Det siste året har vi skrevet en rekke artikler om utviklingen i det norske klokkemarkedet, da spesielt med fokus på Rolex’ økte krav til sine utsalgssteder, med tilhørende bortfall av Urmaker Askeland Kristiansand, Urmaker Jørgensen i Tromsø og Saastad Ur i Porsgrunn som autoriserte forhandlere. Hva er planen, hensikten og virkningen? Har markedssituasjonen, herunder gråmarkedet, endret seg i Norge?
I artikkelen om nye krav til forhandlerne har vi allerede skrevet en del om helhetsopplevelsen Rolex krever og forventer at man finner hos sin lokale butikk i tiden som kommer. Dette inkluderer egne seksjoner (shop in shop) hvor man blir tatt med inn i Rolex’ eget «univers», uten forstyrrelser fra andre merkevarer eller produsenter. Vi erfarer også at gigantprodusenten har gjort seg noen nøye vurderinger rundt hvilken kompetanse og kvalitet som leveres på service og vedlikehold, når de over de siste årene har valgt å fjerne en rekke forhandlere, verden rundt.
Et annet krav, som vi ikke har skrevet utfyllende om tidligere, er misnøyen med «postordresalg». Dette er, etter hva vi erfarer, noe Rolex ikke ønsker for sine produkter, men som ikke har vært «håndhevet» like strengt tidligere som nå. Flere forhandlere vi har snakket med forteller at Rolex den siste tiden har trukket frem dette i sterkere grad enn tidligere, nærmest som en «vennlig» påminnelse om hva de forventer. Her hjemme i Norge er det ingen tvil om at enkelte forhandlere, kanskje spesielt utenfor hovedstaden, har solgt mye klokker via telefon og e-post, til folk bosatt i hele vårt langstrakte rike. Dette har nok vært viktig for begge parter, da både kjøpere og butikker kan befinne seg i sparsomt befolkede områder.
Hensikt?
Hva er så hensikten med denne policyen? Vel, den er nok litt sammensatt og en del av langtidsplanen som Rolex har lagt for sin markedsstrategi. Selvsagt henger dette sammen med nevnte krav til «kjøperens opplevelse», men dette er trolig også et forsøk på å få bukt med «gråmarkedshandelen» som virkelig har fått vind i seilene de siste 3-4 årene. Etter hva vi forstår, mener Rolex at forhandlerne lettere vil kunne selge klokkene til «ønskede» kunder ved at man trekker disse helt inn i butikken, fremfor å sende klokken med Posten. Ved at man skaper et personlig kundeforhold, tror man at forhandlerne enklere vil kunne «sjalte» ut gråmarkeds(for)handlere og personer som kun ønsker å selge klokkene videre med (stor) profitt, gjerne umiddelbart etter innkjøp.
Som et sidespor: Den negative effekten, kanskje spesielt i et såpass langstrakt land som Norge, er det er stadig lengre til «din» nærmeste autoriserte forhandler. Mange vil ha store problemer med å skape et kundeforhold til en butikk som ligger mange titalls, eller hundretalls mil unna. Samtidig vil kanskje også butikkene som ligger lengst fra sterkt befolkede områder ha problemer med å få solgt nok av de mindre populære modellene enn før? For problemet vil neppe være å bli kvitt de modellene som har mest etterspørsel. Her flyr folk inn fra fjern og nær, glade for å i det hele tatt få muligheten til å kjøpe disse til veiledende pris..
Effekt?
Så til tusenkronersspørsmålet? Lykkes man i sin taktikk? Selvsagt et nærmest umulig spørsmål å svare på, kanskje spesielt så kort tid etter at denne «forhandlerreformen» har funnet sted, men noen litt interessante observasjoner har man likevel gjort seg.
For det første; min personlige oppfatning (uten at jeg kan underbygge det med statistisk materiale) er at det tilbys (på annenhåndsmarkedet) mindre av de aller mest ettertraktede modellene nå enn for 1/2 – 1 år siden. Dette inkluderer nyeste GMT-Master II «Pepsi», nye versjoner av Daytona, Sky-Dweller og Sea-Dweller for å nevne noen. Jeg vet med sikkerhet at norske forhandlere har fått «ganske bra» leveranser de siste månedene, og at det er solgt en anseelig mengde av de nevnte klokkene her hjemme siden de forskjellige ble lansert. Med tanke på at det stadig øker med antall klokker i omløp, er dette litt spesielt å observere denne nedgangen i «tilbud», og jeg tror det kan være flere årsaker til dette.
– Én medvirkende årsak er trolig de nye retningslinjene som stort sett alle butikker nå forholder seg til, nemlig ingen bruk av tradisjonelle ventelister. Butikkene har innført ulike ordninger, men at gode og seriøse kunder/samlere prioriteres er nok ingen overraskelse eller hemmelighet. Dette er kunder som i langt større grad beholder klokkene selv, og som derfor ikke blir tilbudt for salg, i det minste den første tiden. Dette vil isåfall være helt i tråd med det Rolex sentralt også ønsker, uten at jeg tror det er den eneste forklaringen.
– Investering er nok en annen årsak til at vi ser mindre salg av disse. Mange har skjønt at tilgangen på de mest populære modellene er vanskeligere enn noensinne, og velger derfor å beholde de ettertraktede modellene selv som en sikker investering. Har man råd til å sitte på disse, vil man uansett få pengene tilbake (og vel så det) også om 5 eller 10 år. De som har fått «lov» å kjøpe klokkene til pålydende er nok også bekymret for at forhandleren skal oppdage at du solgte «drømmeklokken» uken etter at du endelig hadde fått kjøpt den.
– I forlengelsen av siste setning i forrige punkt er det nok også slik at noe mer av handelen foregår i litt mer «skjulte omgivelser». De største «flipperne» opplever nok stadig mer negativt fokus, kanskje spesielt fra bransjen selv, men også fra entusiastmiljøet, med det resultatet at mange ikke ønsker å publisere salgsannonser offentlig. Jeg tror at mer og mer salg av de aller mest etterspurte modellene foregår mellom bekjente eller direkte til personer som f.eks. har publisert «ønskes kjøpt»-annonser. På denne måten får man mindre publisitet rundt seg selv som «invistor», som nærmest har blitt som parasitter å regne på entusiastforumene rundt omkring.
Uansett hensikt og effekt; etterspørselen etter sportsmodeller fra Rolex vil neppe avta med det første, og vi forventer flere høydepunkter når årets Baselworld åpner dørene. Du kan lese denne artikkelen hvor vi spår litt rundt hva vi kanskje kan forvente oss!
Grunnlegger og redaktør av Horae.no! Lidenskapelig interessert i armbåndsur og håndverket som ligger bak. Mangeårig klokkeentusiast, samler, jurymedlem i Watchstars og tidligere skribent for flere nettsider i kategorien livsstil og reise. Skriver nyheter, omtaler og kommer med sine meninger og innspill, med hovedfokus på det norske klokkemiljøet.
