Audemars Piguet CODE 11:59.. Total katastrofe?

Fort, nevn en klokkekolleksjon fra Audemars Piguet som ikke er Royal Oak.. Ikke? Tenkte meg det ja, for faktum er at den stolte produsenten lenge har vært nærmest synonymt med sin ene populære familie av klokker. For å skape flere ben å stå på, valgte den karismatiske François-Henry Bennahmias (aka sjefen), å introdusere en helt ny kolleksjon i form av CODE 11:59 under årets SIHH. Det var en interessant opplevelse…

Nå skal det sies at Audemars Piguet faktisk lanserte CODE 11:59 allerede en liten stund før dørene på SIHH åpnet, for her skulle det ikke spares på verken oppmerksomhet eller reklamekroner fra selskapet. Da jeg valset ut av flyet på flyplassen i Genéve ble jeg praktisk talt bombardert med rosa trær, som viste seg å være et gjennomgangstema i markedsføringen av den nye kolleksjonen. Også i dagene før ankomst Genéve hadde jeg sett de første bildene på sosiale medier og via pressemateriell, og her virket ingen å spare på kritikken, ei heller jeg. Mange av klokkene i den omfattende kolleksjonen så rett og slett tragiske ut.


Nå er det slik at man alltid bør se klokker i levende live før man er alt for bastant, og det regnet jeg med gjaldt også her. Så man var unektelig litt spent da man slentret inn i presentasjonsrommet for årets pressekonferanse. Her var det heller ikke spart på mye, med tre hele vegger som prosjektorlerreter, som viste film og lyd av det som er selskapets største lansering på svært lenge. Mellom filmklippene var det to personer som hadde fått oppgaven å presentere modellene i det som må ha vært blant SIHHs mest pinlige dialoger. Og dette var ingen hvem som helst, for uten å rope ut navn snakker vi her om to personer høyt oppe i hierarkiet hos Audemars Piguet. Dialogen, eller rettere sagt opplesningen fra hver sin skjerm, var så platt, monoton, overfladisk og uinspirerende at man starter å lure på om selskapets ansatte selv hadde mistet troen på CODE 11:59 allerede to dager ut i messen?

Når de som skal selge produktet må lese opp faktainformasjonen fra en skjerm, starter man å lure på om de virkelig kjenner og bryr seg om det de skal selge. Her gjorde en rekke aktører en langt bedre figur, og jeg velger å fremsnakke Jaeger-LeCoultre i denne sammenhengen. Tilbake til CODE 11:59, som forøvrig er et navn som skal peke på masse høytsvevende gloser om innovasjon, nyskapning og minuttet før en ny dag og ja, jeg husker virkelig ikke. Jeg fant faktisk meg selv i å sende en tekstmelding til “kollega” Kristian Kvam midt under presentasjonen om klokkenes fortreffelighet hvor jeg måtte understreke at her var det mye bullshit. Dyr dyr markedsførings-bullshit, men fortsatt bullshit.

Så viktig var imidlertid lanseringen at François-Henry Bennahmias selv dukket opp på slutten for å kjøre en spørrekonkurranse med salen, og man kan si mye om han, men han er en karismatisk type som i det minste klarte seg helt uten manus. Han trakk frem viktigheten av lanseringen for Audemars Piguet, samt hvor lenge de har jobbet med denne kolleksjonen, nettopp for å skape noe unikt. Han hadde utvilsomt fått med seg at kolleksjonen var nærmest slaktet i sosiale medier, men fremholdt fortsatt tro på at dette virkelig ville bli en suksess. I løpet av kort tid forventet man at CODE 11:59 skulle stå for 20-25% av salget for merket. I mitt sinn er det enkelt å oppnå ved å bare produsere enda mindre modeller folk faktisk vil ha, så det imponerer ingen…

Klokkene..
Etter at presentasjonen var ferdig var det tid for å se nærmere på de faktiske klokkene. Ser de bedre ut enn på bildene? Ja. Definitivt. Det gjør 99% av alle klokker produsert av seriøse selskaper. Ser de bra ut? Nei, absolutt ikke. Her er jeg nok litt uenig med mange, for jeg ser at nærmest alle er “litt” positive til CODE 11:59 etter å ha håndtert de i levende live. Der er ikke jeg. Riktignok ser jeg at enkelte modeller fungerer bedre enn andre, men “hyllemodellene” med ren tidsvisning og kronograf, og sistnevnte i særdeleshet, er (unnskyld uttrykket) drit kjedelige. Sammenligningen med moteklokker er dessverre “spot on”. Bare se på den sorte kronografen!

Jeg, som menigmann blant eliten, hadde ikke sikret meg en egen fotoavtale med Audemars Piguet, men jeg snakket med flere som hadde nettopp det. Her var det relativt klare retningslinjer om å ikke fotografere klokkene rett forfra. Bilder måtte tas skrått på, slik at man ser den karakteristiske mellomkassen som henter sin form fra nettopp Royal Oak. La oss bare si det med en gang: Hvor ofte ser du på klokken skrått fra siden kontra hvor ofte du ser på den rett forfra? Nettopp. Om en klokke ikke klarer å inspirere når du ser rett på den, ja da har man feilet miserabelt allerede. Når du må gå inn å bestemme hvordan klokkejournalister skal fotografere klokkene dine, ja da har du feilet, om mulig, enda mer.

Er alt galt?
Neida, alt er absolutt ikke galt, selv om jeg skjønner at mine første 6-7 avsnitt kan vitne om det. For det som er litt fascinerende er nettopp det at hver enkelt del av klokkene virkelig er vel gjennomført. Finish på kasse og skive, den oktogon-formede mellomkassen og ikke minst urverkene er rett og slett kanonbra. Bærekomforten er også ganske upåklagelig, spesielt med tanke på størrelsen. Egentlig kan man gå så langt å si at alle enkeltdelene på klokken virker å holde svært høy kvalitet, men når man setter alle delene sammen fungerer det bare ikke. Nevnte urverk skal også trekkes frem som to virkelige skritt fremover. Disse ser, i det minste med første øyekast, ut til å holde svært god kvalitet og vil nok bli benyttet mye fremover.

Også enkelte av de mer kompliserte utgavene, herunder evighetkalenderen og tourbillonen fungerer mye bedre enn mange av sine søsken. De reddes av de spesielle elementene som gjør skiven langt mer interessant.

Konklusjon?
Hva skal man si? Har Audemars Piguet brukt de siste 6-7 årene på å utvikle en kolleksjon som kommer til å bli en total katastrofe? Har de bæsjet i longsen? Både ja og nei. Om du har holdt ut i denne artikkelen helt hit, tør jeg driste meg til å påstå at du, som leser av klokkenettsider og klokkeentusiast, neppe kommer til å kjøpe deg en CODE 11:59 med det aller første. For inntrykket mitt er at de aller aller fleste entusiaster føler at dette er et feilskjær, i det minste i sin nåværende form, for nye skiver og visere kan trolig gjøre underverker?! Eller, så er den faktisk så nyskapende at jeg bare ikke skjønner det enda, for det har skjedd mer enn en gang tidligere at klokker har blitt dårlig mottatt av markedet og senere blitt rene superstjerner (Rolex Daytona, Patek Nautilus, Audemars Piguet Royal Oak og Lange Zeitwerk for å nevne noen).

Men, om vi stikker fingeren i jorda, må vi jo innse at langt de fleste kunder driter 10-0 i hva jeg eller andre “forståsegpåere” måtte mene om klokker. De trør inn i butikker, finner noe de liker og kjøper det. Og jeg er overbevist om at Audemars Piguet kommer til å selge masse av disse klokkene. Sikkert bøttevis. Så hvem ler sist? Jeg holder en knapp på François-Henry Bennahmias som har fått mer oppmerksomhet, omtale og mediafokus enn noen andre produsenter på årets SIHH, by far!

Mer saklig og informativ informasjon? Les vår tidligere artikkel om CODE 11:59!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.