Tilbakeblikk: Oslo Watch Fair 2019

Fredag 1. & Lørdag 2. november gikk Oslo Watch Fair av stabelen i Skur 13 på Tjuvholmen – to dager spekket med horologiske godbiter fra øverste hylle. Vi var selvsagt innom og her er noen tanker og tilbakeblikk fra det som utvilsomt er den beste klokkemessen arrangert på norsk jord noensinne!

Blancpain Barracuda / Rolex Explorer Exhibition / Breitling

Som skrevet før var årets utgave av messen flyttet noen hundre meter fra 2017 og Skur 13 viste seg å være et meget egnet alternativ, og som vi allerede har publisert litt bilder fra i vår «Sniktitt»-artikkel. Hallen, som til daglig fungerer som aktivitetshall for alt fra skateboard til frisbee, ga helt nye dimensjoner til hva man hadde plass og mulighet for å få til. Arrangøren Urmaker Bjerke hadde gjort seg flid med oppsettet og spesiallaget interiør som dannet en stor «firkantet ramme», med merkene plassert og presentert i hver sin stand. I midten hadde Rolex med seg sin Explorer-utstilling, samt et svært akseptabelt utvalg klokker fra årets lanseringer, herunder populære utgaver som GMT-Master II i hvitt gull med meteoritt-skive. Mange av disse var uten fungerende urverk, uten at det burde ha noe å si på hvordan klokken oppleves på armen i en slik setting.

Oslo Watch Fair 2019 ga oss langt flere utstillende merker enn sist. Dette skyldes nok først og fremst en lengre planleggingstid som gjorde det logistikkmessig mulig for blant annet Tudor & Blancpain å delta, mens A. Lange & Söhnes inntreden ble en naturlig konsekvens av at Bjerke nylig ble offisiell forhandler. Merker som Cartier og Patek Philippe glimret dessverre også denne gangen med sitt fravær, og etter hva vi erfarer har med intern policy hos merkene internasjonalt å gjøre. Ønsker man en titt på sistnevntes særdeles ettertraktede kreasjoner må man nok holde øynene åpne for eventuelle spesialarrangementer, slik vi så hos Urmaker Bjerke i oktober i fjor.

For å kunne ta mot enda flere besøkende og gjester var årets utgave utvidet til å strekke seg over fredag og lørdag, med i alt fem ulike tidsrom man kunne kjøpe billett. I følge Joakim Bjerke ga det rom for å sette ambisiøse mål for antallet besøkende og man regnet med at opp mot 2000 personer ville ta turen ila. dagene arrangementet varte. De ulike tidsrommene var av litt ulik varighet, mellom to og tre timer. Skal man sette fingeren på noe i den sammenheng må det være at to (og for mange også tre) timer nok er litt i underkant for å finne tid til å få med seg alt av interessante klokker.

Utstillere
De fleste av utstillerne hadde satt opp en stand som egentlig minner mye om det man finner på mange av de store internasjonale messene. Man forsøker å ta de besøkende med inn i merkets verden, og dette lyktes langt bedre enn forrige gang ettersom man har mer boltreplass. Her viser de frem sine særegenheter, gjerne krydret med bilder, møbler og elementer som viser litt av merkets identitet og hva som skiller nettopp de fra alle de andre.

Som ved forrige Oslo Watch Fair var det mange representanter fra merkene som var tilstede for å svare på spørsmål, men denne gangen var det nok både flere og til dels enda mer kunnskapsrike personer som hadde tatt turen. Å få personer med masse fagkompetanse på slike arrangementer er verdifullt, og jeg lærte masse og det tror jeg også mange andre gjorde!

Personlig syns jeg alle merkene leverte til absolutt ståkarakter og med masse litt spesielle godbiter man ikke ser hver dag, innimellom de mer tilgjengelige nyhetene fra hver produsent. I tillegg til allerede nevnte Rolex hadde Bulgari med seg verdensrekord på verdensrekord, totalt fem i antallet, og er man interessert i horologi kan man rett og slett ikke annet enn å la seg imponere over klokkene i Octo Finissimo-serien. Verdens tynneste tourbillon og verdens tynneste minute repeater for å nevne et par av klokkene man kunne prøve på armen. Det er ikke dagligdags noe sted i verden!

Hublot hadde dratt med seg masse forskjellig i sin stilige og intime stand, herunder én utgave av den nye Classic Fusion Ferrari, mens TAG Heuer blant annet dro med seg en profesjonell Formel 1-simulator og den helt nye Carrera Tourbillon Nordic Edition. Tudor hadde på ingen måte den mest spennende utsmykkingen på sin stand, men utvalget nyheter fra katalogen var likevel helt som det skulle være, og når også disse opplever lange ventetider var det nok mange som kunne se og prøve disse for første gang. Spesielt Tudor Black Bay Chrono S&G virket populær.

Longines hadde en imponerende samling fra Heritage-serien, i tillegg til flere utgaver av den populære HydroConquest, mens Breitling kjørte på med nye klokker rettet som klassisk luftfart. Den flotteste av de alle i så henseende, Breitling Navitimer Ref. 806 1959 Re-Edition, var også med og om du ikke fikk den med deg gikk du absolutt glipp av noe! Montblanc på sin side hadde dekorert flott med fokus på arven etter Minerva, og merket har for alvor vist urmakerimuskler de seneste årene, kanskje spesielt med 1858-serien, herunder Split Second Chronograph.

Hos Omega var det naturlig nok 50-årsjubileet for månelandingen som stjal mye av fokuset, men flust av årets nyheter også utover Speedmaster-serien var tilgjengelig for prøving. Blant disse flere utgaver av Seamaster Diver 300M Chronograph. Blancpain kjørte på med masse herlige Fifty Fathoms, herunder Barracuda og Air Command, som jeg syns er helt fantastiske begge to. På siden fikk de selskap av alltid like elegante Breguet med noen herlige klokker, hvor en del av de bare oser klassisk urmakeri. Vacheron Constantin kunne skilte med masse fra FiftySix-serien, men også den nydelige “Historiques Cornes de Vache 1955” i stål!

IWC på sin side fokuserte på sin «Silver Spitfire»-kampanje og hadde med flust av nyheter fra Pilot Watch-serien, mens Jaeger-LeCoultres Polaris Date “Blue Double Gradient” LE var en favoritt hos mange. Produsenten fra Vallée de Joux hadde også med seg masse andre godbiter, som Master Ultra Thin Perpetual og ikke minst Master Grande Tradition Tourbillon Cylindrique. Igjen, horologi helt nært øverste hylle. Hos Panerai er det Submersible-serien som har stjålet nær sagt alt fokus i år, så utsmykking med blekksprutarmer virket helt på sin plass, og utvalget klokker for testing var også mer enn godkjent. Blant annet var det mulig å se en ny Carbotech-utgave med blå markeringer.

A. Lange & Söhnes stand var nok ikke forberedt i like stor grad som mange av de andre, ettersom merket nylig ble en del av Bjerkes sortiment. Men selv om dekoreringen kanskje var litt laber kan man ikke si det samme om klokkene. Det var nok viktig for den tyske produsenten å vise seg litt frem, for her fant man både Zeitwerk Date, 1815 Chronograph, Datograph Up/Down og Zeitwerk Striking Time for å bare nevne noen helt raske. Dessverre var ikke den kontroversielle nyheten Odysseus med, så de mange interesserte kunne vurdere denne i levende live.

Urmakere og eget «pop-up» verksted
Som i forfjor hadde Urmaker Bjerke tatt med seg både et lite urmakerverksted og urmakere til å bemanne dette til årets messe. Her kunne gjester se og kanskje forstå litt mer av mikromekanikken som befinner seg på innsiden av urkassen, og det kunne gjennomføres både trykktester, polering og justering av gjestenes klokker. Gjennom mange timer tok urmakerne seg tid til hyggelig klokkeprat og også i år virket dette å være et populært innslag.

Avsluttende tanker
Det har vært mye skryt i etterkant av Oslo Watch Fair, og slik jeg tolker det er langt de fleste svært fornøyde med årets arrangement. Om man skal plukke opp noe negativt ser jeg at enkelte kritiserer at utvalget klokker ikke var enda større. Jeg sier ikke at jeg nødvendigvis er uenig, men jeg tror mange ikke forstår hvilket utvalg fantastiske kreasjoner man faktisk fikk presentert under årets messe. Her var det svært mye som ikke er hyllevare i de fleste butikker ikke bare i Norge, men også internasjonalt. I tillegg er det utopi å tenke at merkene skal ta med seg en komplett kolleksjon, og strengt tatt hadde man ikke hatt tid til å skaffe seg oversikt på to-tre timer overhodet om så var tilfelle.

Faktisk vil jeg strekke meg så langt at om jeg som vanlig besøkende måtte velge mellom Oslo Watch Fair og Baselworld / SIHH / Watches & Wonders Geneva, så tror jeg utbyttet hadde vært best her hjemme i vår egen hovedstad. Selvsagt er det enda mer å se på de enorme messene internasjonalt, men du kommer ikke i nærheten så tett på eller får prøve ting på egen arm, i det minste ikke fra de store produsentene. Et eksempel er Rolex GMT-Master II med meteorittskive. Selv med fotoavtale med Rolex under årets Baselworld var det ikke en klokke jeg fikk muligheten å se på nært hold, på grunn av hvor få de faktisk hadde med.

En annen ting som virker å gå igjen er klaging på at det koster penger å komme inn på messen. Det er også et argument jeg føler faller litt på sin egen urimelighet, gitt at man kun har plass til et gitt antall mennesker over de dagene man arrangerer. For å sikre at besøkende har et snev av faktisk klokkeinteresse når man slippes inn til ur i mangemillionerkronerklassen, syns jeg at 250,- er på sin plass for å sikre plass til de som har i det minste en litt genuin interesse. Hadde det vært åpne dører er jeg redd at mange ville hatt helt andre ting å klage på!

Nå sier jeg ikke at alt er perfekt og det er nok ting som kan bli enda bedre, og det er selvsagt alltid flere klokker (og merker) jeg kunne tenkt meg at man hadde hatt å vise frem på årets Oslo Watch Fair. Likevel blir det rart å lete etter feil når man her har klart å arrangere en messe som holder svært høyt internasjonalt nivå, og som  samtidig klarer å beholde masse av intimiteten og klokkegleden. Her møter man andre likesinnede, bekjente fra forumer og facebookgrupper, og jeg er helt sikker på at Oslo Watch Fair har positiv innvirkning på klokkeinteressen her i Norge.

Dette var utvilsomt det mest profesjonelle og innholdsrike klokkearrangementet som noensinne har vært avholdt i Norge. Masse skryt til arrangøren Urmaker Bjerke og utstillerne fra alle merkene. Jeg gleder meg allerede veldig til 2021!