trekkes. Om klokken er en enkel og ukomplisert sak er det ofte en rask affære å stille tid og dato, men klokker med mange komplikasjoner kan være langt verre. Det er nettopp denne problemstillingen Vacheron Constantin forsøker å adressere med deres mest teknisk avanserte lansering hittil i år.
Ved å gi brukeren mulighet til å bytte frekvens på klokken, oppnår Vacheron Constantin en gangreserve på smått imponerende 65 dager. Tanken er at man, ved hjelp av trykknappen som er plassert klokken fem, kan bytte mellom hhv. 5 Hz og 1.8 Hz. Dette oppnås ved at man har kun én hovedfjær, men to ulike utgaver av “gangesystemet”, som kobles ut og inn. Dette ses ganske tydelig på bildene over, og er kanskje enklest å se på de to balansehjulene av forskjellige størrelse. Systemene benytter selvsagt også to balansehjul hvor man også har to forskjellige balansefjærer, hvor utgaven til lavfrekvenssystemet er latterlig tynn, eller ca. én fjerdedel av normalen.
Benytter man den høyeste frekvensen, som er ment til å alltid benyttes når klokken er i bruk, vil man få en nøyaktighet og presisjon som man forventer, med tilhørende normale gangreserve på ca. fire dager. Tar man imidlertid av seg uret og setter klokken i lav frekvens (standby mode), kanskje med en tanke om å benytte andre klokker en periode, vil den lave frekvensen holde alt korrekt i over to måneder. Her vil avviket på tidsvisningen riktignok kunne være noen tanker større enn på fullfrekvens (oppgitt til ca. +/- 7 sekunder per dag), men dette er utvilsomt en praktisk funksjon, tatt i betraktning at dette er en evighetskalender som normalt er langt mer intrikate klokker å stille.
Twin Beat Perpetual Calendar drives av kaliber 3610 QP, består av 480 deler og er en evighetskalender med visere som hopper umiddelbart ved midnatt. Her vil langt de fleste tradisjonelle urverk bruke noe tid på visernes bevegelse, men Vacheron Constantin velger å gå for denne løsningen, som tross alt krever litt mer teknisk finesse og ikke minst; energi. Dette klarer de på bakgrunn av et nyutviklet system som krever langt mindre energi enn man tradisjonelt har måttet ha, og er med på å holde energireserven på det imponerende nivået.
Utseende og avsluttende tanker
Etter å ha brukt de første fem-seks avsnittene til å fokusere på det indre, kan det være på sin plass å se raskt også på det ytre på denne klokken. For den tekniske herligheten er bygget inn i det som er en relativt imponerende kassestørrelse på 42 millimeter i diameter og med en høyde på 12.3 millimeter. Til tross for et ganske futuristisk utseende, med store deler av skiven enten skeletert eller utført i gjennomsiktig glass, iblandet guilloché-finisjering på topphalvdelen, har klokken en litt overraskende eleganse. Baksiden er utført i safirglass som gir fullt innsyn til det håndtrukne verket som har en herlig finisjering.
Dette er teknisk finesse og et spennende ur fra Vacheron Constantin. De viser at de fortsatt er blant de relativt få selskapene som fortsetter å flytte grensene, og denne klokken er en av de mest spennende som ble lansert på årets SIHH. Det betyr likevel ikke at det er noen klokke for alle, verken av utseende eller i pris, med en veiledende pris på rett rundt 200.000 amerikanske dollar, eller noe i underkant av 2 millioner norske kroner!
Mer informasjon på de offisielle nettsidene til Vacheron Constantin!
| Fakta Modell / Referanse: Vacheron Constantin Twin Beat Perpetual Calendar – Ref: Ukjent Skive: Safirglass / Guilloché – Markører i hvitt gull Urkasse: 42 millimeter (diameter) – 12.3 millimeter (høyde) – Platina – Safirglass (foran/bak) – Vanntett til ? meter Urverk: Vacheron Constantin Caliber 3610 QP – Manuelt opptrekkbart – To gangesystemer med forskjellige frekvens (5 Hz / 1.8 Hz) – 480 deler – 64 juveler – 4 / 65 dager gangreserve Lenke/reim: Sort skinnrem – Spenne i platina Veilende pris: 199.000 $ ~ 1.750.000 norske kroner |
Grunnlegger og redaktør av Horae.no! Lidenskapelig interessert i armbåndsur og håndverket som ligger bak. Mangeårig klokkeentusiast, samler, jurymedlem i Watchstars og tidligere skribent for flere nettsider i kategorien livsstil og reise. Skriver nyheter, omtaler og kommer med sine meninger og innspill, med hovedfokus på det norske klokkemiljøet.
