Panerai. Et merke som på mange måter skiller seg ut fra mange andre produsenter av eksklusive klokker, med sine store urkasser og ofte litt “bøllete” tilstedeværelse på håndleddet. Og det er nettopp den litt utradisjonelle måten å angripe “luksussegmentet” på som skiller merket ut fra mengden og derfor er deres største styrke? Vi har testet Luminor Marina 44 MM (PAM1359).
Paneristi; Kanskje klokkeverdenens mest entusiastiske, og derfor også kresne (unnskyld) entusiastmiljø innen segmentet dyrere kvalitetsklokker? Det er i det minste inntrykket mange har når jeg bringer opp det italienske merket i diskusjonen, enten det er her hjemme eller i det store utlandet. For utenforstående et virrvarr av modeller og varianter, som alle på sett og vis sirkler rundt de samme visuelle grunnelementene, men som likevel skilles av akk så viktige detaljer for de innvidde.
Om man ser på italienske klokkemerker innen “high-end-segmentet” er utvalget rimelig beskjedent. Panerai er nok det eneste unntaket, og produsenten traff et litt nytt kundesegment rundt tusenårsskiftet, med sine maskuline og nærmest “bøllete” klokker. Dette ga produsenten en oppsving og posisjon som de har befestet utover 2000-tallet. Dette var armbåndsur som passet actionhelten (les: Sylvester Stallone og Russel Crowe), og appellerte kanskje spesielt til de som fant tradisjonelle “penklokker” for små og pinglete. Den senere tiden har vi likevel sett at også Panerai har begynt å tilby varianter av sine kreasjoner med mindre diameter, til glede for nye kunder, og til en viss irritasjon fra den harde kjerne.
Panerai Luminor Marina – 44 MM (PAM1359)
Panerai 1359 ble lansert tilbake i 2016 som en erstatning for daværende PAM359. Nyheten bød på en rekke små oppdateringer, herunder bruken av P.9010-urverket fremfor P.9000 som satt i utgående modell. Begge variantene urverk er produsert av Panerai selv og deler alle viktige tekniske egenskaper, men P.9010 bygger lavere i høyden og dermed ble også den utvendige kassehøyden redusert på PAM1359 med 2.5 millimeter. Det høres ikke så voldsomt mye ut, men er faktisk ganske betydelig i hvordan klokken oppleves på armen. En litt slankere kasse gjorde også at PAM1359 fikk et litt nettere uttrykk, selv om diameteren ble beholdt på voksne 44 millimeter.
Skiven er klassisk Panerai med såkalt “sandwich”-konstruksjon. Det vil si at det er frest ut tall og markører i den sorte hovedskiven som gir innsyn til skiven som ligger bak for økt dybde. Denne er igjen påført SuperLuminova i beige “vintage”-utførelse (dirty dial). Skiven har tall på alle timer, med unntak av klokken tre hvor datovinduet har tatt plass. En egen underskive for sekundene er plassert mellom senter og klokken ni, hvor man har brukt en blå sekundviser som er klokkens eneste lille “fargesprell”. Under Panerais egen logo er ordet “Automatic” tatt med, og er en detalj som har vært hyppig diskutert blant entusiastene av merket, da kanskje spesielt de som likte den enda renere skiven på PAM359.
Urkassen er ellers konstruert slik man forventer på en Luminor fra Panerai. Det vil si en ganske firkantet konstruksjon med avrundede kanter (cushion case), helpolert og med den ikoniske kronebeskytteren på høyre side. Denne vippes ut for å kunne bevege kronen når klokken skal stilles, og med P.9010 har man mulighet til å kun stille timeviseren separat, slik man normalt finner på enkelte GMT-modeller. Dette er en praktisk funksjon som gjør det enkelt å stille klokken om man beveger seg til en ny tidssone. Det er safirglass på begge sider av klokken, og hovedglasset er buet i formen. Det kler klokken godt og føles helt korrekt på en slik modell (til tross for at det gjør fotografering til et lite mareritt).
På hånden..
44 millimeter klokke er en voksen størrelse, uansett hvordan du vrir og vender på det. Og med en høyde på 15.5 millimeter er det en klokke du absolutt merker at du har på armen, om enn mer i tilstedeværelse enn faktisk vekt. I det minste er det en klokke som absolutt dekker overflaten av mine håndledd, som jeg tror er verken veldig små eller spesielt kraftige. Nå vet jeg at det finnes mange paneristier som mener at alt under 47 millimeter på en Panerai er uhørt, og de samme rister nok oppgitt på hodet når jeg definerer denne som stor. Men sammenlignet med svært mange klokker der ute, så føler jeg at jeg har ordene i behold når jeg hevder at Panerai utvilsomt opererer på den “store” enden av skalaen. Det gir mye luft til skiven og gjør klokken lettlest. Bærekomforten er også overraskende god, delvis på grunn av den nevnte vekten som oppleves veldig akseptabel. Den medfølgende skinnremmen er ganske kraftig, men likevel myk og behagelig, og festes med en enkel stålspenne. Kontrastsømmene står i stil til skiven, selv om nok disse klokkene kan kle mange forskjellige typer rem.
Ofte bruker Panerai selv ordene “sandwich dial” og lesbarhet i samme setning. Personlig føler jeg at det er en sannhet med absolutte modifikasjoner, for lesbarheten i mørket blir ikke bedre av at det selvlysende materialet ligger godt under hovedskiven, snarere tvert i mot. Det hjelper heller ikke bestandig med det buede glasset og at man bruker en beige “aldret” variant, som jeg har til gode å se at lyser bedre enn mer hvite løsninger. Nå høres jeg kanskje negativ ut, men det er ikke helt riktig, for har du fått nok lys på skiven og ser på klokken rett forfra (som man jo stort sett gjør), er lesbarheten absolutt bra. Bruker man den i nord-norsk mørketid over flere uker, vel, da får du ikke nok lys på skiven til at du får særlig glød i tallene.
Det samme gjelder om du ser skrått på klokken, som jo også er naturlig om du bare kaster blikket mot den uten å bevege håndleddet mot deg. Da forsvinner tallene fort i “dypet” og man ser gjerne ikke timene klart opplyst. Viserne derimot, som ligger langt “høyere” mot glasset har veldig god synlighet, og ofte er det kun disse man ser. Nå vet jo de fleste av oss (?) hvordan man leser en klokke, så med basiskunnskap om timenes plassering vil man relativt kjapt se hva klokken er, selv om timene ikke lyser mot deg. Så poenget mitt med disse to avsnittene er ikke å være negativ, men å understreke at noen absolutt mester på lesbarhet er denne Paneraien på ingen måte, selv med en stor åpen skive. Det gjelder så absolutt datovinduet også, som til tross for klokkens store størrelse er ganske beskjedent i størrelse og vil være vanskelig å lese om synet har begynt å svikte litt. Likevel er “sandwich dial” med beige timer liksom helt riktig og noe som gjør Panerai til nettopp Panerai.
P.9010
Urverket som sitter i PAM1359 byr ikke på noen store overraskelser om man er kjent med merket fra tidligere. Dette er som nevnt en nyere versjon enn P.9000 som satt i forgjengeren, men det er i hovedsak en lavere konstruksjon som skiller de to, i tillegg til et litt annet feste for balansen. Det er fortsatt 72 timers gangreserve, ved hjelp av to separate fjærhus (“tønner”), og fjærene trekkes opp ved hjelp av rotoren.
P.9010 gir samme kjente finish som de aller fleste urverk fra produsenten. Det betyr en ganske lukket konstruksjon som ikke gir noe voldsomt innsyn, men hvor den maskinelle finishen holder god kvalitet. Man får ikke noe voldsom variasjon i teknikker, men alt henger sammen og bygger opp under klokkens litt grove karakter. En fin touch er blå skrift og fargede juveler, hvor sistnevnte er en detalj man ser en del produsenter ikke benytter. Helheten blir ikke veldig spennende, men ligger heller ikke noe tilbake fra konkurrenter man naturlig sammenligner med.
Avsluttende tanker
Panerai 1359 er en klokke som gir deg veldig mye DNA fra merket, og på det jeg mener er en godt gjennomført måte. Alle signaturelementer fra Panerai er tilstede, med Sandwich-skive, kronebeskytter og den karakteristiske urkassen. For noen vil kanskje størrelsen være i største laget, mens andre ønsker seg en enda større klokke, og her er det kun personlig smak og preferanse som kan si noe om hva som er riktig for deg! Også designmessig vil kanskje enkelte ønske seg en enda “renere” klokke, hvor det er enda mindre tekst på skiven og/eller uten den lille blå detaljen på sekundviseren.
Klokkene fra Panerai har høstet en del kritikk for å være høyt priset, og det er en kritikk jeg godt kan forstå, kanskje spesielt på en del utgaver med spesielle materialer eller limiterte utgaver. Sånn sett er PAM1359 ikke det verste eksempelet med en norsk veiledende pris på 70.100,-. Det er likevel mye penger for en klokke, men er det Panerai som er merket man tiltrekkes av, er det neppe noen “dealbreaker” i seg selv.
Mer informasjon om klokken på de offisielle nettsidene til Panerai!
| Fakta Modell / Referanse: Panerai Luminor Marina – 44 MM – Ref: PAM1359 Skive: Sort “Sandwich” Urkasse: 44 millimeter (diameter) – 15.5 millimeter (høyde) – Rustfritt Stål – Safirglass (foran/bak) – Vanntett til 300 meter Urverk: Panerai P.9010 – Automatisk (selvtrekkende) – 200 deler – 31 juveler – 72 timer gangreserve – Incabloc Lenke/reim: Sort skinnrem med spenne i rustfritt stål Veilende pris: 70.100 norske kroner |
Grunnlegger og redaktør av Horae.no! Lidenskapelig interessert i armbåndsur og håndverket som ligger bak. Mangeårig klokkeentusiast, samler, jurymedlem i Watchstars og tidligere skribent for flere nettsider i kategorien livsstil og reise. Skriver nyheter, omtaler og kommer med sine meninger og innspill, med hovedfokus på det norske klokkemiljøet.
