Del 2: Dresden, Glashütte og A. Lange & Söhne

Når vi snakker om urmakeri og klokkekunst, er det nok først og fremst mange av de sveitsiske produsentene man raskt vil dreie tankene mot. Men i nabolandet Tyskland, nærmere bestemt i Dresden og den lille byen Glashütte i Sachsen, produseres det klokker som med rette omtales som ypperste «haute horlogerie». Vi fikk lov til å besøke den kanskje mest anerkjente av de alle, A. Lange & Söhne.

Fra Dresden i del 1 av artikkelserien gikk turen videre til selve hjemstedet for tysk urmakeri, nemlig den lille byen Glashütte. Den lille landsbyen, som ligger pent dandert i et lite dalføre, er på mange måter et urealistisk sted for en industriby. Samtidig er ikke de mange fabrikkene i byen av den sorten som har bråkete maskiner og skorsteiner med tykk røyk. Dette er nemlig et av de viktigste stedene for tyske tradisjoner innen produksjon av urverk og klokker.


Glashütte
En halvtimes kjøring fra Dresden ligger den lille industribyen Glashütte. En liten og idyllisk tysk landsby med kun noen få tusen innbyggere. Landsbyens historie strekker seg tilbake til 1400-tallet da gruvedrift og utvinning i de omkringliggende fjellene var viktige faktorer. Med stadig synkende lønnsomhet utover 1800-tallet var det likevel opprettelsen av tyske urmakerbedrifter som skulle bli dens redning, med ankomsten til Ferdinand Adolph Lange i 1845 som en av de første. Sammen med andre produsenter av lommeur og klokker, ble klokkeindustrien selve ryggraden for den lille byen og dens innbyggere.

I perioden etter andre verdenskrig, med et Øst-Tyskland under sovjetisk kontroll, ble imidlertid den prestisjefylte delen av klokkeindustrien lagt bort over en periode på mange tiår. Men etter gjenforeningen av Tyskland har byen igjen blomstret voldsomt og nå finner man igjen en rekke kjente produsenter av kvalitetsklokker. I 2008 ble også det tyske klokkemuseet, “Deutsches Uhrenmuseum Glashütte”, lagt hit.

Deutsches Uhrenmuseum Glashütte
Midt i den lille byen finner du “Deutsches Uhrenmuseum Glashütte“. Nesten som et rådhus ligger det som det sentrale midtpunktet i byen og forsterker egentlig bare inntrykket om hvor viktig bedriftene har vært og er for byens innbyggere. Allerede i inngangspartiet møter du et imponerende skue i gulvklokken “Astronomic Clock” laget av Hermann Goertz og ferdigstilt i 1925. Laget over en periode på 30 år, ved bruk av 1756 deler, viser den (i tillegg til tiden) solopp- og nedgang, månefase, stjernehimmelen over den nordlige halvkule og justering for skuddår bare for å nevne noe.

Med en rik historie som strekker seg fra tidlig 1800-tall og fremover, er det naturlig at datidens lommeur og også veggur/gulvur blir viet mye oppmerksomhet. Museet er moderne og innbydende bygd opp, samtidig som man ikke har gått i fellen mange gjør med å kun stille ut plansjer med informasjon fremfor faktiske gjenstander. Her kommer du tett på begge deler. Man samlet både verktøy, maskiner og tradisjonelt utstyr, så vel som ferdige enkeltdeler og komplette klokker.

Ved å gå på museet får nok mange en enda større respekt for det arbeidet som gjøres for å bygge en mekanisk klokke. Ikke minst får man en større forståelse for hvor intrikat arbeid dette er, hvor små delene er og hvor imponerende det er hva man klarte ved bruk av langt mindre maskinelle hjelpemidler enn man har i dag. Her finner man alt fra rent funksjonelle klokker til lommeur som har vært eid av adelige og fyrster, utført i de edleste metaller og gjerne utsmykket for hånd av gravør.

Første del av museet er således sterkt fokusert på lommeurene, gjerne med sine rikt utsmykkede kasser. Videre ser man utviklingen av klokker som navigasjonsutstyr for sjøfart, både sivilt og militært. Begge verdenskrigene er omhandlet og viser også utviklingen som var nødvendig for militære styrker. Her har museet også lagt opp til en god progresjon som viser lommeurets spede begynnelse som armbåndsur, kanskje spesielt myntet på piloter som trengte et verktøy for navigering og tidtaking fra tidlig på 1900-tallet.

Med fremveksten av armbåndsur utover 1900-tallet, da kanskje spesielt i tiden etter første verdenskrig, fikk produsentene nye utfordringer når urverk skulle minskes og tilpasses håndledd fremfor lommer. Med den nevnte overtakelsen av alle urmakerbedriftene i tiden etter andre verdenskrig, er klokkene som kom ut av Glashütte i årene fra 1945-1989 derfor av en langt mer funksjonell art enn de tidligere intrikate “kunstverkene”. Delen som omhandler armbåndsur er derfor langt mindre i areal enn resten av museet, selv om man har laget en utstilling av de mer moderne klokkene helt til slutt. Her har man benyttet mer interaktive virkemidler, som fungerer godt til å vise hvordan dagens Glashütte-produsenter kombinerer solide håndverktradisjoner med moderne muligheter.

Om du har interesse for mekaniske urverk og håndverk er museet utvilsomt verdt et besøk. Hovedfokuset ligger som nevnt på den rike historien rundt produksjon av lommeur, men også de med interesse for armbåndsur vil trolig finne stor glede i museets utstilling. Inngangsprisen er rundt femti norske kroner og er vel verdt pengene. Byens plassering og størrelse tilsier at de fleste som tar turen innom som turister, nok har en viss interesse for nettopp klokker, for byen har ellers lite annet å by på.

A. Lange & Söhne i Glashütte
Like ved togstasjonen ligger den gamle ærverdige bygningen som en gang var hovedsetet for Ferdinand Adolph Lange, da både hans familie og hans arbeidere. I 2001 kjøpte selskapet tilbake bygningen, som nå fungerer som et hovedkvarter og mottakelsested for inviterte gjester.

Ulikt noen av de andre selskapene i byen, har ikke A. Lange & Söhne åpent for gjester uten avtale, verken i hovedbygningen eller på fabrikken. Det finnes ikke noe eget utstillingslokale eller lokal forhandler, så et besøk innenfor veggene må eventuelt avtales på forhånd.

Beliggende kun noen hundre meter fra de nye fabrikklokalene, er den historiske koblingen ganske åpenbar og svært viktig for selskapet selv. Lokalene som benyttes til presentasjoner og mottakelser er på samme sted som Ferdinand Adolph Lange og hans familie hadde sin stue og spisestue, så nærheten til selskapets historiske røtter er reell.

Bygningen benyttes som nevnt som administrasjons- og representasjonslokale og er, sammen med fabrikken, selskapets hjem i Glashütte. Her har de, naturlig nok, en imponerende samling av klokker fra kolleksjonen å vise frem, og som jeg var heldig nok til å kunne studere nærmere. Som så mange andre klokker er det virkelig noe eget å studere og prøve de i levende live fremfor å studere de på en PC-skjerm eller i et magasin. Dybden i skiven og urverket, glansen i metallet og detaljrikdommen lar seg nesten umulig formidle på bilder. Hos produsenter som A. Lange & Söhne er dette spesielt tydelig, ettersom dette er klokker som streber etter å være i absolutt verdensklasse. Dette gjør også fallhøyden tilsvarende stor når man skal ta turen inn hvor disse faktisk produseres og bearbeides, så det var ikke uten en viss spenning jeg tok turen til Langes fabrikklokaler (manufacture).

Vi tar turen til A. Lange & Söhnes fabrikk – Del 3 »»

Deler av utgiftene til reise og opphold ble dekket av A. Lange & Söhne. Alt innhold i artiklene er forfatterens egne meninger.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.