Hands On: A. Lange & Söhne Zeitwerk Date

Selv om feiringen av 25-årsjubileet til Lange 1 hadde hovedfokuset hos A. Lange & Söhne på årets SIHH, var det en annen modell som også feiret jubileum, nemlig deres svært karakteristiske Zeitwerk. En klokke som er ulikt det meste annet, og som er en slags fusjon mellom klassisk klokkemakeri og moderne tidsvisning. Vi tok en nærmere titt på modellen som markerte 10-årsdagen – Zeitwerk Date.

Zeitwerk er en klokkeserie som er ulik det meste annet. En klokke hvor man kombinerer en «digital» tidsvisning med en mekanisk klokke, og som derfor får et utseende ulikt nesten alt annet i markedet. Ved hjelp av to vinduer, og i alt tre roterende hjul med tall, viser man klokkeslettet til bæreren av klokken. En teknisk komplisert affære – ettersom minst ett, og mange ganger flere av hjulene, må roteres hvert eneste minutt, med den store (og varierende) kraften fra urverket det krever. De med en viss innsikt i mekanisk urmakeri vil nok raskt anerkjenne vanskeligheten av å produsere noe slikt, og Lange har finjustert og raffinert sin Zeitwerk siden introduksjonen, og nå tar de den enda et steg videre med innlemmelsen av dato.

De som kjenner til klokkene fra A. Lange & Söhne er også kjent med deres karakteristiske «outsize» datovisning. En kombinasjon av to roterende overlappende hjul som sammen gir deg et datovindu langt større enn man vanligvis ser på armbåndsur, og en funksjon flere andre merker har kommet med egne varianter av. Ser man på Zeitwerk vil det imidlertid raskt bli klart at «datovinduene» allerede er oppbrukt for å vise tiden, og ytterligere vinduer ville raskt avspore hele modellen og dens unike utseende. Lange valgte derfor å legge på en ring av safirglass langs ytterkanten, hvor en rød markør synes gjennom tallene og dermed indikerer dagens dato.

A. Lange & Söhne Zeitwerk Date
Vi har allerede omtalt denne klokken da den ble sluppet fra selskapet på åpningsdagen av SIHH, men det var før vi hadde fått sett den selv. Men for å gjenta litt fra artikkelen, så har altså Zeitwerk Date vokst litt i størrelse om man sammenligner med standardmodellen med en diameter på 44.2 kontra 41.9 millimeter. Den går imidlertid litt ned i høyden, fra 12.6 til 12.3 millimeter. Urkassen er utført i hvitt gull og det er safirglass på begge sider, noe som sikrer innsyn til det helt spesielle og svært vakre Lange L043.8, som trekkes manuelt for hånd. Her har selskapet gjort en del forbedringer, og gangreserven er økt til hele 70 timer, noe som er en ganske betydelig økning og ganske imponerende når man vet hvor mye kraft som benyttes hvert minutt.

På armen er det liten tvil om at dette er en stor klokke. 44.2 millimeter er betydelig, men likevel bærer den overraskende greit, trolig påvirket av en relativt lav høyde. Den er nok et hakk eller to for stor for det jeg normalt finner naturlig, men det er akkurat som om den virker litt mindre på grunn av at den mørke grå skiven ikke strekker seg helt ut til ytterkanten? Nevnte mørkegrå skive finner jeg bare helt slående flott og kler modellen vanvittig bra. Jeg har enda til gode å se en grå skive fra nettopp Lange som ikke ser flott ut, så det er sånn sett ingen overraskelse, men det er morsomt å se hvor godt det fungerer på denne modellen. Den mørke gråfargen brytes opp av børstede elementer, samt datoringen som ligger rundt. Skiven er utvilsomt innholdsrik, med sekundviser i egen underskive nederst, og gangreserveindikatoren i en egen halvsirkel på toppen. Små røde elementer bryter opp det helgrå utseendet.

Snur man klokken rundt finner man det oppgraderte L043.8. Og det er intet annet enn teknisk og estetisk vidunderlig å studere. Det er utvilsomt Lange, men oppbyggingen gjør at det egentlig ikke ligner mye annet fra selskapet (med unntak av sine søsken i samme familie). En haug med forskjellige finisjeringsteknikker blandes sammen og det er en nytelse å beskue. Se bare på den herlige «sneglehus»-effekten på tannhjulene som ligger på oversiden av trekvartsplaten, de blånerte skruene og ja, alt..

I tillegg til økt gangreserve har man valgt å inkludere egne knapper for enklere stilling av tid og dato, hvor førstnevnte før har kunnet være litt tidkrevende på Zeitwerk. Disse er laget slik at de ikke «aktiveres» før de slippes ut igjen, for å sikre at urverket ikke skades av at brukeren trykker for hardt. Datofunksjonen er forøvrig sømløst integrert, slik at denne kan stilles fremover og bakover, også her uten fare for skade på urverket.

Noen lange (pun intended) avsluttende tanker..
Den tyske klokkeprodusenten A. Lange & Söhne rager langt der oppe på listen over favorittprodusenter for undertegnede. Herlige kreasjoner av ypperste kvalitet, som i tillegg utfordrer grensene av hva man kan forvente å finne i mekaniske urverk. At produsenten også fokuserer nærmest utelukkende på nettopp klokkene i markedsføringen er også noe jeg verdsetter, i en verden hvor mange produsenter nærmest skjuler produktene bak båter, biler eller andre distraherende elementer – og som i det minste får meg til å stille spørsmål rundt kvaliteten og originaliteten i lanseringene.

Men, selv om Lange er høyt oppe på min personlige favorittliste, har Zeitwerk-modellen aldri appellert skikkelig til meg. Den har liksom aldri vært et alternativ eller en klokke jeg har hatt noe ønske om å eie, selv om jeg har latt meg imponere over det tekniske og mekaniske aspektet med den. Visuelt har den blitt for spesiell og sær til at jeg har likt den. Er det imidlertid noe jeg har lært meg er det at smak, også innen klokker, har en lei tendens til å endre seg over tid. Det jeg trodde var verdens kuleste klokke for 10 år siden, ville jeg nesten ikke gått med i dag. Og som med god ost og vin har klokker også en tendens til å bli bedre over tid – og det er så absolutt tilfellet med meg og Zeitwerk også. Heldigvis er jeg ikke alene, for et småsjokkert entusiastmiljø og pressekorps var ikke nådige da første utgave Zeitwerk så dagens lys i 2009. Et feilsteg og fiasko fra den stolte tyske produsenten var det mange som sa da, men så feil kan man altså ta. Nå, 10 år senere, er familien populær som aldri før og utvidet med flere ulike varianter.

Sånn sett finner jeg litt trøst i at jeg ikke er helt alene med å gå fra å mislike Zeitwerk til å føle en underlig tiltrekning. Under årets SIHH fant jeg meg selv sittende ved siden av danske Kristian Haagen, forfatter av flere klokkebøker og en markant og kunnskapsrik skikkelse i klokkemiljøet, under en sammenkomst hos Lange. Han var én av de som på pressekonferansen i 2009 var overbevist om at dette var et feilskjær. Men på armen hans? Jo, nettopp en Lange Zeitwerk av første generasjon. En klokke han selv omtalte som «øjebæ» og «en stor og højrød bums» da den ble lansert, og som han nå altså finner å være blant de klokkene han selv verdsetter mest i samlingen sin. Og han er langt fra alene om å ha endret mening om den spesielle klokken, for pipen har fått en annen lyd i 2019 kontra 2009. Nå virker det som om alle er enige i at Zeitwerk har en viktig plass i Langes kolleksjon.

Og dette «lille lyset» har smått som sen blitt tent også hos meg de siste årene, og slo for alvor ut i full blomst under årets messe. Først da jeg fikk prøve nykommeren Zeitwerk Date på armen, og dernest når jeg fikk studert øvrige varianter i kolleksjonen enda nærmere enn jeg har tidligere. Plutselig finner også jeg Zeitwerk som en av de kuleste kreasjonene i katalogen, og Zeitwerk Date er en helt nydelig kandidat. Hadde jeg hatt råd ville jeg lett innlemmet en Zeitwerk i samlingen, og da hadde kampen stått mellom den vanlige og denne. Hvem som hadde vunnet er jeg litt usikker på, for de er dritkule begge to.

Mer informasjon om A. Lange & Söhne Zeitwerk på de offisielle nettsidene!

Jørgen Erdahl

Grunnlegger og redaktør av Horae.no! Lidenskapelig interessert i armbåndsur og håndverket som ligger bak. Mangeårig klokkeentusiast, samler, jurymedlem i Watchstars og tidligere skribent for flere nettsider i kategorien livsstil og reise. Skriver nyheter, omtaler og kommer med sine meninger og innspill, med hovedfokus på det norske klokkemiljøet.