Del 3: Dresden, Glashütte og A. Lange & Söhne

Når vi snakker om urmakeri og klokkekunst, er det nok først og fremst mange av de sveitsiske produsentene man raskt vil dreie tankene mot. Men i nabolandet Tyskland, nærmere bestemt i Dresden og den lille byen Glashütte i Sachsen, produseres det klokker som med rette omtales som ypperste «haute horlogerie». Vi fikk lov til å besøke den kanskje mest anerkjente av de alle, A. Lange & Söhne.

Etter å ha besøkt Dresden i del 1 av artikkelserien og Glashütte & Deutsches Uhrenmuseum i del 2, var turen kommet til det som for meg personlig var høydepunktet på reisen, nemlig fabrikken til A. Lange & Söhne. Det er ingen hemmelighet at jeg har svært stor respekt og fascinasjon for det merket har oppnådd og produsert siden reetableringen i 1990. Det er derfor alltid med en grad av spenning man får komme innenfor veggene å se på produksjonen, med tilhørende fallhøyde ettersom forventningene mine var ganske var skyhøye før besøket.

A. Lange & Söhne – Manufacture Glashütte
I den sørlige delen av småbyen finner du fabrikklokalene til A. Lange & Söhne. Bygningsmassen består av flere bygg, alle hvite, som huser alle avdelingene hvor klokker og urverk utvikles, settes sammen, testes og ferdigstilles. På bildet over ses hele området, hvor den nyeste (og største) fabrikkbygningen ligger helt mot venstre.

Annonse

Da jeg ankom fabrikkens lobby er en byste av Ferdinand A. Lange noe av det første som møter deg. I tillegg har man utstilt en forstørret utgave av det imponerende urverket som brukes i selskapets Datograph. Produsert for å vises frem på klokkemessen Baselworld da Datographen først ble presentert i 1999, som det første “in-house” kronografurverket utviklet av noe selskap på mange tiår. En bragd som ble lagt ettertrykkelig merke til i hele klokkeverdenen, inkludert hos de største sveitsiske merkene.

Etter at besøkskort var delt ut var det dessverre tid for å legge fra seg kamera, så i denne delen av artikkelen må vi støtte oss på de offisielle bildene fra innsiden av fabrikken. Forståelig nok ettersom Lange lar deg komme helt tett på arbeiderne og metodene som brukes, samtidig som det frigjør kapasitet til å bare nyte omvisningen.

Finish
Om man tar en titt på det forstørrede urverket i bildene over, får man kanskje en litt bedre forståelse for hvor mye som gjøres når det kommer til “finish” på et urverk fra Lange. Avdelingen hvor dette utføres var også første stopp på omvisningen under mitt besøk.

Hos Lange har man en filosofi om at alle urverk, fra de som sitter i de “billigste” klokkene til de dyreste, lages med samme grad av kvalitet på finish. Dette er ganske unikt og gjør at du kan forvente deg samme kvalitet i håndverket uansett hvilken modell du måtte ønske å kjøpe. Det som skiller de fra hverandre er rett og slett “komplikasjoner” (funksjoner) og ikke hvilken kvalitet på arbeidet du kan forvente.

I arbeidssalene sitter en rekke personer og arbeider nitidig med forskjellige typer polering & sliping, herunder “Perlage”, “Glashütte ribbing” og “Chamfering”. Med mindre man har inngående kunnskap om dette, trenger man nok en egen plansje for å forstå alle de forskjellige typene håndarbeid som utføres på et slikt urverk. Hver arbeider sitter med forskjellige typer verktøy for å utføre nettopp sin oppgave, og med nøye utarbeidede arbeidsinstrukser for den spesifikke delen. Dette er alt fra vanlig polering av broer eller deler i urverket som kan ta 10-15 minutter pr. del, til “black polish” av buret til en tourbillon som kan ta flere dager å få helt perfekt.

Selv om man er klar over hvor små enkelte deler i et mekanisk urverk er, får man en enda større forståelse for presisjonen når man står side og side med arbeiderne på denne måten. Slike detaljer er ikke alltid viktige for urverkets yteevne, men for den visuelle og estetiske standarden Lange setter til sine klokker. Mange av delene vil faktisk aldri være synlige for andre enn de som monterer klokkene, eller når de tas fra hverandre på service, uten at det tas noen snarveier av den grunn. På enkelte modeller vil du ha mer innsyn til verket enn andre, og noen av disse er etter min mening som rene kunstverk å regne.

Det negative med at Lange ikke har noen åpne omvisninger i sine lokaler er jo selvsagt at det blir utilgjengelig for mange. Det positive er hvor nært du får komme når man først får en avtale. Her står vi helt oppå arbeidsbenken mens arbeiderne tar en pause i arbeidet for å vise og forklare. En av de ansatte arbeider med “fusée-and-chain” som best kan beskrives som et kjede, nærmest som du finner på trøsykkelen, i ultraminiatyr. Jeg må frem med forstørrelsesglasset for å i det hele tatt se formen på delene som settes sammen, og som til slutt danner et fullt kjede i noen av de mer avanserte klokkene fra Lange. Her er toleransegrensene for arbeidet som gjøres på et nærmest latterlig nivå, som gjør at det kreves massiv trening før man kan sies å mestre slike oppgaver fullt ut.

Det som overrasker meg positivt er den tydelige stoltheten og vennligheten hos de ansatte. Selv om vi kommer “busende” inn og forstyrrer de i arbeidet, møter vi kun personer som gjerne deler og viser hva de gjør. De svarer på alt vi har av spørsmål og humøret virker å være oppriktig godt både ovenfor oss og innad blant de ansatte, selv om mange sitter i dyp konsentrasjon. Ikke det at jeg forventet meg en avvisende holdning, men graden av interesse for å vise og forklare er likevel over hva jeg hadde forventet. Man får heller ikke følelsen av noe innlært eller påtatt høflighet, men en stolthet over arbeidet de gjør.

Studerer man bildet av det ferdigsammensatte urverket ovenfor litt nøye, vil man se flere av de ulike teknikkene som benyttes for å få frem de ulike detaljene eller særegenhetene. Her ser man en rekke ulike poleringsmetoder som hver for seg er med å danne den helt særegne helheten. Dette inkluderer en rekke ulike måter å polere på, herunder perfekte 45-graders vinkler som kan være spesielt krevende. Når man kjenner til mengden håndarbeid som går inn i hver enkelt del blir det, i det minste for meg, enda mer fascinerende.

Gravering
Omvisningen går videre og inn til de som arbeider med graveringsarbeidet hos Lange. Rommet er nesten litt mørkt og dempet, men med ganske kraftige arbeidslys over benkene hos de ganske få som arbeider med dette denne dagen. En av damene sitter og arbeider med det som har blitt en av de virkelige signaturelementene til Lange, nemlig den graverte balansekloben som er synlig på nærmest alle klokkene om du ser inn gjennom safirglasset på baksiden.

At man, for hånd, klarer å gravere noe som helst mønster på en slik balanseklobe er for meg nærmest uforståelig. Men gravørene fører verktøyet med stødig hånd og lager mønster som rett og slett er nydelige. På veggen i bakgrunnen henger eksempler på graveringer utført av et par håndfull forskjellige gravører. Her ser man særegenhetene og stilen til de forskjellige, og muligheten for å se hvilken gravør som har gravert nettopp din klokke sies å være fullt mulig for de ansatte. Bruken av litt forskjellige verktøy, egenart og dybde i graveringen er noen av særegenheter som skiller en gravørs arbeid fra en annen. Her finnes også eksempler på klokker hvor man har tatt graveringen enda noen steg videre, med gravering av baklokk, urkasser eller annet.

Høyteknologi
Selv om svært mye ferdigstilles og bearbeides for hånd, benyttes det selvsagt en del høyteknologiske maskiner for den initielle produksjonen av deler til urverk og klokker. Turen går videre fra gravørene og til det som trolig er en av verdens reneste og mest plettfrie maskinhaller. Her skjæres det ut deler av ulike metaller og materialer som senere blir deler til urverket.

Her er det maskiner hvor toleransegrensene er på nivåer langt under et hårstrå og som sikrer det beste utgangspunktet for arbeidet som gjøres med polering, finish og finjustering senere i produksjonen. Vi ser at en maskin arbeider med tre-kvartsplaten som brukes i flere av Langes urverk og som senere skal dekoreres med “Glashütte ribbing”.

Lange produserer svært mye av det som brukes i klokkene i sine egne lokaler og på mange måter ser man her hvordan bruken av moderne maskiner og håndarbeid kombineres for å gi meget vellykkede sluttresultater innen det som må sies å være urmakeri og klokkekunst på øverste hylle.

Vi fortsetter turen på A. Lange & Söhnes fabrikk – Del 4 »»

Offisielle bilder i denne artikkelen er Copyright – Lange Uhren GmbH

Deler av utgiftene til reise og opphold ble dekket av A. Lange & Söhne. Alt innhold i artiklene er forfatterens egne meninger.

Grunnlegger og redaktør av Horae.no! Lidenskapelig interessert i armbåndsur og håndverket som ligger bak produksjonen av disse. Skriver nyheter, omtaler og kommer med sine meninger og innspill med hovedfokus på det norske klokkemiljøet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.